– Regnskap Norge oppfordrer myndighetene fremover til å avstå fra overraskende skatteendringer, sier adm. direktør Rune Aale-Hansen i Regnskap Norge. Foto: Kolonihaven.
Regjeringen har i dag lagt frem «Perspektivmeldingen 2024», og er her opptatt av å legge til rette for et produktivt og innovativt næringsliv. – Det er bra, men vi savner oppmerksomhet om forenkling av administrative byrder for næringslivet. Hittil har myndighetene bare oppnådd en effekt på 3,4 milliarder av målet om 11 milliarder kroner innen utgangen av 2025, sier adm. direktør Rune Aale-Hansen i Regnskap Norge.
Regnskap Norge er enig i at et produktivt og innovativt næringsliv med god konkurranseevne er viktig for verdiskapingen.
– Dette forutsetter blant annet at unødvendige administrative byrder fjernes, og at nye ikke ukritisk innføres, sier Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge.
Myndighetene har som mål å redusere administrative byrder med 11 milliarder kroner i løpet av stortingsperioden, men rapporterer selv så langt å ha forenklet for kun 3,4 milliarder kroner. Dette er bruttotall og senest 1. juli trådte endringer i arbeidsmiljøloven i kraft som Regnskap Norgevi har beregnet kan koste samfunnet opp mot 250 millioner kroner i nye administrative byrder.
Lagt i en skuff
– I meldingen skriver regjeringen at den vil legge til rette for et produktivt og innovativt næringsliv i hele landet, ved å sørge for gode, bærekraftige og forutsigbare rammevilkår og effektiv ressursbruk. Dette er bra og forhåpentligvis er signal om at det er slutt på overrumplende skatteendringer i form av ekstraordinær arbeidsgiveravgift og skatter med tilbakevirkende kraft, sier Regnskap Norge-direktøren:
– Det er samtidig interessant at meldingen trekker frem Skatteutvalgets innstilling. Den er jo ellers som kjent blitt «lagt i en skuff». De siste to årene har næringslivet fått en kraftig skjerping av skattebyrden i form av både økt formuesskatt og selskapsskatt. Dette har bidratt til mindre forutsigbare rammebetingelser og økte kostnader som særlig rammer små og mellomstore bedrifter. Det samme har den varslede innføringen av henholdsvis «monsterskatten» og en historisk streng utflyttingsskatt.
Bredt skatteforlik
– Derfor er det også interessant når vi i perspektivmeldingen kan lese at «de fleste skatter og avgifter innebærer samfunnsøkonomiske kostnader. Kostnadene oppstår når aktørene tilpasser seg annerledes enn de ville gjort uten offentlig inngripen. Et godt utformet skattesystem vil i minst mulig grad påvirke aktørenes tilpasninger, slik at den samfunnsøkonomiske kostnaden ved skattlegging holdes nede. Brede skattegrunnlag gir mulighet til å ha lave skattesatser». I lys av dette oppfordrer Regnskap Norge myndighetene fremover til å avstå fra overraskende skatteendringer. Realiteten er for øvrig at det er mulighet for å fjerne formuesskatt på arbeidende kapital gjennom skatteveksling, bl.a. med noe økt selskapsskatt og fjerning av skjermingsfradraget på aksjer og andeler. Dette bør fortrinnsvis skjer gjennom et bredt skatteforlik.
