Sentralbanken i USA har advart om at det kan bli unormal uro i finansmarkedet rundt nyttår. Normalt pleier finansmarkedene å bli mindre likvide utover i desember, og flere investorer velger å redusere risikoeksponeringen rundt nyttår. Sentralbanken i USA advarer om en ekstra stor usikkerhet i år.
Foranledningen er endringer i hvordan rentemarkedet fungerer i USA, etter mange år med fusjoner og økt regulering. Det førte til en spesiell hendelse tidligere i år, da reporenten den 16. september hoppet til 10 %. Sentralbanken måtte trå til med kriselikviditet for å presse renten ned igjen. Siden norske banker låner mye i USA kan det blir noe smitte inn i Norge. Selv om vi tror det er lite sannsynlig, og Norges Bank ville trådt til for å motvirke en slik effekt, så er det verdt å følge med.
Svakere NOK før nyttår?
Fredag meldte Norges Bank at de vil fortsette å kjøpe norske kroner for 700 millioner hver dag til og med den 13. desember. Merk at når den største enkeltkjøper av norske kroner trekker seg ut av markedet, og de underliggende kapitalstrømmer da trolig vil domineres av aktører som kjøper utenlandsk valuta, så kan vi få en videre kronesvekkelse fra og med 14. desember og frem til nyttår.
De viktigste hendelser å følge med på ute fremover er:
- Get Brexit Done: Den 12. desember er det valg i UK, og det ventes at de konservative vil vinne et tilstrekkelig flertall, slik at de får mandat til å gjennomføre Brexit. En ny avtale må passere det britiske parlamentet før det kan presenteres for EU innen fristen 31. januar. Uten et klart flertall kan det gi ny usikkerhet og uro rundt GBP.
- Stagnasjon i Europa, hva kan gjøres for å stimulere vekst når renten allerede er null? Den nye sentralbanksjefen, Christine Lagarde, oppfordret EU landene til å investere mer og bidra til økt aktivitet i Europa. Data tyder på at svakheten i industrien nå sprer seg til tjenestesektoren. I Tyskland skal bilindustrien kutte 50 000 ansatte. Lagarde oppfordret til økt investeringer i infrastruktur, R&D og utdanning. Utspill fra den franske president Macron om å styrke forsvaret i Europa, kan være en politisk åpning for aksept for økt pengebruk. Det samme gjelder den nye EU-kommisjonens leder, som har oppfordret til omfattende investeringer innen det grønne skiftet. Når UK forlater EU, mister de som ønsker mindre stat, mer marked og mer konkurranse en alliert, noe som kan svekke europeisk vekstkraften ytterligere på sikt. I tillegg må de andre landene dekke opp UKs bidrag til det felles EU-budsjettet, og Tyskland får største regning.
- Regjeringskrise i Tyskland? I helgen var det nyvalg i regjeringskoalisjonspartiet, det sosialdemokratiske partiet. De valgte ny ledelse som har uttrykt ønske om å gå ut av regjering.
- Handelskonflikten mellom USA og Kina og svakere vekst i Kina. Veksten i Kina sakker av, og det har gitt økt pengebruk over statsbudsjettet for å stimulere veksten. Det kan gi positive ringvirkninger til global vekst
