– Situasjonen der ute og behovet her hjemme gjør at vi må styrke Forsvaret nå. Norge skal nå Natos to-prosentmål allerede i år. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er alvorlig. Vi må leve med et farligere og mer uforutsigbart Russland, trolig i lang tid. Mange land rundt oss investerer i et større og sterkere forsvar. Det gjør vi også. Vi skal ta ansvar for vår egen sikkerhet, og vi skal være med å ta ansvar for europeisk sikkerhet, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
I dag gjennomførte statsministeren, finansministeren og forsvarsministeren det siste møtet med partiene på Stortinget før fremleggingen av Langtidsplanen for forsvarssektoren 5. april. Denne regjeringens langtidsplan vil legge rammene for utviklingen i mange år fremover. Planen skal behandles på ordinær måte i Stortinget.
En økt satsing på Forsvaret innebærer også at en større andel av fellesskapets midler vil brukes på forsvar. Derfor vil Regjeringen forslå ekstrabevilgninger i revidert nasjonalbudsjett som gjør at Norge vil nå Natos mål om å bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvarsformål allerede i inneværende år. Alle Natos medlemsland har siden 2014 hatt som ambisjon å bruke to prosent av landets bruttoinntekter på forsvarsformål innen 2024. Nå kommer Norge også inn på lista over land som oppnår dette innen fristen. Frem til nå har planen vært å nå dette målet innen 2026.
– Å skape trygghet for folk i Norge er vår viktigste jobb som regjering. Når verden er urolig så må vi bruke mer av samfunnets samlede ressurser på trygghet, forsvar og nasjonal beredskap. Vi har allerede styrket Forsvaret med 40 prosent siden vi kom i regjering, men nå tar vi enda større grep for å nå to-prosentmålet. Styrkingen skal bidra til å sikre nasjonal kontroll, samtidig som det skal skape arbeidsplasser og aktivitet i hele Norge, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum.
Fra møtet i Stortinget 14. mars 2024. Foto: Marita I. Wangberg / Statsministerens kontor
– Regjeringen har tatt flere grep for å få det Forsvaret vi har til å virke bedre. Vi har fått på plass flere folk, brukt midler på å oppgradere dårlig bygningsmasse og vi har løftet Forsvaret i hvert eneste budsjett. Vi vil snart legge frem en ambisiøs langtidsplan, for et større og bedre forsvar. Vi skal fortsette med å få det vi har til å virke bedre og vi skal investere i en rekke nye kapasiteter, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram.
Regjeringen har hatt jevnlige møter med Stortinget under utarbeidelsen av ny langtidsplan.
– Jeg har i dag takket partiene for møtene, og for at vi har hatt en åpen og god prosess med en konstruktiv tone, sa statsminister Jonas Gahr StöreStøre.NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg lanserte torsdag (14. mars 2024) sin årsrapport for 2023, som dekker alle aspekter av Alliansens arbeid det siste året.
Presenterte årsrapport
NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg la torsdag (14. mars 2024) frem sin årsrapport for 2023, som dekker alle aspekter av Alliansens arbeid det siste året.
Generalsekretæren kunngjorde resultatene av NATOs årlige meningsmåling, som også undersøkte deltakere fra Finland og Sverige for første gang. Stoltenberg sa «dataene er klare. Offentlig støtte til NATO er ekstremt sterk på begge sider av Atlanterhavet. Hvis det ble avholdt en avstemning i dag, ville et overveldende flertall av innbyggerne på tvers av allierte land stemt for NATO.» Han la til «i USA ville bare 13 prosent stemme mot,» og understreket at «over 80% av våre innbyggere mener at Nord-Amerika og Europa må fortsette å jobbe sammen for vår felles sikkerhet.» Han understreket at disse resultatene indikerer at «over hele Alliansen er støtten til NATO fortsatt bunnsolid». I 2023 fortsatte de allierte å gi enestående nivåer av støtte til Ukraina. Stoltenberg sa, «for første gang sendte en rekke allierte også langdistansesystemer, britiske Storm Shadow og franske SCALP-missiler og allierte ble enige om å sende F-16-fly.» Han la til at flere allierte nå har signert bilaterale sikkerhetsavtaler med Ukraina. «Ukrainerne går ikke tom for mot.
Trenger mer ammunisjon
De går tom for ammunisjon… Dette er et kritisk øyeblikk og det ville være en alvorlig, historisk feil å la Putin seire. Vi kan ikke tillate autoritære ledere å få viljen sin ved å bruke makt.» Generalsekretæren ønsket velkommen at 2023 var det niende året på rad med økte investeringer over hele Europa og Canada, som utgjorde «forsvarsutgifter som økte med enestående 11 %». I 2024 fremhevet Stoltenberg at NATO-allierte i Europa vil investere totalt 470 milliarder dollar i forsvar, tilsvarende 2 % av deres samlede BNP for første gang. «I år vil to tredjedeler av allierte oppfylle 2%-målet, opp fra bare tre allierte i 2014.» han sa. Stoltenberg sa at han forventet at de allierte ville ta ytterligere skritt for å støtte Ukraina, for å forsterke og gi ressurser til NATOs forsvar og utdype partnerskap rundt om i verden på NATOs 75-årsjubileumstoppmøte i Washington.
Kontrakter for titlls milliarder
På toppmøtet i Vilnius i 2023 ble de allierte enige om en ny handlingsplan for forsvarsproduksjon for å øke produksjonen, styrke engasjementet med industrien og øke interoperabiliteten. Generalsekretæren fremhevet at «siden den gang har NATO avtalt kontrakter verdt titalls milliarder dollar for ammunisjon og nøkkelkapasiteter.» NATO har også ytterligere utdypet sine relasjoner med partnere i Indo-Stillehavet og EU. På et kritisk tidspunkt for euro-atlantisk sikkerhet understreket generalsekretæren også at Finland ble med i NATO-familien i fjor, og «bare forrige uke ble Sverige den 32. allierte… NATO er nå større og sterkere». Generalsekretæren bemerket også at NATOs Defense Innovation Accelerator for Nord-Atlanteren – DIANA – dobler sitt nettverk av akseleratorer og testsentre. Disse verdensklassestedene på begge sider av Atlanterhavet vil fokusere på å løse forsvars- og sikkerhetsutfordringer, og skjerpe NATOs teknologiske forsprang på områder som spenner fra kunstig intelligens og cyber, til 5G, hypersonic og autonome systemer.
