En fersk analyse fra Regnskap Norge viser at landets små og mellomstore i bedrifter i stor grad foretrekker å bruke regnskapsfører med lokal tilknytning.
– Med tanke på økt digitalisering har det vært interessant å se om det påvirker sentralisering i regnskapsbransjen. Så langt ser det ut til at næringslivet vektlegger nærhet – over 8 av 10 virksomheter velger regnskapsfører som er innenfor en radius av 5 mil. Dette kan også være et bilde på at mange mikrobedrifter foretrekker tjenester fra lokale regnskapsførere, som også gjerne er mindre virksomheter, sier Rune Aale-Hansen adm.dir. i Regnskap Norge.
Regnskap Norge har gjort en fersk analyse for å se på betydningen av lokalisering og reiseavstand når landets SMBere skal velge regnskapsfører.
Det er fremdeles mange bransjer og yrker hvor nærhet til kunden blir ansett som et viktig konkurransefortrinn
– Analysen, der Regnskap Norge har kartlagt ca. 2400 virksomheter, viser at regnskapsbransjen er en av bransjene hvor nærhet til kunden er et viktig konkurransefortrinn. Hele 44 prosent av kundebedriftene er lokalisert innenfor en radius på kun 10 km regnet fra regnskapsforetakets kontorsted, og hele 80 prosent befinner seg innenfor en radius på 50 km. Kun 10 prosent er lokalisert mer enn 100 km unna, forteller Regnskap Norge-direktøren:
– Vi har ingen fasit på hva som anses som akseptabel reiseavstand, men resultatene i analysen forteller oss at antall kunder synker i takt med økt reiseavstand. Det er med andre ord en klar sammenheng mellom reiseavstand og valg av regnskapsforetak som er umulig å overse.
– Rapporten fra Finanstilsynet er en hyggelig anerkjennelse av at regnskapsbransjen har gjort en god jobb i en krevende tid. Jobben har vært et viktig bidrag til å forebygge at levedyktige bedrifter skulle gå over ende, sier Rune Aale-Hansen, adm. dir. i Regnskap Norge.
Parallelt med ny evalueringsrapport av regjeringens håndtering av tiltak i forbindelse med pandemien, legger Finanstilsynet frem sin rapport fra tilsyn med regnskapsfører- og revisjonsselskapenes viktige oppdrag med å bekrefte innholdet i alle søknadene fra rammede bedrifter i næringslivet.
I forbindelse med pandemien ble mange virksomheter stengt ned, eller fikk sterkt redusert aktivitet, som følge av strenge smitteverntiltak. Myndighetene etablerte flere tiltak rettet mot næringslivet for å avhjelpe situasjonen. Et av dem var «midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall». Ordningen hadde som formål å hindre at ellers leve- og omstillingsdyktige foretak gikk konkurs eller måtte avvikles som følge av virusutbruddet og smitteverntiltak. Som kontrolltiltak har det vært et vilkår for kompensasjon at søknaden er bekreftet av autorisert regnskapsfører eller revisor.
God involvering og godt samarbeid
–Det er liten tvil om at kompensasjonsordningene som ble etablert var viktige for å sikre at levedyktige foretak ikke gikk konkurs. Både etablering av ordningene og ikke minst den praktiske gjennomføringen mht. søknadsprosedyrer, krav og kontrollordning har vært gjenstand for pionerarbeid utarbeidet under korte frister. Fra Regnskap Norge sin side vil vi berømme hvordan vi ble invitert inn i arbeidet for å bidra til praktisk og håndterbart regelverk, søknad og kontrollrutiner. Denne involveringen og organiseringen fortjener Brønnøysundregistrene og Næringsdepartementet stor ros for, sier Rune Aale-Hansen, adm. dir. i Regnskap Norge.
Bestått!
– Vi er også glade for at Finanstilsynet har gjort et særskilt tilsyn. Det som er hyggelig å konstatere er at Finanstilsynets gjennomgang knyttet til kompensasjonsordning 2 og 3 viser at regnskapsfører i det vesentligste har gjennomført de kontrollhandlingene som er nødvendige for å kunne bekrefte, og har ivaretatt oppgaven på en tilfredsstillende måte. At Brønnøysundregistrene krevde bekreftelse før søknad skulle sendes inn var et godt grep. Så langt ser det ut til at bruk av regnskapsførere og revisorer i kontrollrollen har vært et vellykket tiltak.
