Löfven frykter SD på vippen

 

 

 

Det svenske riksdagsvalget endte med nedgang for Moderaterna og sterk fremgang for SD (Sverigedemokratene). Blokkdelingen i svensk politikk – med Alliansen på borgerlig side og de rød-grønne på venstresiden – medfører dermed at SD med Jimmie Åkessson i spissen havner i vippeposisjon. Kommende statsminister Kjell Stefan Löfven fra sosialdemokratene får det ikke lett med å danne regjering og samtidig få flertall for neste års statsbudsjett.

SD stemmer mot regjeringens budsjett?
Det er en berettiget frykt hos sosialdemokratene at SD kan komme til å stemme for Alliansens budsjett og mot regejeringens. Åkesson har varslet at han vil ha innflytelse – ellers vil han ikke stemme for regjeringens budsjett. Da kan det bli Alliansens forslag som får flertall. Regjeringen kan selvsagt ikke styre etter opposisjonens budsjett – da vil regjeringen måtte gå av eller skrive ut nyvalg. Derfor må Stefan Löfven lete etter samarbeidspartnere i Alliansen som kan gi hans parti og Miljøpartiet flertall i Riksdagen. Det er sannsynligvis grunnen til at påtroppende statsminister sa nei til samarbeidsforhandlninger med Vänsterpartiet og strekker ut hånden mot borgerlig side. Vänsterpartiet kunne raskt ha blitt et hinder for samarbeid mellom blokkene. Lykkes Löfven med utspillet mot partiene i Alliansen, vil SDs krav om innflytelse på politikken bli kraftig svekket.

 

Protestvalg mot diskusjonsnekt?
Røster har hevdet at SDs formidable fremgang i Sverige skyldes den unisone motstand de andre partiene har mot å i det hele tatt diskutere innvandrerspørsmålet. Og så uspiselige SD er med sin halvbrune fortid og skandale på skandale med rasistiske og facistiske utsagn, vil det partiet som kommer dem i møte med åpen diskusjon, risikere beskyldninger om lefling med tvilsomme meninger og meningsbærere. Men Reinfeldts omfavning av den varme og liberale flyktningepolitikken i Sverige, har nok vært med på økt velgerstrøm til SD. Det samme opplevde vi i Norge for 15-20 år siden med Fremskrittspartiet. Det var da politisk ukorrekt å debattere innvandringens eventuelle skadevirkninger og kostnader, noe som førte store velgerskarer til Fremskrittpartiet.

Ulike partier – men med felles utviklingstrekk
Sverigedomekratene og Fremskrittpartiet har helt ulik bakgrunn – Fp kommer fra en ultraliberalistisk plattform fra Anders Langes dager med fokus på fjerning av skatter og avgifter og stor individuell frihet, mens SD ble dannet ut fra flere organisasjoner med rasisitisk og ny-nasjonalistisk tankegods. SD er i det politiske sentrum når det gjelder samfunnsøkonomi og velferd, og på verdikonservativ og til dels kristen-konservativ i kultur og verdispørsmål.

Likhetstrekkene består i utviklingen fra å være et kontroversielt parti – uspiselig for politiske samarbeidspartnere, til å bli et parti i sterk vekst som har vasket vekk kontroversielle elementer og pyntet bruden for fremtidig samarbeid. SD har kommet mye kortere på den veien, men det er lett å kjenne igjen tidligere stadier av Fps kamp for å bli akseptert og få innflytelse. Nettopp det siste er Jimmie Åkessons hovedkrav nå, med 13 % av de svenske velgerne i ryggen, skriver Nordic News/Nordens Nyheter i en analyse.