The Economist var först av vestlige medier med å påvise at amerikans ökonomi viser en formidabel styrke og vekst i 2023 og 2024. Arbeidslösheten i USA har ligget under 4 prosent de siste 25 månedene, et tall som er oppsiktsvekkende höyt. Amerika vil gå bra ökonomisk uansett hvem som vinner valget, skriver Nordic News.
Amerikanske ökonomer ventet 214.000 nye jobber i USA i mars, mens det ble skapt 303.000 nye jobber.Amerikanske renter steg umiddelbart noe etter jobbrapporten, og tiårsrenten fikk en ny rekord i år på 4,43 prosent. Jobbtallene skaper usikkerhet om amerikanske rentekutt. Nordens Nyheter var först ute i Norge med denne informasjonen.
DnB Nyheter skriver at ECB venter at inflasjonen først vil vende tilbake til 2 prosentmålet i andre halvår 2025. Ifølge referatet tilsier det at den tilstrekkelig innstrammende pengepolitikken vil bli videreført. Videre er det tydelig at ECB vil fortsette med sin data-avhengige tilnærming for å avgjøre hvor lenge rentene skal holdes på dagens nivå. Det avgjørende vil ifølge sentralbanken være vurderingene av inflasjonsutsiktene og styrken i det pengepolitiske gjennomslaget. Markedet har justert sine renteforventninger litt opp i det siste, men priser fortsatt inn en stor sannsynlighet for at første rentekutt kan komme i april. Vår prognose er at første kutt først kommer i september. Vi venter derfor at Lagarde & Co kommer til å forsøke å dempe forventningene til rentekutt ytterligere på neste ukes rentemøte. Les gjerne mer i Ingvilds forhåndsomtale her.
Heller ikke Fed ser ut til å ha noe hast med å få rentene nedover. I går holdt president i Atlanta Fed, Bostic, en tale der han tok til orde for rentekutt først i tredje kvartal i år. Det betyr i så fall at kuttet tidligst vil komme før på Feds rentemøte helt i slutten av juli. Bostic har stemmerett ved møtene i år, og har dermed påvirkning på beslutningen, med er kun ett av 12 medlemmer i komiteen (FOMC) som beslutter renten. Feds vurderinger vil dessuten være bestemt av utviklingen i data fremover, spesielt om nedgangen i inflasjonen fortsetter og om arbeidsmarkedet fortsetter å svekke seg. Budskapet til Bostic må også ses i sammenheng med det hans kollega Waller sa tidligere denne uka, der han tok til orde for forsiktige rentenedsettelser. Rentemarkedet priser fortsatt inn rundt 50 prosent sannsynlighet for kutt allerede i mars, og er helt sikre på at det kommer kutt i mai. Vår prognose er at første kutt kommer i juni.
Aksjemarkedene brød seg lite om at rentekuttene kan drøye. I USA hadde Apple-aksjen sin beste handledag siden mai i fjor, og teknologitunge Nasdaq steg 1,3 prosent. Den mer bredt baserte S & endte opp 0,9 prosent, og er dermed så vidt i pluss så langt i år. Oppgangen kom selv om amerikansk tiårs statsrente steg 7bp til 4,17 prosent. Også Europeiske aksjemarkeder tok seg noe opp i går. Stoxx600 steg 0,6 prosent, men er litt ned hittil i år. Japanske Nikkei har steget 1,5 prosent i dag og med hele 7,5 prosent så langt i år. I Japan viste nattens tall at inflasjonen kom ned til 2,6 prosent i desember, og faren for renteoppgang er nok liten.
Norsk industriprodusenter fremstår som pessimistiske. Det kommer fram av SSBs konjunkturbarometer for første kvartal som ble publisert i går. Ordretilgangen både på hjemme- og eksportmarkedet falt, noe som kan tilsi svakere aktivitet fremover. Den generelle vurderingen av utsiktene er negative både for produksjon av innsats- og konsumvarer, men moderat positiv for investeringsvarer. Svakere etterspørsel og økt konkurranse er en økende utfordring for industrien, mens tilgangen på arbeidskraft har blitt litt lettere.
Amerikansk boligbygging falt i desember. Nedgangen på 4,3 prosent fra november må imidlertid ses i lys av en meget sterk oppgang på i overkant av 10 prosent måneden før. Siden mange amerikanere nå vegrer seg for å flytte, siden det betyr vesentlige høyere lånekostnader, er tilbudet av bruktboliger begrenset. Dermed har etterspørselen etter nye boliger tatt seg opp. Dette har bidratt til en moderat oppgang for igangsettingen av nye boliger det siste året, etter et mer markert fall i 2022. I det siste har også boliglånsrentene kommet noe ned, men 30-års fastrente ligger fortsatt så høyt som 6,75 prosent. Boligbyggerne mener den må ned til 5 prosent for å få fart i salget.
I pressemeldingen torsdag gjentar ECB at den vil fortsette med en «datadrevet tilnærming», og at den er fast bestemt på å få inflasjonen ned til målet på to prosent.
– De sier at informasjonen bekrefter synet på inflasjonsutsiktene på mellomlang sikt. Det taler for at de kan senke renten allerede i juni som har vært bredt ventet. Det blir junikutt, og derfra er det et stort åpent spørsmål og det vil være avhengig av hva som skjer med inflasjonen, sier seniorstrateg Dane Cekov i Nordea Markets til Dagens Næringsliv, som heller ikke fanget opp The Econimists positive utgave om veksten i amerikansk ökonomi i slutten av april.
Federeal Reserves sjef Jerome Powell er her fotografert av Federal Reserve, et foto som er lagt ut på Wikipedia.
