Statkraft tapte for noen år siden milliarder på tyske gasskraftverk. Svenske Vattenfall satset på brunkull i det østlige Tyskland før anleggene ble solgt etter tidl. konsernsjef Øystein Løseths initiativ. Hele 40 prosent av verdens energi produseres fortsatt av kull. Jørgen Kildahl, tidl. direktør i Statkraft, satt i flere år i Supervisory Board of Management i tyske E.ON, som fortsatt produserer energi basert på kull. Øystein Løseth som idag er styreleder i Statoil tok initiativet til salg av brunkullbaserte kraftverk i Øst-Tyskland. Nordens Nyheter har gjennomgått de 500 største energiselskapene i verden som baserer seg på kull. De fleste og største er kinesiske. Nordens Nyheters undersøkelse viser at oljefondet på totalt 7500 millioner kroner, må selge europeiske kullaksjer for minst 20 millliarder kroner for å følge regjeringens selvpålagte etikkregler, skriver Nordens Nyheter. Vi går gjennom energiselskaper som baserer seg på kull i andre verdensdeler i senere artikler
Kullkraft førti prosent
Kullkraft står fortsatt for førti prosent av global produksjon av elektrisitet, og er tidenes klimaversting. Likevel har nordiske statsbedrifter satset og satser på virksomheter som bygger ut brunkull-produksjonen. Dette må vel være tankekors for regjeringer og land som hevder å være i teten på klima i verden. Norges Bank har besluttet å utelukke 52 selskaper fra Statens pensjonsfond utland, etter en vurdering av selskaper opp mot de nye produktbaserte kullkriteriene i retningslinjene. I pensjonsfondets retningslinjer heter det at «kullselskaper kan utelukkes om deres handlinger i uakseptabel grad fører til utslipp av klimagasser», skriver Norges Bank Investment Management, som forvalter fondet på vegene av Finandepartemenetet.
Tysk, fransk, britisk
Tyske E.ON og RWE, franske EDF, britiske SSE Plc, og italienske Enitel og styrer produksjon og distribusjon av energi og har innflytelse på regjeringens politikk i et utslippsland som Polen, skriver Eurocoal. I henhold til rapporten «Energy Policy for Polen inntil 2030» er kull blitt viktigste energilde i kraftproduksjonen. I henhold til rapporten vil elektrisitetsforbruket øke med 30 prosent frem mot 2030, gassforbruket med 42 prosent og mens petroleumsforbruket bare øker med 7,5 prosent. Oljefondet hadde aksjer for ti milliarder kroner i kullselskaper som deltok i oljeleting på den norske sokkelen,(Artikkel 22. mai 2014 kl 10.45). Beholdningsverdiene for 2015 viser at NBIM har aksjer for 18,6 milliarder kroner i RWE, EDF, E.ON, SSE og Enitel. Oljefondet er sammen med det amerikanske investeringsselskapet BlackRock storeier i det britiske energiselskapet SSE plc. NBIM har investert 7,8 milliarder i Scottish and Southern Eneergy PLC(SSE Plc). Fondet har investert 4,6 millliarder i Enitel der NBIM eier 1,32 prosent. Disse selskapene eier 21 kullkraftverk i Europa, flere av dem baset på brunkull.
Norge er tungt inne
Tyske RWE, et oljeselskap på norsk sokkel, driver seks kullkraftverk i Tyskland og Storbritannia. Franske EDF driver 5 kullkraftverk i Frankrike og Storbritannia mens E. ON driver 4 kullkraftverk i Tyskland og Storbritannia. SSE Plc( norsk eierandel på 3,89 prosent) driver 2 kullkraftverk i Storbritannia, mens italienske Enitel med oljefondet og BlackRock som store eiere , driver 4 kullbasserte kraftverk i Europa. Europas mest forurensende kullkraftverk , Belachatow i Polen som eies av polske PGE Group( statlig majoritet) produserer 4320 MW i året. Kraftverkene Fiddlers Ferry og Ferrybridge i Storbritannia, med SSE Plc på eiersiden, produserer energi basert på kull for tilsammen 3925 MW. Dermed er disse kullbaserte kraftverkene trolig like store forurensere som europas største kullkraftverk i Polen.
Svensker inne i brunkull
Statlige svenske Vattenfall satset lenge på brunkull i det østlige Tyskland. Ingen andre energiformer slipper ut like mye CO2 per enhet produsert energi. Brunkullsatsing alene fører til like store CO2-utslipp som man har i hele Sverige, ifølge Europower.com. Hele 40 prosent av verdens energi er produsert fra kull. Tyske E.ON, som har store investeringer på ulike energiområder. PGE Elektrownia Belchatów SA genererer strøm gjennom kull. Selskapet er basert i Belchatow, Polen. PGE Elektrownia Belchatów SA, der RWG er involvert, opererer som et datterselskap av BOT Gornictwo i Energetyka SA. Oljefondet satser 4.628 milliarder(2,24%)milliarder i energiselskapet E.ON, som vil halverfra utslipp av CO2 fra kullkraftverk innen 2030. Den afrikanske utviklingsbanken (ADB) ga for tre år siden tilsagn om lån på 15 milliarder kroner til kullkraftverket Medupi i Sør-Afrika, der det skal investeres 89 milliarder kroner med støtte fra de nordiske land. Medupi kullkraftverk(eid av Eskom) er verdens nest største kraftverk basert på kull i den nordligste delen av Sør-Afrika. Det får en produksjonskapasitet på 4800 MW i 2015. Medupi vil bruke 17 mill tonn kull årlig og anlegget vil få årlige utslipp på mer enn 26 millioner tonn CO2 når det settes i drift, mens bare Europas største kullkraftverk, Belchatow i Polen slipper ut mer klimagasser.
Nye norske kriterier
Det var ifjor at Stortinget vedtok nye kriterier for uttrekk av kullselskaper, som omfatter alt fra rene kullgruveselskaper og energiselskaper som benytter seg av kull.Oljefondet investerer milliardbeløp i selskaper som vil bygge nye kullkraftverk.
– Nye kullkraftverk sprenger klimamålene. Oljefondet må stoppe investeringsplaner i ny kull, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen. I fjor vedtok Stortinget å trekke Oljefondet ut av kullgruver og kullkraft. Men vedtaket omfatter ikke selskaper som har planer om å investere i ny kullkraft i fremtiden. En ny WWF-analyse viser at Oljefondet har investert 48,6 milliarder kroner i 77 selskaper som har slike investeringsplaner, skriver Aftenposten. Nordens Nyheters analyse viser at oljefondet har aksjer for 20 milliarder bare i europeiske kullenergiselskaper. Dermed ligger de globale tallene høyere enn WWF`s anslag, skriver Nordens Nyheter.
– Det er vanskelig å finne noe viktigere klimatiltak enn å unngå nye kullkraftverk. Hvert nye kullkraftverk som blir bygget vil bidra til å sprenge de globale klimamålene, sier Nina Jensen. Sammen med fem andre miljøorganisasjoner sender WWF nå brev til Oljefondets etikkråd, og ber om at alle selskaper med kullkraftplaner blir utelukket fra fondet. Når Nordens Nyheter slår opp Asnæs kullkraftverk på Sjælland får vi oppfølgende: Selskapet har 26 relasjoner på den norske kontieetalsokkelen: BP, Chevron, ConocoPhillips, Det norske oljeselskap, DONG Energy, Eni, Exxon Mobil, Gaz de France, Hess Corporation. Mange av disse selskapene finner vi som store produsenter av kullkraft.
Nye retningslinjer i år
De nye retningslinjene fikk virkning fra 1. februar 2016.I fjor vedtok Stortinget enstemmig at Oljefondet vårt skal selge seg ut av selskaper som eier og driver kullgruver og selskaper som har mer enn 30 prosent av inntektene sine fra kullkraft.Da Stortinget fattet sitt vedtak, fortalte Oljefondet – eller Statens pensjonsfond utland – at det bare eide aksjer for omtrent 500 millioner kroner i kullselskaper. Det fondet ikke fortalte, og det Stortinget ikke brydde seg om, er fondets betydelige eierandeler i selskaper som planlegger å bygge kullkraft. I en fersk rapport fra WWF Norge går det frem at Oljefondet har investert 48,6 milliarder kroner i 77 ulike selskaper som har vedtatte planer om å bygge ut ny kullkraft.Og det er langt flere enn de 77 selskapene som har kull-planer. WWF-rapporten påviser at totalt 522 selskaper i verden har planer om å bygge nye kullkraftverk. Noen er på idé-stadiet, noen er under utredning, noen er vedtatt. WWF har beregnet at disse selskapenes mulig kommende kullkraftverk i sin levetid på 40 år vil slippe ut 499 ganger så mye CO₂ som Norges samlede årlig utslipp! Hvert eneste år vil utslippene være 12 ganger Norges årlige utslipp.
Buffer mot Russland
– Vi mener det vil være kritikkverdig hvis ikke etikkrådet tar en mer systematisk tilnærming i hvordan klimakriteriet skal anvendes. I klimasammenheng er det kun karbonbudsjettene som utslipp kan måles etter. Derfor forventer WWF at Etikkrådet vil se nærmere på selskapene som planlegger å bygge nye kullkraftverk og komme med en innstilling innen kort tid, sier Nina Jensen. Polens kullagre kan dekke energibehovet i tiår framover. Flere av kullkraftverkene er gamle og ineffektive, og kullgruvene ulønnsomme, men i stedet for å satse på bærekraftige energiformer, planlegger Polen å ruste opp og utvide kullsektoren. Minst fire nye kullkraftverk kommer innen 2019, skriver nettstedet Politico. En viktig grunn til at politikerne ikke vil røre kullindustrien er at den omfatter mange potensielle velgere, mener statsviter Dariusz Jablonski ved Universitetet i Warszawa ifølge Dagsavisen. Så mange som 500.000 mennesker over hele Polen lever på inntekter herfra, og mange av kullgruvene går ikke rundt uten statlig støtte.
– Det er derfor Polen har diskutert klimamål før Paris-toppmøtet, men hvordan EUs mål om å kutte CO2-utslipp truer landets økonomiske interesser, sier han til nettstedet EUObserver. Analytiker Lukas Lipinski ved analyseinstituttet Polityka Insight, mener motstanden mot klimatiltak i Polen bunner i en følelse av ikke å ha blitt behandlet rettferdig av EU. Energisektoren er tung og treg, og det er ikke mulig å skifte retning over natta.
– Det handler også om energisikkerhet. Kull er Polens sikkerhet mot russisk gass, sier han til Dagsavisen. Russlands involvering i krigen i Ukraina har forverret Polens allerede anstrengte forhold til den store naboen i øst.(Kilder: Nordens Nyheter, Wikipedia, Norges Banks Investment Management, Aftenposten, Dagsavisen, WWF, selskapsrapporter, 4-traders, Euroinvestor.)
