Forsvars- og sikkerhetspolitikk er et annet tema som tas opp på sesjonen. Det skjer først og fremst i forbindelse med besøket av Natos generalsekretær Jens Stoltenberg, som er invitert gjestetaler. Stoltenberg holder et innlegg for Nordisk råd samme dag som toppmøtet. Etter talen følger en forsvarsdebatt i plenum.
Nordisk råds visepresident Annette Lind ser fram til Stoltenbergs besøk.
– Jeg gleder meg veldig til å treffe min partikamerat Stoltenberg. Jeg er selv utenrikspolitisk talsperson i det sosialdemokratiske partiet, så det betyr veldig mye for meg å høre hva generalsekretæren har å si.
Den 73. sesjonen arrangeres på Christiansborg i København. Alle plenumsdebatter strømmes direkte (lenke følger senere), melder Nordisk Råd.
Hva har Norden lært av koronakrisen, og hvordan skal det nordiske krise- og beredskapssamarbeidet styrkes framover? Det er et bærende tema på Nordisk råds sesjon i København 1.–4. november. I år avholdes sesjonen fysisk, etter at den var digital i fjor.
Pandemien og samarbeidet tas blant annet opp på toppmøtet mellom Nordisk råd og de nordiske statsministrene 3. november. På toppmøtet har rådets medlemmer mulighet for å debattere direkte med statsministrene i plenum.
– Toppmøtet med statsministrene blir det viktigste innslaget på sesjonen. Der skal vi diskutere hva vi kan lære av koronakrisen, hvordan vi kan samarbeide bedre før vi for eksempel stenger grensene våre, hvordan vi kan unngå å stenge grenser, og hvordan vi kan hjelpe hverandre i stedet for å skape problemer for hverandres innbyggere. Vi skylder innbyggerne våre å være bedre forberedt på neste krise, sier Nordisk råds president Bertel Haarder.
Liste over utfordringer
I forkant av toppmøtet har Nordisk råds presidium utarbeidet en liste over konkrete forslag til bedre krisesamordning som de vil at statsministrene skal ta stilling til i debatten.
Blant annet oppfordrer rådet statsministrene til å arbeide for en ny nordisk avtale om beredskapssamarbeid og krisehåndtering som er i tråd med øvrige avtaler om for eksempel trygdeordninger og det felles arbeidsmarkedet.
Nordisk råd etterlyser også en ensartet eller felles nordisk kriseberedskapslov, alternativt en harmonisering av kriseberedskapslovene i de nordiske landene. Dessuten vil rådet ha en ny nordisk beredskapsenhet ved å styrke og bygge ut allerede eksisterende nettverk og institusjoner.
I tillegg foreslår rådet en gjennomgang og revidering av alle nordiske avtaler for å kunne nå målene i den nordiske visjon 2030 om at Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region innen 2030.
Hele Norden samles
Kriseberedskap er også gjennomgående tema i en rekke såkalte betenkninger som sesjonen behandler onsdag 3. november. Godkjennes de, blir de rekommandasjoner som gis videre til de nordiske regjeringene.
– Nordisk råds sesjon samler politikere fra hele Norden. På plass er blant andre Nordisk råds medlemmer, nordiske statsministre og flere andre nordiske ministre samt internasjonale gjester.
– Sesjonen arrangeres om høsten hvert år, og årets sesjon er den 73. i rekken.
– Sesjonen åpnes offisielt kl. 14 (norsk tid) tirsdag 2. november, men allerede dagen før starter den med blant annet partigruppemøter. Sesjonen avsluttes torsdag 4. november kl. 16.
– På den siste møtedagen velges president og visepresident for 2022. De kommer fra Finland, som har presidentskapet for Nordisk råd i 2022.
– Nordisk råd er en organisasjon for det offisielle samarbeidet mellom de nordiske parlamentene. Rådet har 87 medlemmer, som kommer fra Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige samt Færøyene, Grønland og Åland.
