Det var en splittet Federal Reserve som onsdag besluttet å kutte styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til intervallet 1,75 til 2 prosent. Tre av de ti medlemmene med stemmerett i sentralbankstyret stemte imot beslutningen. Det er tre år siden en beslutning er blitt tatt med så stor motstand i USAs sentralbank. Norges Bank øker styringsrenten med 0,25 prosent til 1,5 prosent torsdag , skriver sentralbanken i en pressemelding. Sentralbanksjef Øystein Olsen legger større vekt på sterk vekst i norsk økonomi enn på svakere verdensøkonomi.
For første gang på over et tiår tok Federal Reserve Bank of New York tiltak for å avlaste presset på de kortsiktige rentene som lå høyere enn den amerikanske sentralbanken ønsket. Fed trådte inn i repomarkedet for å kontrollere stigende priser. New York Fed la til 53 milliarder dollar i banksystemene via gjenkjøpsavtaler etter at referanserenten beveget seg utenfor målområdet. Man fryktet at sentralbanken kunne miste kontrollen over sine føderale fond, noe som ville påvirke lånekostnadene generelt, skrev Wall Street Journal igår. Torsdag er det rentemøte i Norges Bank, der sentralbanksjef Øystein Olsen trolig vil være i villrede om han skal heve eller senke den norske styringsrenten.
Oljeprisen var rekordhøy
Fondsfinans skrev nylig at som følge av de pågående handelskonfliktene mellom president Trump (USA) og resten av verden, økte frykten for at global økonomisk vekst vil kunne bli betydelig lavere. Gullprisen steg, understøttet av lavere (og til dels negative) statsrenter og økende politisk uro. Andre råvarepriser enn gull ble generelt lavere. Samtidig sank oljeprisen og børsen ble svakere, før oljeprisen stegf som en rakett etter angrepene på oljeanlegg i Saudi-Arabia. Regnet i USD var det nedgang i verdens aksjemarkeder, og globale energiaksjer og Oslo Børs hadde en særlig svak utvikling i august skriver Fondsfinans og handelskrigen mellom USA og Kina eskalerte i august. I tillegg økte sannsynligheten for en «hard» Brexit. Viktige handelspolitiske problemstillinger har i stor grad påvirket de økonomiske utsiktene i august.
Lavere vekst enn ventet
De direkte og indirekte effektene av handelskrigen begynner nå å merkes på målingene av økonomisk aktivitet. I andre kvartal var den økonomiske veksten i Tyskland svakt negativ på kvartalsbasis (-0,1% k/k, +0,4% å/å). For eurosonen samlet var BNP-veksten svakt positiv (0,2% k/k, 1,1 prosent å/å). I USA var veksten noe høyere, men fortsatt moderat (0,5% k/k, 2,3% å/å).
Ifølge Bloomberg venter økonomene at veksten i Eurosonen blir 1,1% både i år og neste år. Dette er en klar nedgang fra fjorårets vekst på 1,9%. Ved inngangen til året var vekstforventningene 1,5%.
Også i USA ventes veksten å avta, fra 2,9% i fjor til 2,3% i 2019 og 1,8% i 2020. Dette er også lavere enn hva økonomene forventet ved inngangen til året, skriver Fondsfinans i sitt markedsbrev
Kan stoppe helt opp
Rentemarkedet synes å være mer bekymret enn økonomene for at den økonomiske veksten vil stoppe opp. I USA er helningen på rentekurven blitt svakt negativ, dvs. at lange renter er lavere enn de korte. Denne såkalte inverteringen av rentekurven har skjedd i forkant av hver resesjon siden 50-tallet. Differansen mellom 3-måneders statsrente og 10-års statsrente ble negativ i mars i år, mens differansen mellom 2-års og 10-års statsrente ble negativ i august. Historien viser at det i gjennomsnitt har tatt mer enn ett år fra rentekurven inverterer til økonomien eventuelt havner i resesjon, og i enkelte tilfeller har det tatt nesten to år. Selv om inverteringen av rentekurven er et faresignal vurdert ut fra tidligere hendelser, er det svært mulig at rentekurven denne gangen er et falskt signal. Inverteringen av rentekurven synes nå i stor grad fremprovosert av sentralbankens adferd. Dessuten er rentekurven for tiden på et rekordlavt nivå, og selve rentenivået har liten gjennomslagskraft på økonomiske disposisjoner.
Fondsfinans skriver at sentralbankenes verdipapirkjøp og økte forventninger om at slike kjøp bidrar til å presse de lange rentene unaturlig lavt, slik at terminpremien drives ned. Kanskje er det denne faktoren økonomene legger vekt på når de anslår fortsatt relativt god vekst fremover.
Kombinasjonen av rentekutt, kvantitative lettelser (verdipapirkjøp) og lavere lange renter vil kunne gi et positivt bidrag til økonomisk vekst. Arbeidsledigheten i USA holder seg imidlertid fortsatt lav, og manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft vil begrense vekstmulighetene.
Positivt i Tyskland og USA
For de økonomiske vekstutsiktene er det også isolert sett positivt at både USA og Tyskland i august ga signaler om økt bruk av finanspolitiske stimulanser. I USA ser administrasjonen på mulighetene for skattekutt på både lønninger og kapitalinntekter. Videre vurderer tyskerne å innføre insentiver for å bedre energieffektiviteten i boliger, støtte midlertidig sysselsetting og øke husholdnings-inntektene via økt sosialhjelp. Finansminister Scholz antyder at den tyske regjeringen vil kunne bruke 50 milliarder euro ekstra i tilfelle en økonomisk krise. Sistnevnte formulering innebærer imidlertid at den økonomiske situasjonen først må bli verre. Det er en følge av eurosonens strenge begrensninger for nasjonale budsjettunderskudd. At lange renter har kommet ned til ekstremt lave nivåer innebærer at nasjonalstater svært billig kan sette seg i større gjeld. Når høy statsgjeld blir lettere å bære vil det kunne være rom for ekspansiv finanspolitikk. Rogers råvareindeks falt med nærmere -4% i august. Hittil i år er indeksen opp noe over 3%, målt i USD, skriver Fondsfinans. Spenningen i Den Persiske Gulf har i hvertfall tilført den norske statskassen hundervis av millioner kroner på skyhøy oljepris, skriver Nordens Nyheter.
