Vi har i de siste årene registrert at internasjonale aksjemarkeder har hatt sterk verdioppgang, og at markedskorreksjonene har vært få og små. Drivkraften bak de sterke aksjemarkedene har vært god økonomisk vekst kombinert med sentralbankenes lavrentepolitikk. TINA- «there is no alternative» har siden eurokrisen i 2011 vært mantraet for investeringer i aksjemarkedet, skriver investeringsdirektør Odd Hellem i Fondsfinans i en aksjekommentar.
Flere investorer synes å glemme at aksjeinvesteringer innebærer risiko, og at investeringene bør ha en langsiktig horisont. I det siste året synes noen aksjer, også norske, å ha tiltrukket seg spekulative investorer som har belånt sine investeringer. Ved inngangen til 2020 var det grunnlag til å hevde at vi var i ferd med å blåse opp en børsboble. Det var blitt krevende verdsettelser for særlig såkalte vekstaksjer, hvor inntjeningen ligger langt frem i tid. I vårt skriv «Økonomiske utsikter for 2020» tilkjennega vi bl.a. følgende forsiktige hovedpunkt: «Aksjemarkedene vil kunne gi positiv avkastning. Prisingen er krevende, og bedriftenes inntjening usikker.»
I de første 8 ukene av 2020 fortsatte børsoppgangen, til tross for at koronaviruset hadde herjet i Kina siden desember 2019. Således nådde den amerikanske S&P 500 – indeksen ny «all-time-high», onsdag den 19. februar. Oslo Børs fulgte opp med en tilsvarende norsk rekordnotering for fondsindeksen den 20. februar.
I løpet av den siste helgen synes investorenes bekymringer for de økonomiske virkningene av koronaviruset å ha bidratt til en fullstendig endring av markedssentiment og markedsadferd. Forklaringen er at man i større grad har begynt å betrakte koronaviruset som en pandemi.
Følgelig har de globale aksjemarkedene bare i løpet av de siste 4 dagene falt svært kraftig. Fra rekordnoteringene hhv. 19. og 20. februar til sluttkurser torsdag den 27. februar falt S&P 500 med 12% i USD og fondsindeksen med 10,8% i NOK. Nedgangen i det norske aksjemarkedet i går, torsdag 27. februar, var 4,95%. Dette er den sjette svakeste børsdagen i Norge siden slutten av 2009.
Samtidig med nedgangen i aksjemarkedene har det også vært en nedgang i lange statsrenter. De amerikanske lange statsrentene har aldri vært lavere enn i dag.
Børsnedgangen kan forklares økonomisk med redusert verdiskapning og lavere risikovilje hos investorene. Den internasjonale varehandelen og befolkningens reiseaktivitet vil til dels kunne bli kraftig redusert på grunn av de begrensningene som koronaviruset medfører. Mange bedrifters inntjening vil følgelig bli lavere enn tidligere antatt. For noen selskaper med høy gjeldsgrad kan den reduserte omsetningen og inntjeningen medføre konkurs.
Slik sett har koronaviruset nå samme effekt på verdensøkonomien som vedtak om proteksjonistisk handelspolitikk og økte tollsatser. Når pandemien er omme, vil imidlertid koronavirusets økonomiske straff være historie, i motsetning til politikernes handelshindrende vedtak.
I skrivende stund, fredag den 28. februar klokken 1100, er Oslo Børs ned nye -2,5%, og de amerikanske aksjebørsene forventes med videre kursnedgang når de åpner. Det er vanskelig å ha en klar formening om de markedskorreksjonene som vi er blitt brått utsatt for, vil bli betydelig større.
I det amerikanske aksjemarkedet har markedskorreksjoner på minus 10% skjedd omlag hvert år. Markedskorreksjoner på mer enn minus 20% har imidlertid vært mer sjeldne, og vanligvis vært knyttet til perioder med økonomisk resesjon. Sist vi registrerte en stor aksjemarkedsnedgang var under finanskrisen i 2008.
Vi tror ikke aksjemarkedene denne gangen vil falle like mye som under finanskrisen. Basert på den informasjonen som vi har i dag, vil koronaviruset alene antagelig ikke lede til en ny langsiktig økonomisk nedgangsperiode.
Med slike store kursbevegelser som det har vært i den siste uken, er det for andelseierne svært krevende å treffe riktige tidspunkter for inn- og uttreden av aksjemarkedene. Den kursnedgangen som vi nå er vitne til, vil likevel i et lengre tidsperspektiv kunne bli registrert som en god kjøpsmulighet. Vi er av den oppfatning at mange av de såkalte verdi-aksjene som våre fond er investert i, er blitt betydelig gunstigere priset etter kursbevegelsene siden nyttår, skriver Odd Hellem, investeringsdirektør i Fondsfinans.
