YouGov har nettopp publisert den årlige Food & Health-rapporten, som har kartlagt nordiske forbrukeres holdning til mat, klima og helse i mer enn 10 år. YouGov har i tillegg undersøkt hvordan koronakrisen har påvirket forbrukernes holdning til mat, livsstil og helse. Koronakrisen har i særlig grad endret nordmenns holdning vedrørende matvarenes opprinnelsesland.
For fire av ti nordmenn (39 %) har det blitt viktigere å kjøpe matvarer produsert i Norge og for en tredjedel (31 %) har det også blitt viktigere å støtte matvareprodusenter i nærområdet. Det er ingen signifikante forskjeller i holdningene til disse spørsmålene på tvers av alder, kjønn eller geografi.
Koronapandemiens økonomiske og helsemessige trussel har dessuten fått forbrukerne til å legge større vekt på lavprisvarer (29 %) og sunne alternativer (26 %).
Forbrukernes endrede holdninger avspeiler seg også i nordmenns forbruk. Igjen er det hovedsakelig norske varer forbrukerne kjøper mer av (29 %). Hver femte nordmann kjøper flere nærproduserte matvarer (22 %), noe som tilsvarer en femtedel kjøper flere sunne alternativer (23 %) og lavprisvarer (22 %).
Koronakrisen har medført en stigning i norske og lokalproduserte varer, men Food & Health-undersøkelsen viser at selv før koronakrisen hadde hver femte nordmann økt forbruket av lokalproduserte matvarer. Det er ennå for tidlig å si om forbrukerne fortsatt vil prioritere norske og lokale produkter på den andre siden av koronakrisen.
Om Food & Health 2020
– Nordiske forbrukeres holdning til mat, klima og helse
YouGov har i mer enn 10 år fulgt nordiske forbrukeres holdning til mat, klima og helse. Målet med Food&Health er å få en bedre forståelse av forbrukernes kunnskaper og holdninger, og å spore endringer over tid.
Food&Health 2020 er basert på intervju med representativt utvalgte personer i alderen 16 til 64 år fra YouGov-panelet i Sverige, Danmark, Norge og Finland. Ca. 500 intervjuer i Danmark, Norge og Finland, mens det er foretatt ca. 1000 intervjuer i Sverige.
Undersøkelsen ble gjennomført mellom 27. februar og 8. mars 2020, dvs. før WHO den 11. mars klassifiserte koronaviruset og COVID-19 som en pandemi.
YouGov har også foretatt en separat undersøkelse etter koronakrisens inntog.
Undersøkelsen er basert på 1013 intervjuer i et landsrepresentativt utvalg i alderen 18+ fra YouGov-panelet. Gjennomført i perioden 24. april 11. mai 2020.
Regjeringen Erna Solberg har lagt ut følgende om konkurransen i næringslivet på sine nettsider. YouGov har ingentig med disse spørsmål og svar å gjøre. Nordens Nyheter har valgt å bruke regjeringens spørsmål og svar fordi dette gir nøytrale informative svar om konkurransesituasjonen. Les mer på regjeringen.no.
Spørsmål: Gjelder konkurranseloven under koronasituasjonen?
Svar: Konkurranseloven gjelder også under koronasituasjonen. Det kan ikke gis dispensasjon fra konkurranseloven, men regjeringen kan gi unntak fra loven gjennom forskrift. Et slikt unntak er gitt for samarbeid i transportsektoren.
Unntaket gjør det mulig å opprettholde særlig person- og godstransporten i Norge, for å sikre innbyggerne tilgang til nødvendige varer og tjenester.
Det er likevel viktig å være klar over at regjeringen bare kan gi unntaksforskrifter fra den norske konkurranseloven. Konkurransereglene i EØS-avtalen kan det ikke gis unntak fra.
Spørsmål: Burde ikke bedrifter få lov til å samarbeide under koronasituasjonen, istedenfor å konkurrere, for å sikre arbeidsplasser?
Svar: Samarbeid mellom bedrifter kan føre til høyere priser og mindre utvalg av produkter og tjenester for forbrukerne, enn hvis bedriftene konkurrerer. I denne spesielle situasjonen er det viktigere enn noen gang at foretak og forbrukere beskyttes gjennom konkurranselovgivningen. Det er derfor viktig aktivt å overvåke konkurransesituasjonen og gripe inn dersom foretak utnytter situasjonen. Konkurranseloven er gitt for å beskytte konkurransen av hensyn til samfunnet som helhet, og unntak fra konkurranseloven bør kun gis dersom det er helt spesielle grunner for det.
De omfattende tiltakene som er iverksatt for å hindre spredning av koronaviruset har store konsekvenser for samfunnet. Regjeringen og Stortinget har derfor iverksatt omfattende tiltakspakker for å hjelpe bedrifter og arbeidstakere gjennom krisen. Dette er mer målrettede tiltak.
Konkurransereglene er tilpasset at markedsforholdene kan endre seg. Den situasjonen vi står i nå, kan utløse behov for at bedrifter samarbeider i større grad enn det som normalt er tilfelle. For eksempel kan bedrifter måtte samarbeid om å sikre levering og rettferdig distribusjon av produkter som det er knapphet på til alle forbrukere.
Spørsmål: Hvordan vet vi om et samarbeid i forbindelse med koronasituasjon er forbudt eller ikke?
Svar: Midlertidig samarbeid mellom bedrifter som er nødvendig for å unngå knapphet av varer og tjenester vil neppe være problematisk nå. Slikt samarbeid begrenser ofte ikke konkurransen i situasjoner som koronasituasjonen. Samarbeid for å sikre for eksempel vareforsyning kan også ha positive virkninger som oppveier eventuelle negative virkninger. Da er ikke samarbeidet i strid med reglene i konkurranseloven eller EØS-avtalen.
