Beijing prøver til syvende og sist å redde sine egne banker. Det er derfor det har kommet inn i den risikable virksomheten med internasjonale redningslån, sier Carmen Reinhart, en av den ferske studiens forfattere. Studien er utfört av forskere fra det USA-baserte forskningslaboratoriet AidData, Verdensbanken, Harvard Kennedy School og Kiel Institute for the World Economy.
Argentina fikk de største lånene med 111,8 milliarder dollar, fulgt av Pakistan med 48,5 milliarder dollar og Egypt med 15,6 milliarder dollar. På den annen side ble lavinntektsland tilbudt utsettelsesperioder og forfallsforlengelser, med Kina som forhandlet om gjeldsrestruktureringer med land inkludert Zambia, Ghana og Sri Lanka. Det er New York Times som skriver dette på toppen på sin försteside tirsdag.
U.S.A og International Monetary Funding har i flere tiår vært klodens långivere som siste utvei, og har gått inn for å gi nødlån til land i økonomisk nød. Men en ny studie publisert tirsdag viser hvordan Kina har dukket opp som en ny global tungvekter. Kina ga 128 redningslån i 22 land fra 2008 til 2021, ifølge forskere fra det USA-baserte forskningslaboratoriet AidData, Verdensbanken, Harvard Kennedy School og Kiel Institute for the World Economy. Lånene ble gitt etter at land slet med å betale tilbake gjelden sin fra Belt and Road Initiative, et infrastruktur-megaprosjekt som den kinesiske lederen Xi Jinping en gang kalte «århundrets prosjekt».
Studien dokumenterer hvordan Kina ga hele 240 milliarder dollar, med lån til land i gjeldsnød som steg fra mindre enn 5 % av sin utenlandske utlånsportefølje i 2010 til 60 % i 2022.
Kinas lån var hovedsakelig rettet mot mellominntektsland på grunn av risikoen de utgjorde for kinesiske banker, sa studien. Åtti prosent av lånene ble gitt fra 2016 til 2021 til land som Argentina, Mongolia og Pakistan. Argentina fikk de største lånene med 111,8 milliarder dollar, fulgt av Pakistan med 48,5 milliarder dollar og Egypt med 15,6 milliarder dollar. På den annen side ble lavinntektsland tilbudt utsettelsesperioder og forfallsforlengelser, med Kina som forhandlet om gjeldsrestruktureringer med land inkludert Zambia, Ghana og Sri Lanka. Tidligere har Kina også oppfordret Verdensbanken og IMF til å tilby gjeldslette, og har møtt kritikk for å ha stoppet prosessen, skriver Time Magazine.
«Beijing prøver til syvende og sist å redde sine egne banker. Det er derfor det har kommet inn i den risikable virksomheten med internasjonale redningslån, sier Carmen Reinhart, en av studiens forfattere. Kina tilbyr vanligvis redningslån med en gjennomsnittlig rente på 5 %, mer enn det dobbelte av rentene som vanligvis tilbys av IMF, heter det i studien. Mens Kinas lån, som utgjorde 40,5 milliarder dollar i 2021, fortsatt er mindre enn de som ble gitt av IMF, som lånte ut 68,6 milliarder dollar samme år, sier studiens forfattere at Kinas fremgang som långiver byr på kritiske utfordringer for den globale økonomien, skriver Times Magazine og New York Times.
Foto: President Xi Jangping er fotografert av Vladimir Astakovich/Sputnik. Oversettelse til norsk: Erik Heming.
