Det amerikanske jagerflyet F-35 blir dyrere enn planlagt. Regningen er ifølge Bergens Tidende på nær 100 milliarder kroner. Kostnadsspiralen startet i 2009. Den amerikanske ambassaden i Oslo skrev dengang at prisen på Norges nye jagerfly var 30 milliarder kroner. Det var 12 milliarder mer enn det regjeringen la til grunn da kjøpet ble inngått.
Stortinget reagerer
Forsvarspolitiker Martin Kolberg reagerer på at regjeringen sitter med kunnskap om at styringsmålet muligens ikke kan nås, uten at Stortinget har blitt orientert. Han får støtte av andre rødgrønne politikere.
– Vi har lenge advart mot at kjøp av for mange kampfly er en prisbombe som truer forsvaret vårt. Nå må regjeringen legge kortene på bordet, og videre flykjøp må stanses!, tvitrerLysbakken.
Også hans partifelle Kari Elisabeth Kaski tar til Twitter. Hun kaller utgiftsøkningen «en skandale av dimensjoner».
Forsvaret bestrider
Forsvaret bestrider imidlertid deler av BTs framstilling.
De framholder blant annet at rundt 2,7 milliarder kroner som skal brukes på å oppgradere bygningsmassene på Ørland og Evenes, ikke er direkte relatert til kampflyanskaffelsen, men er kostnader som følger av Ørlands eksistens som flyplass, ifølge NTB.
Høsten 2008 bestemte regjeringen å inngå sluttforhandlinger for kjøp av Lockheed Martins F-35 Joint Strike Fighter, og vraket det svenske alternativet.
Pris og tidsplan
I løpet av 2011 skulle regjeringen overfor Stortinget redegjøre nærmere for både pris og tidsplan for kampflyprosjektet. Men forhandlingene mellom Norge og Lockheed Martin om pris gjenstår fortsatt. Prisen er blant annet avhengig av hvor mange fly Norge bestiller.
I et annet dokument heter det at regjeringen var bekymret for at Lockheed Martin ikke vil møte det norske kravet om leverandørkontrakter, og en avdelingsdirektør i Næringsdepartementet skal ha sagt at det var et gap på 1,9 milliarder dollar mellom hva nordmennene ønsket å selge og hva som var realistisk å forvente.
Nærings- og handelsdepartementet henviser alle spørsmål til Forsvarsdepartementet, som heller ikke vil kommentere det aktuelle notatet.«Sverige ble rundlurt», ifølge den svenske avisen Aftonbladet . I dokumentene, som har blitt gjort tilgjengelig via WikiLeaks, går det fram at de amerikanske utsendingene oppfattet at slaget var vunnet – én måned før den offisielle beskjeden kom fra regjeringen.
Tidligere forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen avviser påstandene, og mener regjeringen var «helt objektive» i valget av jagerfly.
Reaksjon på Stortinget
Men lekkasjen får norske opposisjonspolitikere til å reagere.
– Under forutsetning av at det som er kommet frem er korrekt, mener jeg det virker som om vi har behandlet svenskene noe inni helsikes dårlig. Det handler om spilleregler på den politiske arenaen er viktig. Hvordan skal man kunne snakke og jobbe sammen med noen som det viser seg at man ikke kan stole på? Når de tidligere har gitt deg en kniv i ryggen, sier utenrikspolitisk talsmann i Frp, Jan Arild Ellingsen til VG Nett.
– I forhold til Norges omdømme tror jeg dette er veldig skadelig. Svenskene kan ikke være i tvil om hvordan samarbeidet mellom oss og dem vil bli, dersom vi sier en ting og gjør noe helt annet.
Sikkerhetspolitiske grtunner lå til grunn for kjøpet av F-35. Verken industriplaner eller kostnader hadde stor betydning – viser Forsvarsdepartementets rapporter, ifølge VG Nett (Publisett 28.12.2010 kl 06:58. Idag er Sverige på vei inn i NATO.
Svar på spørsmål fra Forsvarskomiteen i Norge datert 24. mars 2009
Spørsmål
1. Det
vises til svar på Forsvarskomiteens spørsmål nr. 3 i brev av 6.
mars 09, hvor det fremkommer at Lockheed Martin (L114) har tilbudt 48
F-35 til en anskaffelseskostnad på 18 milliarder kroner.
•
Er summen på 18 milliarder kroner å forstå som en fast pris?
•
Er dette pristilbudet helt eller delvis gienstand for reguleringer,
og i så tilfelle hvor stor andel og etter hvilke(n) indeks(er).
•
Er det elementer i denne prisen som vil bli gienstand for fortsatte
forhandlinger og i hvor stor andel av prisen vil dette
gjelde?
Svar:
Anskaffelseskostnaden på 18 milliarder kroner for 48 F-35 er ikke å
regne som en tilbudt fastpris, men som en estimert kostnad. Vi
er kommet for langt til å kunne gå ut av F-35 samarbeidet. Men vi
kan kutte antall fly fra 52 til 20-24. Så kan vi anskaffe ca. 30
Gripen E (den nye versjonen); og unngå merkostnader ved drift av to
kampflytyper ved at disse 30 flyene bemannes med norske flyvere og
støttepersonell men driftes helt og holdent av svenska Flygvapnets
Gripen-organisasjon. Dette kan enkelt gjøres ved at svenskene
utvider sin Gripen-organisasjon fra sine tre nåværende baser
(Såtenäs, Ronneby, Umeå) til fire – der den fjerde kan være
Bodø., skrev John
Berg, forsvarsanalytiker, i en artikkel i Nordens Nyheter 20.april
2015,
Basenedleggelser i nord: Nordisk forsvarssamarbeid – fiasko på fiasko hittil. Skal Forsvaret måtte legge ned base etter base i nord i håp om at det skal redde oss fra kampflyet F-35s knusende økonomiske realiteter – eller skal vi omsider ta overordnede grep? Storstilt nordisk samarbeid er løsningen. Norden vet at landene i lengden ikke kan finansiere rent nasjonale forsvar. Allikevel har nesten alle nordiske eller bilaterale prosjekter endt i fiasko. Ingen gjør noe. Ingen utviser lederskap. Ingen vil tenke overordnet.
Alle vet at situasjonen krever en overordnet strategi, med storstilte sammenslåinger av etatene for materiellanskaffelser – som norske FLO (Forsvarets logistikkorganisasjon) og svenske FMV (Försvarets Materiellverk), kombinert med like storstilte gjensidige oppkjøp i forsvarsindustrier, med statlig og privat kapital involvert og med sammenslåinger som målsetting. Men ingen løfter en finger.
