Den svære finske hæren skal vokte russergrensa fra Øvre Pasvik nasjonalpark til Finskebukta mellom Kotka og gamle finske, nå russiske Viborg. ”Vårt elskede Viborg”, som enkelte finner ennå sier. Finlands hær har sine sterke sider – og sine svake. Men så var det den samme, gamle historien; alt for mange vil egentlig ikke vite. De vil mene, skriver forsvarsanalytiker John Berg, i en debattartikkel i Nordens Nyheter. Mange mener mye om Finlands hær, men vet for lite, skriver John Berg videre.
Mer nordisk samarbeid
Dette er slett ikke enkelt – men vi kjører på med noen enkle, men ikke altfor enkle, sammenligninger: Feltartilleri, dvs. landforsvarets kanoner og langtrekkende rakettskyts, og luftvern, kan illustrere hva det handler om. Den norske hæren har 14 gamle, moderniserte men noe slitne 155 mm M109A3GN selvdrevne skyts og intet tauet artilleri (selvdrevne skyts sitter i tårn på panserkjøretøyer, tauede skyts trekkes på hjulgang etter kjøretøyer). Den finske hæren har 72 122 mm selvdrevne skyts, og 732 – syv hundre og to og tredve – tauede. Det blir 14 norske kanoner mot 804 finske. Finnenes problem er at mye av dette er gammelt, stort sett tidligere sovjetisk. Det selvdrevne skytset er som nevnt i kaliber 122 mm, og 471 av de tauede er i samme kaliber. De øvrige 261 tauede er i tre forskjellige kalibre. Dette skaper et opplæringsmessig, og ikke minst et forsyningsmessig problem, men som finnene sier om sistnevnte:
-”Vi skjuter tills det är tomt.” (Her ramler våre selvdrevne genier av: ”Sånn går det v i r k e l i i i i g ikke an å tenke, viser våre datasimuleringer!” Det har de jo helt rett i. Begynner vi sånn, ender det med at vi tenker som soldater. Og ikke som ekspedisjonssjefer.)
Har en enorm hær
Det handler om å VÆRE DER trusselen materialiserer seg. Tidsnok. Finnene har en kombinert løsning, med en stor hær og luftmobil kapasitet til raskt å flytte styrker, i form av Utti jegerregiment med 20 NH90 helikoptre i taktisk transportversjon. Finnene ville helst ha AgustaWestland (nå Leonardo) Merlin helikoptre, med romslig kabin og stor bakluke for rask inn/utlasting av ATV-er med hengere, snøscootere med sleder etc.. Men dav. EADS, som kontrollerer NH90-produsenten, kjøpte 26,8 prosent i Finlands største forsvarsindustri, Patria, og lovet store kontrakter. Så det ble NH90. Nå står finnene med en helikoptertype som er i minste laget, men med en enorm hær. Norge har etter gjeldende planer ingen taktiske helikoptre for Hæren i nord, og Hæren er forsvinnende LITEN.
Mer avanserte våpen
Norge har dessuten 12 MLRS (Multiple Launch Rocket System) feltartilleri rakettkaster launchere. De står på lager, uten opplært personell. Finnene har 34 lignende launchere, av to noe forskjellige typer, og 34 noe mindre tsjekkiske launchere. (Bombekastere er holdt utenfor her, bk-er i mindre og midlere kalibre er stort sett å anse for infanteri støttevåpen. Finnene er oss forøvrig totalt overlegne også i antall bk-er. [Fordi finnene har mobiliseringsavdelinger, noe vi ikke har hatt siden vi avskaffet mob.-hæren, blir sammenligningene av antall skyts i praksis noe haltende. Det kan muligens argumenteres for at finnene disponerer 656 – og ikke 732 – tauede feltartilleri skyts). Av luftvern missilsystemer har Norge sitt Kongsberg NASAMS II; i Luftforsvaret. De kan selvsagt også støtte landforsvaret; hvis de kan avses. Og hvis de er i nærheten.
Svenske missiler
Den finske hæren – gjentar: den finske hæren – har 24 NASAMS II launcher-kjøretøyer, og i tillegg 20 franske Crotale NG launcher – kjøretøyer, samt 16 tsjekkiske launcher-kjøretøyer med svenske Saab RBS (Robotsystem) 70 missiler; videre 86 bærbare (stativavfyrte) RBS 70 systemer og 200 bærbare (skulderavfyrte) amerikanske Stinger systemer. Den norske hæren hadde stativavfyrte RBS 70 men de er forlengst ute av oppsettingene. (Hva skal vi med sånt, viser nok våre datasimuleringer.) Av luftvern maskinkanoner (helautomatiske) har den norske hæren ingen verdens skapte ting; og datasimuleringene definerer det nok ut). Den finske hæren, derimot, har 16 sveitsiske Oerlikon dobbeltløpere i kaliber 35 mm; syv britiske Marksman (igjen 35 mm Oerlikon skyts) systemer på Leopard 2 stridsvogn chassis; og 445 – fire hundre og fem og førti – ex-sovjetiske dobbeltløpede 23 mm ZU-23-2 – sistnevnte ser leseren ofte på TV-nyhetene fra Syria, Irak etc., der de brukes av nesten alle parter mot bakkemål og bidrar sterkt til å skape problemer resten av verden ikke klarer å løse.
Dette blir altså 0 norske og 468 finske lv-kanoner. Slike kanoner er bl.a. effektive – i alle fall rimelig effektive på kortere og midlere avstander – mot helikoptre; og er det noe russerne har mye av så er det taktiske helikoptre og ikke minst angrepshelikoptre.
Mannerheim-kulturen og Diesen
Det er en grunnleggende kulturforskjell mellom den norske og den finske hæren. De to synes uforenlige; og skal vi være litt spydige, handler det om forskjellen på Diesen-kulturen og Mannerheim-kulturen. Men fullt så enkelt er det jo ikke. De finske skytsene er av vekslende kvalitet, og det handler også om digital ildledning, moderne presisjonsammunisjon etc., etc.. Men så handler det videre om det man lærte da F2020 var i Hæren, for lenge siden; man kan ønske seg mye – men i tjenesten bruker man det man har og strever for å bli best mulig med det. Samme f…. hva datasimuleringene kommer ut med (ville Mannerheim ha underskrevet). Hærens prosjekt for nytt artilleri er nå på vent grunnet den forestående landmaktstudien; og her er vi ved et poeng! Med i testene er flere pansrede selvdrevne skyts; men også upansrede franske Nexter (tidl. Giat) Caesar, som står på et hjulgående kjøretøy. Selvdrevet skyts betjenes normalt av panserbeskyttet mannskap inne i vognen, mens Caesars mannskap betjener kanonen utenfra, altså ubeskyttet. Tauet skyts betjenes også av ubeskyttet mannskap. Så når Caesar er med i den norske konkurransen, hvorfor er da intet tauet skyts med?
Tauet skyts – amerikanerne
US Army, US Marine Corps, Canadas og Australias arméer og flere innfører nå tauede BAE Systems(BAE eier Hägglunds og Bofors i Sverige) ”Ultralightweight Field Howitzer”, i amerikansk versjon M777. Mens Caesar (med kjøretøy) veier 17,7 tonn, veier M777 4,2 tonn! M777 kan løftes i krok under buken på middelstunge helikoptre som Leonardo Merlin; som finnene ønsket seg og som Norge nå innfører som nytt redningshelikopter. Tenk hva dette kan bety i norsk terreng! Så igjen – hvorfor i hakkende salte – er ikke M777 med?
Forklaringen kan ikke være at Caesar veier 17,7 tonn med kjøretøy, mot M777s 4,2 tonn uten kjøretøy. Mens Caesar står fastmontert på kjøretøyet, kan M777 taues av kjøretøy på 2,5 tonn+ ; altså til sammen ca. 7 tonn eller litt med, avhengig av valg av kjøretøytype. (Eller bruk av sivile, rekvirerte kjøretøyer – slik vi drev da vi hadde en mob.-hær. Eierne visste hvor kjøretøyene skulle leveres ved mobilisering. I F2020s ungdom mob.-disponerte vi hester også.) Kommer Stortinget til å spørre hvorfor M777 – verdens klart mest moderne kanon – ikke er med? Kanskje. Men kommer Stortinget til å slå i bordet og si at ”her skal vi til bunns”? Kanskje det også; for nå virker det som om Trine Skei Grande (V) begynner å vise nordtrøndersk fightervilje, med Liv Signe Navarsete (Sp) i hælene og Anniken Huitfeldt (Ap) på spranget.
Her er svaret:
Det formodes av Forsvar 2020 at dette handler om striden om Hæren skal baseres på en brigade eller på bataljonsstridsgrupper. Tradisjonelt beltegående selvdrevet artilleri veier fra ca. 25 tonn og oppover til ca. 56 tonn. Med 17,7 tonn blir Caesar en slags mellomting, blant annet fordi den kan flyttes med Hercules transportfly (som tar opp mot 20 tonn nyttelast). Men Caesar og annet selvdrevet artilleri blir for tungt for bataljonstridsgrupper hvis de skal ha stor mobilitet i norsk terreng; og umulig hvis bataljonstridsgruppene skal ha luftmobilitet og kunne flytte styrker med helikoptre. Noen mener nok at bataljonstridsgrupper skal fremstå som for svake slik at brigaden er eneste alternativ; og så er internkulturen slik at da mener man med klokkertro at ”sånn er det”. Som i kampflysaken. Derfor ikke M777.
Brigade eller bataljon?
Forsvar 2020 tar ikke stilling til brigade eller bataljon. Ikke ennå. Men med kampflysaken som et skrekkens eksempel – der F2020 tar stilling (om noen ennå ikke har fått med seg det); prosessen må bli åpen, fordomsfri, rasjonell og båret av helhetstenkning. Hadde vi brukt forstanden i kampflysaken, og i fregatt- og NH90 maritime helikopter-sakene, hadde vi i dag hatt råd til én fullt oppsatt brigade og to til fem-seks bataljonsstridsgrupper, og et antall selvstendige kompanistridsgrupper (de fleste av bn- og kp-ene som raskt mobiliserbare enheter). HV – et meget sterkt HV – hadde hatt sine roller, ikke minst innen kontraterror. Har leseren forresten hørt den om Bismarck?
Det var på den tiden da britene holdt seg med en liten hjemmehær. Ved en festlig anledning ble Bismarck spurt om hva som ville skje hvis den britiske hæren invaderte Preussen, og svarte: ”Da vil den øyeblikkelig bli arrestert av politiet!” En liten hær avskrekker ingen. Man slår vitser om den.
Det fins innvendinger mot M777:
Norge trenger 155mm/52 kaliber skyts, mens M777 er i 155mm/39 kaliber (tallene hhv. 52 og 39 angir løpslengde dividert med løpets/granatens kaliber [diameter]). 52 kaliber gir lengre rekkevidde enn 39 kaliber; men amerikanerne etc. mener altså at også 39 kaliber har fremtiden foran seg;Men USA m.fl. har mest 155mm/52 kaliber selvdrevet skyts. Ja, og så har de svære arméer. En løsning for Norge, hvis vi nå begrenser kampflykostnadene og kostnadene til overvåkingsfly og områdeluftvern, og slik redder stumpene, kan være 24 selvdrevne skyts i 155/52 og 24 M777. To forskjellige skyts betyr opplærings- og forsyningsmessige problemer. Jo, og så får vi forhøre oss hos finnene. Og spørre amerikanere og andre om vi kan samarbeide om M777. Det blir for lettvint å si at M777 kan løftes av Merlin helikoptre. Slike løft, i krok under buken, begrenser helikoptret i taktisk flyging. En Merlin kan løfte en M777 og litt mer, men så har vi all ammunisjonen etc.. Helt riktig, det! Men to Merlin kan løfte et skyts med initiell ammo; og så kan mer ammo følge i neste løft eller på vei med kjøretøy. Kjøretøytauet M777 får dessuten vesentlig bedre mobilitet på smale veier og i norsk terreng enn tungt selvdrevet skyts, ikke minst hvis vi velger favoritten blant de selvdrevne, sørkoreanske K9 Thunder på 47 tonn. Med kjøretøy, og i en del situasjoner med helikopterløft, får M777 større fleksibilitet i ”shoot and scoot”; å gå brennkvikt i stilling på overraskende sted, skyte noen granater og så flytte like lynraskt, før fiendtlig lokaliseringsradar (som leser granatbanen og regner seg frem til hvor skytset står) rekker å lokalisere oss og fienden kan utvirke kontrabeskytning.
Kampfly som artilleri
Vi kan bruke F-35 kampfly som artilleri. Dette er, med respekt, tøv. Artilleri skal blant annet kunne legge vedvarende ild på et punkt eller område, dag og natt, for å hindre fienden i å utnytte det. Eller for å holde fienden fast. Hvordan skal man klare det med 52 F-35 som vil fly skinnet av seg i andre oppdrag? Kampfly kan støtte bakkestyrker; men erstatte artilleriet? Selv med 70-80 Gripen ville dette vært utenfor rekkevidde. Artilleri skal kunne stå skjult eller gå i stilling raskt for på et øyeblikks varsel å utløse støtteild når det trengs. F-35 fra Ørland kan ikke gjøre dette; hvis de overhodet kommer på vingene under alle disse forbaskede angrepene vi må anta at vår eneste kampflybase vil bli beæret med. Artilleri må kunne bidra med et konsentrert ildvolum som i praksis kan leveres fra luften bare av veldig mange kampfly eller av tunge bombefly.
HVEM skal utrede landmakten?
Spørsmålet nå, som bør interessere Stortinget og media like mye som det interesserer innad i Forsvaret, er HVEM som skal utrede landmakten. Blir det de samme som i sin tid kom ut med at 48 Gripen over levetiden ville koste 20-30 milliarder mer enn 48 F-35; mens realiteten var og er at dette antall Gripen tvert imot vil koste minst 100 milliarder mindre enn F-35? Skal man bekvemt glemme problemene med tørrskodd datasimulering av norsk terreng, vær og føre? Skal resultatet komme ut som kalkulerende redigerte utdrag – fordi resten ”er gradert” – og som erklæringer fra statsråden, formulert i det tåkete grå bak henne? Eller skal endelig og omsider kortene komme på bordet i en slik sak?
Nordens Nyheter har forkortet denne artikkelen av plasshensyn.
Hvorfor er det ingen reell diskusjon om den norske hæren skal ta i bruk sine 12 MLRS launchere som står på lager igjen?
Her bør du spørre forsvarsanalytiker John Berg med erfaring fra den norske Hær. Han kan gi deg et godt svar. Med beste hilsen Nils Petter Tanderø, red.