Statlig eierskap kan bidra med kapital for å utvikle nye næringer med langsiktig investeringshorisont, ofte i samarbeid med privat kapital. Staten kan gjennom sitt eierskap legge til rette for at forskning og innovasjon utvikles og kommersialiseres i hele Norge, skriver partileder Jonas Gahr Støre i Arbeiderpartiets nye partiprogram.
Den britiske historikeren Tony Judt beskrev noe så uærbødig om sosialdemokratiet som «a practice in search of a theory». Det er en kjerne av sannhet i det. Selv om målene ligger fast, har Arbeiderpartiet skiftet verktøy og virkemidler i ulike faser av vår historie. Det gjelder ikke minst i næringspolitikken hvor den sosialdemokratiske pragmatismen gjorde at løsningene var svært forskjellige på 50-tallet og på 90-tallet, for å ta to ytterpunkter, skriver partileder Jonas Gahr Støre i en kronikk gjengitt i DN.
Spørsmålet vi stiller oss ved inngangen til 2020-tallet er derfor enkelt: Hva trengs nå?
Samspill stat-næringsliv
Vårt svar er at det trengs et mye tettere og mer strategisk samspill mellom staten og næringslivet. Grunnen er ikke en ideologisk tro på at alt staten tar i, blir til gull. Grunnen er at de store oppgavene vi skal løse det neste tiåret, krever at arbeidstagere, arbeidsgivere og stat og kommune går sammen om retning, prioriteringer og innsats. På mine besøk ute hos bedrifter, kommuner og organisasjoner hører jeg etterlysning av det samme.
Vi skal reise oss etter Covid-19 og sørge for at store sektorer som transport og reiseliv kommer på bena igjen når pandemien er overvunnet.
Vi skal omstille norsk økonomi, kutte utslipp og skape jobber slik at vi kan levere naturvennlige og klimavennlige produkter og tjenester til markeder og nye generasjoner som etterspør nettopp det.
Vi skal snu den sterkt fallende eksporten og utvikle nye eksportnæringer ettersom oljen tar mindre plass i norsk økonomi.
Vi skal møte digitaliseringen som endrer rammebetingelsene for nesten alle næringer i Norge.
Det private næringslivet – de store bedriftene og alle de små og mellomstore – er avgjørende for at vi klarer å møte disse oppgavene. Men de trenger en stat som er en mer aktiv partner.
Statlig eierskap på vei frem
Det tenkes nytt om statlig eierskap i mange land nå. Stater som tar langsiktig ansvar, gjennomsyrer hele tenkningen i Europakommisjonens «Green Deal». Vi ser det i nasjonale satsinger i mange europeiske land, og i planene til den demokratiske utfordreren i USA. Omstillingene foran oss er så store, og mange av de nye markedene er fortsatt umodne. Det kaller på den langsiktigheten som statlig deltagelse kan bidra med.
Vi beskriver i vårt programforslag en ny og mer aktiv rolle for staten innen næringsutvikling, teknologi og kompetanse, blant annet.
Ett av virkemidlene vi har, er det statlige eierskapet. Selskapene der staten allerede har ledende eierskap, som Statkraft, Kongsberg-gruppen, Equinor og Telenor, har alle en viktig rolle å spille i partnerskap med private eiere. Det statlige eierskapet bidrar til langsiktighet. På noen områder åpner vi for å etablere nye statlige selskaper, som for utvikling av en hydrogenindustri, mineralutvinning til lands og til havs og produksjon av legemidler der manglene i dag har vokst seg store og alvorlige.
Statlig eierskap kan bidra med kapital for å utvikle nye næringer med langsiktig investeringshorisont, ofte i samarbeid med privat kapital. Staten kan gjennom sitt eierskap legge til rette for at forskning og innovasjon utvikles og kommersialiseres i hele Norge.
Staten kan også legge til rette for like konkurransevilkår og utvikling av ny infrastruktur. For samfunnskritiske funksjoner som jernbane, vei, vann og avløp er vi vant med at statlig eierskap og regulering er viktig for å sikre mest mulig like rammevilkår i hele landet. I nye digitale næringer har vi i mindre grad etablert en slik rolle for staten som eier. Dette til tross for at det innen digitale næringer ofte er slik at vinneren – det vil si plattformen som foretrekkes av brukerne – kan få monopolmakt. Eierskap til digital infrastruktur som sikrer lik adgang til plattformer og til data vil være viktig for norske bedrifter i internasjonal konkurranse.
