I Norge og Europa har vi vært vant til framgang. I 2022 står vi i motgang og et nytt alvor. Brutalt hardest er Ukraina rammet. Men ringvirkningene er mange, og blir stadig flere:
- prisøkninger på mat og energi
- mottak av millioner av flyktninger i naboland og land langt unna.
- energiforsyning og energikrise som aller mest rammer Europa.
Det er ingenting jeg heller vil enn at folk skal føle at de har trygghet rundt livene sine, til å møte disse krevende situasjonene.
Men regjeringen kan ikke løfte Norge ut av verden. Derfor kan vi heller ikke løfte krisene ut av Norge.
Det vi kan gjøre, er å begrense utslagene som krisene får i folks hverdagsliv, samtidig som vi jobber hardt for langsiktige og varige løsninger – og det har også vært fellesnevneren i regjeringens prioriteringer denne høsten.
La meg starte med strøm:
Krigen har gitt kraftig økning i prisen på alle energiformer i Europa. Samtidig har lite nedbør ført til lite vann i magasinene her hjemme. Det har drevet opp prisen på strøm, spesielt i sør. Mindre tilgang til energi, gjør at den energien som er igjen, blir dyrere.
Derfor valgte regjeringen å importere kraft i sommer og høst, slik at vannmagasinene fylte seg opp frem mot vinteren. Nå kan vi med høy sannsynlighet gå gjennom vinteren uten en framtid med rasjonering foran oss.
Vi var også tidlig ute med å innføre en strømstøtteordning til folk. Forbrukerne betaler regningen til og med 70 øre kilowattimen. Alt som går over det, dekkes 90 prosent av fellesskapet.
Folk skal være trygge på at vi stiller opp når prisene går opp. Strømstøtteordningen vil derfor vare gjennom hele 2023. Vår beregning viser at en gjennomsnittlig enebolig eller rekkehus vil få en strømstøtte på 33 000 kroner neste år.
Overfor næringslivet, gir vi nå før jul tilskudd til de mest utsatte bedriftene med de høyeste strømregningene. De bedriftene som velger å investere i energiøkonomiske tiltak får enda mer av strømregningen dekket, i tillegg til et investeringstilskudd.
Disse tilskuddene er midlertidige. Hovedløsningen for næringslivet er å komme over på fastprisavtaler, som vil gi forutsigbarhet i en uforutsigbar tid. Det er litt over en uke siden de første strømleverandørene begynte å tilby slike avtaler. Og nå synes prisene også å komme ned.
Så til prisveksten:
I tillegg til krig og energikrise, har prisene denne høsten blitt drevet opp av to forhold: etterdønninger etter koronapandemien og høy etterspørsel etter varer og tjenester. En kombinasjon av forhold utenfra – som vi alene ikke kan gjøre mye med – og forhold innenfra i Norge – og politikken må ta hensyn til begge deler.
Dersom ikke presset i økonomien dempes i løpet av kort tid, kan vi få en økonomisk bråstopp – der rentene og prisene stiger mye og raskt og folks jobber stå i fare.
Med andre ord: Vi holder ikke igjen på pengebruken fordi vi liker det. Det er ikke Arbeiderpartiets ønske å skyve på valgløfter. Vi gjør det fordi det er nødvendig. Det er trygg styring. Det er også hva økonomer flest mener er riktig.
Det vi styrer mot nå er å:
- Få ned prisveksten så raskt vi kan
- Unngå at renten blir for høy
- Bidra til at flest mulig av de over 100 000 som har kommet i jobb etter pandemien beholder jobben
- Og sørge for at de som rammes hardest av prisveksten tas vare på.
Å få kontroll på prisveksten, og samtidig unngå å holde tilbake for mye, er en krevende balansegang.
Dersom vi bruker mer penger, vil det øke presset i økonomien i en situasjon der Norges Bank forsøker å stramme til. Vi kan ikke ha det sånn at Norges Bank strammer inn på en del av økonomien, og så kaster vi på kull i den andre enden. Det kommer til å ta oss feil vei. Bremser vi for mye, vil arbeidsledigheten øke.
Det er denne balansen vi har prøvd å finne, og jeg tror vi er på rett vei: Prisstigningen har vært høy gjennom dette året. Men vi har et klart mål om å sikre at den høye prisveksten ikke biter seg fast. Finansdepartementet anslår nå lavere prisvekst fremover og et lavere rentenivå enn i andre land.
Avslutningsvis over til velferd:
Dette er tider der vi er ekstra avhengig av å ha en velferdsstat som fungerer. En slik velferdsstat må finansieres gjennom et rettferdig spleiselag. Derfor innfører vi økt skatt på blant annet havbruksnæringen, som blant gjør det mulig med nye satsinger på velferden til folk:
- Vi øker barnetrygden for alle.
- Vi reduserer barnehageprisen i hele Norge.
- Vi innfører gratis barnehage for det tredje barnet du har i barnehagen og gratis barnehage i Nord-Troms og Finnmark.
- SFO blir gratis 12 timer i uka for alle på 1. og 2. trinn. Den årlige innsparingen per trinn er 20 000 kroner per barn.
- Både borteboerstipendet i videregående opplæring og studiestøtten øker med rundt 9000 kroner i året
- Vi gir 50 prosent rabatt hos fylkeskommunal tannlege for alle mellom 21 og 26 år.
- Det blir billigere ferje: En familie som tar ferge mellom Molde og Vestnes på E39 to ganger per arbeidsdag, vil betale 17 900 kroner mindre.
- Vi øker reisefradrag for pendlere.
En forskjell mellom denne regjeringen og den forrige: Vår hovedlinje er å gi velferdsløft og sikring som gjelder alle. Uavhengig av inntekt. Uavhengig av hvor du bor.
Vi setter ikke en inntektsgrense på velferden. Det er et bærende element i velferdsstaten at alle bidrar og alle henter noe ut fra den. Det handler om legitimitet og troverdighet.
Vi bidrar til omfordeling gjennom skattesystemet.
Men spleiselaget velferdsstaten bygger på at vi har noe grunnleggende felles.
Uansett om du har 400 000 eller 4 millioner kroner i inntekt, skal velferdsstaten være der.
Er det å kaste bort penger?
Nei, det er å bygge Norge.
Vi kan ikke dele landet inn i én gruppe med de som bidrar og én gruppe med dem som får. I Norge skal vi yte etter evne og få etter behov. Grunnleggende velferd skal være tilgjengelig for alle. Og felles og gjenkjennelig. Velferdsstaten skal ha rom for alle, men blikk for de som trenger ekstra hjelp og støtte.
Ingen skal stå alene i Norge. Det er en bunnplanke for denne regjeringen.
Antall søknader om sosialhjelp har økt med 18 prosent det siste året. Hovedårsaken til dette og økningen i matkøer, er i stor grad ukrainere som har kommet til Norge. Men vi vet at også andre lavinntektsgrupper sliter.
Her er to av endringene vi nå gjør:
- Vi øker bostøtten, forhøyer sosialhjelpssatsene og gir en ekstra utbetaling nå i desember, vi utvider barnetrygden for enslige forsørgere, gir ferietillegg for de som får dagpenger, øker barnetillegg for de som står utenfor arbeidslivet, øker minstepensjonen og gir en engangsutbetaling for uføre på minstesats.
- Vi gir ansatte i NAV mer makt og faglig skjønn til å gi støtte avhengig av folks ulike behov. Resultatet skal være at folk får en behandling som er individuelt tilpasset deres livssituasjon.
En ting er hvordan vi deler pengene, i Norge skal vi skape mer i årene som kommer.
Vi er nå i gang med en stor omstilling av industrien. Vi skal skape nye, grønne arbeidsplasser, øke fastlandsinvesteringene, øke eksporten og få ned klimagassutslippene.
Jeg har tro på den politikken vi har utarbeidet. Og jeg har tro på at vi skal komme oss igjennom den tiden vi har med nye muligheter for Norge og at vi svarer på utfordringene folk opplever i hverdagslivet sitt.
Vi har en plan som styrer Norge trygt gjennom krisene, samtidig som målet vårt er å komme styrket ut av dem:
- Holde ledigheten lav og sikre Europas laveste arbeidsledighet
- Ha mindre sosiale og geografiske forskjeller
- Et tryggere arbeidsliv
- Grønn industrivekst og utslippskutt i tråd med internasjonale forpliktelser
Dette skal vi få til sammen, skriver statsminister Jonas Gahr Støre i et innlegg før jul.
