Jens Stoltenberg overlater nökkelen til regjeringskontorene i Oslo( Foto: Statsministerens kontor)
Noen få dager etter at Stoltenberg måtte gi fra seg statsministernøklene til Erna Solberg (H), fikk jeg en uventet telefon fra Tyskland.– Jeg sitter på det lille kontoret mitt på Stortinget, og tenker «hva skal jeg gjøre nå?». Da ringer Angela Merkel meg for å takke for samarbeidet den tiden Stoltenberg var statsminister. Så spør hun om Jens er tilgjengelig for internasjonale oppdrag, for eksempel i NATO.
Overrekkelsen var preget av verdighet og gjensidig respekt da Jens Stoltenberg ga fra seg nøkkelen klokken 13 16. oktober 2013. Solberg og Stoltenberg utvekslet gode attester med hverandre, men Solberg sa hun har som ambisjon å bli sittende i hele denne stortingsperioden, selv om Stoltenberg sier han er klar til å ta over når som helst.
Det var første gang Stoltenberg hørte at kan kunne være en aktuell kandidat. Men både han og Merkel tvilte på at resten av NATO-landene ville godta at en nordmann skulle overta sjefsstolen etter en danske. Dessuten talte det mot Norge at landet ikke er medlem av EU.
– Så hører jeg ikke noe mer, og jeg tenker egentlig ikke noe mer over det, forteller Stoltenberg når NRK møter han i en park i Trondheim dagen etter at NATO bekreftet at han blir alliansens nye generalsekretær.
Fikk telefon i New York
Han er i trønderhovedstaden for å delta på årsmøtet til Sør-Trøndelag Arbeiderparti. Men første oktober er han på plass i Brussel som NATO-sjef. For selv om Stoltenberg ikke tenkte særlig over samtalen med Merkel, jobbet stormaktene Tyskland og USA i kulissene for at nordmannen skulle bli ny generalsekretær.I starten av januar fikk Ap-lederen en ny telefon. Og denne gangen skjønte han at NATO-jobben kunne bli virkelighet.
Han var i New York og deltok på et klimatoppmøte som FNs utsending. Mens han sto på gaten utenfor en italiensk restaurant ringte statsminister Erna Solberg.
Hun kunne fortelle at forsvarsminister Ine Eriksen Søreide hadde blitt kontaktet av amerikanerne. De ville vite om Stoltenberg var en aktuell kandidat som generalsekretær.
– Da begynte prosessen i meg virkelig å skyte fart, for jeg koblet det til samtalen med Merkel i fjor høst. Kort tid etterpå skjønner jeg at Merkel og Obama hadde samordnet seg om en felles forespørsel om jeg var tilgjengelig.
Helt uten å vite om det var en gruppe NTNU-studenter i Trondheim delaktige i Stoltenbergs valg om å si ja. Rett før Stoltenberg varslet at han var en kandidat, deltok han på karrieredagene på Dragvoll.
Han skulle egentlig snakke om klima. Men han endte opp med å snakke om karriere og mulighetene man plutselig får dersom man konsentrerer seg om å gjøre en god jobb der man er.
– Da snakket jeg egentlig mest til meg selv. Foredraget var et slags seminar for meg selv, sier Stoltenberg
Årsmöte i Tröndelag.
Han er i trønderhovedstaden for å delta på årsmøtet til Sør-Trøndelag Arbeiderparti. Men første oktober er han på plass i Brussel som NATO-sjef.
For selv om Stoltenberg ikke tenkte særlig over samtalen med Merkel, jobbet stormaktene Tyskland og USA i kulissene for at nordmannen skulle bli ny generalsekretær.
I starten av januar fikk Ap-lederen en ny telefon. Og denne gangen skjønte han at NATO-jobben kunne bli virkelighet.
Han var i New York og deltok på et klimatoppmøte som FNs utsending. Mens han sto på gaten utenfor en italiensk restaurant ringte statsminister Erna Solberg.
Hun kunne fortelle at forsvarsminister Ine Eriksen Søreide hadde blitt kontaktet av amerikanerne. De ville vite om Stoltenberg var en aktuell kandidat som generalsekretær.
– Da begynte prosessen i meg virkelig å skyte fart, for jeg koblet det til samtalen med Merkel i fjor høst. Kort tid etterpå skjønner jeg at Merkel og Obama hadde samordnet seg om en felles forespørsel om jeg var tilgjengelig.
Helt uten å vite om det var en gruppe NTNU-studenter i Trondheim delaktige i Stoltenbergs valg om å si ja. Rett før Stoltenberg varslet at han var en kandidat, deltok han på karrieredagene på Dragvoll.
Han skulle egentlig snakke om klima. Men han endte opp med å snakke om karriere og mulighetene man plutselig får dersom man konsentrerer seg om å gjøre en god jobb der man er.
– Da snakket jeg egentlig mest til meg selv. Foredraget var et slags seminar for meg selv, sier Stoltenberg og ler.
Overbeviste Polen
Hans «ja» kom med en forutsetning om at et samstemt NATO skulle stille seg bak ham. Selv om sterke land jobbet for Stoltenberg, måtte alle 28 medlemsnasjoner støtte hans kandidatur for at jobben skulle bli hans. Særlig i Polen og Italia var skepsisen stor. Også andre statsledere måtte overbevises.
Men gleden og spenningen han føler over snart å flytte til Brussel for å lede verdens viktigste forsvarsallianse, følges også av en sorg over å forlate Norge og Arbeiderpartiet.
– Arbeiderpartiet kommer til å klare seg utmerket uten meg. Spørsmålet er om jeg kommer til å klare meg uten Arbeiderpartiet, for jeg har så mye følelser, identitet og historie knyttet til Arbeiderpartiet.
– I går kalte jeg det vemodig, men det er egentlig vondt å slutte i norsk politikk og slutte å være sentral tillitsvalgt i Ap, sier Stoltenberg.
Tidligere tysk kansler Angela Merkel legger frem sin bok «Frihet».
