Med økte karbonavgifter og energipriser, øker tysk inflasjon øke til 3,1 prosent(fra 0.3 prosent). Dermed blir inflasjonen i Tyskland over 2 prosent i år ifølge EU`s prognoser. Sterkere konjunkturer vil ikke gi ekstra prispress. I 2023avtar den tyske inflasjonen. Med støtten til næringslivet etter COVID-19-pandemien, blir den tyske statens underskudd 6,5 % av BNP. Dette underskuddet reduseres til 2,5 prosent av BNP som følge av sterkere tysk økonomi, skriver Nordens Nyheter i en analyse av EU`s økonomi inn i 2022.
Det svenske arbeidsmarkedet har satt fart tross et databrudd i statistikken (på grunn av endringer i undersøkelsesoppsettet). Dermed er det uklart hvor sterk svensk veksten blir i år. Sysselsettingsveksten var sterk første halvår 2021, og arbeidsledigheten har falt fra 8½ prosent i 2021 til nær 7 prosent i 2022, og den ventes gå ned mot 2023. Svenske myndigheter frykter vedvarende arbeidsledighet for de svakeste på arbeidsmarkedet. Energipriser vil holde seg på et høyt nivå, med rekordhøye elpriser i Sverige og Norge.
Svakere Kina-vekst
Etter rekordvekst i Kina første halvår ifjor på 18,3 prosent ,vokste økonomien med 7,9 prosent iandre kvartal av året og 4,9 prosent i 3. kvartal. Samtidig som den kinesiske økonomien mister fart , var den årlige BNP-veksten solide 7,9 % i 2021. Veksten avtar til 5,3 prosent i 2022 og 2023. Med de mange kinesiske oppkjøpene i Norge og Sverige er vi alt mer avhengige av kinesisk økonomi. De kinesiske investeringene i Volvo AB , Gely Holding (VolvoCars/Polestar). Dette gjelder også det kinesiske oppkjøpet av Elkem.
USA klarer seg bedre
Den amerikanske produksjonsnedgangen i 2020 var mindre alvorlig enn i andre store økonomier. Nedgangen var på 3,5 prosent. Det kraftige oppsving i andre halvdel av
2020, underbygget av en imøtekommende pengepolitikk og flere store finanspolitiske pakker og støtetiltak som ga covid-19 lindring. På slutten av 2020 var USAs produksjon bare 2,4 % under pre-pandemiens nivå. Veksten holdt seg både i Q1 og Q2 av 2021 da privat forbruk vokste kraftig, forsterket av en ekstra stor finansiell pakke i mars 2021. Dette var den den amerikanske redningsplanen. Det prepandemiske produksjonsnivået ble nådd i 2. kvartal, og veksten i arbeidsmarkedet avtok.
Veksten forventes å avta gradvis med en vekst på 5,8 prosent i 2021, og produksjonsgapet lukkes tidlig i 2022. Dermed går det langsommere enn tidligere forventet, fordi pandemisituasjonen i USA har vært en betydelig belastning for aktiviteten. Høyfrekvensindikatorer så en tydelig oppmykning over sommer, og smittefrekvensen for covid-19 tok seg opp bratt fra begynnelsen av juli. Vaksinasjonsrater har avtatt kraftig, med mindre enn 60 % av befolkning som har vært ferdigvaksinert innen utgangen av september 2021. Nye sakstall toppet seg i midten av september og har siden vist en trend nedover, men er fortsatt vesentlig høyere enn i andre avanserte økonomier. Dette har bremset i tjenestesektoren,og begrenser viljen i USA til å returnere til sysselsetting, som påvirker tilbudet av arbeidskraft. Privat forbruk og investeringer er anslått
å være de viktigste vekstdriverne gjennom resten av året,inn i 2022, etter hvert som pandemi-relatert usikkerhet avtar og husholdninger reduserer demping av overskytende sparing fra tidligere finanspolitiske pakker. Den gradvise tilbaketrekkingen av finansiell støttefra tidligere stimulanspakker og relativt høye inflasjonsratene vil imidlertid virke som et trekk inntekter og utgifter, mens tilbudssiden flaskehalser forventes å gradvis avta i 2022.Veksten i USA er spådd å avta til 4,5 %, og faller deretter deretter til 2,4 % i 2023.
Høy fransk inflasjon
Underskuddet i fransk offentlig forvaltning går ned til 5,3 % av BNP i 2022, hovedsakelig på grunn avavvikling av de fleste nødstiltak i tilknytning til Kovid 19. For 2023 er reduseres underskuddet i staten til 3,5 % av BNP. Mens inntektsforholdet er forventes å øke lite pga avviklingen av kuttet i elektrisitetsavgiften. Offentlig gjeld går fra 115 prosent av BNP i 2020, til 114,6 %, men man frykter fortsatt høy inflasjon. Offentlig gjeld forventes da å falle til 113,7 % i 2022 og til rundt 113 % i 2023.
Fokus på stagflasjon
Ettersom sentralbanker hever renten for å hindre vedvarende høy inflasjon, øker lånekostnadene. I mange fremvoksende markeder har styringsrentene allerede økt, og ytterligere økninger ventes. Sentralbanker planlegger også å redusere sine store kjøp av statsgjeld og andre eiendeler i avanserte økonomier – men hvordan denne reduksjonen gjennomføres vil ha implikasjoner for den økonomiske oppgangen og finanspolitikken, vdet vi ikke. Global gjeld økte med 28 prosent til 256 prosent av BNP i 2020, ifølge IMF’s Global Debt Database.
Pengepolitikken flytter nå på passende måte fokus til økende inflasjon og inflasjonsforventninger. Mens en økning i inflasjonen og nominelt BNP bidrar til å redusere gjeldsgraden i noen tilfeller, er det usannsynlig at dette vil opprettholde en betydelig nedgang i gjelden. Ettersom sentralbanker hever renten for å hindre vedvarende høy inflasjon, øker lånekostnadene. I mange fremvoksende markeder har styringsrentene allerede økt, og ytterligere økninger ventes. Sentralbanker planlegger å redusere sine store kjøp av statsgjeld og andre eiendeler i avanserte økonomier – men hvordan denne reduksjonen gjennomføres vil ha implikasjoner for den økonomiske oppgangen og finanspolitikken.
Når rentene stiger, må finanspolitikken justeres, spesielt i land med stor gjeldssårbarhet. Som historien viser, vil finanspolitisk støtte bli mindre effektiv når rentene reagerer – det vil si at høyere utgifter (eller lavere skatter) vil ha mindre innvirkning på økonomisk aktivitet og sysselsetting og kan føre til inflasjonspress. Bekymringene om gjeldsbærekraft vil dermed øke.
Risikoen vil øke dersom de globale rentene stiger raskere enn forventet og veksten halter. En betydelig innstramming av de økonomiske forholdene vil øke presset på de mest gjeldsatte regjeringene, husholdningene og bedriftene. Hvis offentlig og privat sektor blir tvunget til å redusere belåningen samtidig, lider utsiktene til vekst.
De usikre utsiktene øker sårbarheten og gjør det helt avgjørende å oppnå den rette balansen mellom politisk fleksibilitet, tilpasning til endrede omstendigheter og forpliktelse til troverdige og bærekraftige mellomlangsiktige finansplaner. En slik strategi vil både redusere gjeldssårbarheten og lette sentralbankenes arbeid med å begrense inflasjonen.
Dermed endrer penge og finanspolitikken karakter mot å fokusere på: rising inflation and inflation expectations. Dette begrepet kan defineres som stagflasjon i økonomisk teori.
