Bedre batterier gir elbiler stadig større rekkevidde, men batterier duger ikke for store kjøretøyer som skal kjøre langt med tung last. Med hydrogen på tanken kan brenselceller produsere strømmen underveis. Da er behovet for lading borte, og det blir mer plass til last, skriver Ulf Eriksen, som leder enhet for Hydrogen i Statkraft..
Når ikke bare privatbiler, men også busser, lastebiler, skip og fly etter hvert skal bytte ut fossilt drivstoff med en eller annen form for fornybar energi, vil det være behov for andre løsninger enn batterier. Dagens batteriteknologi er ikke effektiv nok.
– Tradisjonelt har jo elektrisk kraft først og fremst vært brukt til stasjonære formål – til lys og varme i boliger og kontorbygg eller til industriprosesser. Skal vi erstatte flytende drivstoff fra fossile kilder i transportsektoren, må vi ha strøm som vi kan ta med oss, sier Ulf Eriksen, leder av enheten Hydrogen i Statkrafts forretningsområde Vind- og solkraft Europa.
– Tenk deg et skip eller en trailer som skal kjøre langt med mye tung nyttelast. Det ville kreve enormt store batterier og hurtigladere med veldig stor kapasitet, hvis de skal kunne konkurrere med dieseldrift. Derfor trenger vi energibærere med vesentlig lavere vekt og raskere ladetid enn dagens batterier, og der er hydrogen en interessant mulighet. Lastebiler og skip kan tankes opp med komprimert hydrogen som ved hjelp av brenselceller produserer elektrisitet underveis, sier han.
Fins ikke i fri form
Utfordringen er at hydrogen – til tross for at det er det mest vanlige grunnstoffet i universet – ikke finnes i fri form på jorden. Hvis vi trenger hydrogen, må vi produsere det selv, enten ved elektrolyse av vann eller ved separering fra naturgass. Hydrogen gir ingen klimagassutslipp ved bruk, men hvordan hydrogenet blir produsert, kan være avgjørende for hvor klimavennlig det er.
– I dag produseres hydrogen vanligvis fra naturgass, først og fremst fordi det er den rimeligste metoden. Ulempen er at du i tillegg til hydrogen sitter igjen med CO2. Skal denne metoden være bærekraftig, må vi lage «blått hydrogen», vi må kombinere hydrogenproduksjon med karbonfangst og karbonlagring. Vi er ikke helt der ennå, for det krever store anlegg og vil bli kostbart. Dessuten vil det uansett være noe CO2-utslipp knyttet til blå hydrogen. Derfor har vi i Statkraft mer tro på «grønt hydrogen» som blir produsert gjennom elektrolyse med strøm fra fornybar energi, sier Eriksen.
Ulempen med elektrolyse er at prosessen krever mer strøm enn det du får ut igjen gjennom brenselcellen.
– I praksis får vi ut to tredjedeler av energien ved konvertering til hydrogen. Ny teknologi kan øke dette til 85 prosent. Ved konvertering fra hydrogen får du litt over halvparten tilbake som strøm, men også mye varme. Kan vi utnytte varmen i prosessen til for eksempel fjernvarme, kan brenselcellens virkningsgrad økes betraktelig, sier Eriksen.
