Nav har både fulgt og brutt EØS-reglene samtidig: I årene 2015-2016 fikk jeg detaljert innsikt i hvordan enkeltbyråkrater innvilget eksport av sykepenger. I tillegg ble jeg fortalt historier om hvordan ulike praksiser eksisterte samtidig, skriver doktorandstipediat Cathrine Talleraas i Prio i en artikkel for tankesmiden Agenda.
Hun skriver at den pågående trygdeskandalen er en tragedie. Først og fremst for de som er rammet, men også for det tillitsbaserte Velferds-Norge. Den er et klart tegn på systemsvikt, og mange spør seg derfor: Hvordan kunne dette skje? Jeg har de siste fire årene forsket på Navs møte med brukere som bor i flere land. Disse brukerne – på fagspråket kalt «transnasjonale» – inkluderer personer som eksporterer ytelser ut av Norge, slik tilfellet er for ofrene i trygdeskandalen, skriver Talleraas..
Pressede byråkrater
Slik hun har oppfattet det, er det en særlig presset gruppe byråkrater som har hovedansvaret for saksbehandling av transnasjonale brukere og eksport av ytelser. Det nasjonale velferdssystemet ble ikke bygget for mennesker som lever på tvers av grensene, og det er noe saksbehandlerne merker konsekvensene av i sitt arbeid.
Med hensyn til kompleksiteten i regelverket for de enkelte ytelsene, samt i de enkelte brukernes spesifikke saker – der flere ulike lands regelverk og praksis spiller inn – navigerer de ofte i en slags skjærsild mellom nasjonale og internasjonale hensyn.
Sytti år gammelt system
I 70 år har en spesialenhet behandlet de fleste av utenlandssakene i trygdesystemet. «Trygdekassen for sjømenn i utenriks fart» anno 1947, senere «Folketrygdkontoret for utenlandssaker» og deretter «Nav Utland» er for brukerne nå kjent som «Nav Internasjonalt».
Femte desember i Stortinget
Femte
desember møter arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie i
Stortinget for å forklare seg om trygdeskandalen. Hun har mye å
forklare. Men ikke bare hun. Byråkrati, regjering, rettsapparat,
fagbevegelse, media, forskere, overvåkningsorgan: Hvordan har så
mange så lenge kunnet misforstå, eller ikke villet forstå, hva
EØS-avtalen innebærer?
Tankesmiden
Agenda har
publisert flere tekster de siste dagene som kan gi innsikt og
oversikt. Her er Agendas oppsummering gjengitt i Nordens
Nyheter:
Paal
Frisvold, som har jobbet tett på EU-systemet i mange år, påpekte
tidlig at det er lett å gå glipp av betydningen av kompliserte
EU-vedtak når
man selv ikke er til stede under forhandlingene.
Gjennom søk i postjournaler oppdaget han at EØS-avtalens
overvåkningsorgan ESA hadde saken på sitt bord allerede i
2015, uten
at de åpnet en formell gransking.
Har
også ESA bøyd seg for Navs overbevisning om at de hadde loven på
sin side? Historien Trygve
Mellvang Tomren-Berg forteller, er illustrerende: Han var
kommunikasjonssjef i ESA da han fikk beskjed fra Nav om at han måtte
tilbakebetale barnetrygd fordi han hadde flyttet til Brussel. Etter
måneder med brev og telefonsamtaler, ga han til slutt opp og betalte
tilbake penger han egentlig ikke skyldte.
Når
selv ESAs kommunikasjonssjef gir opp, er det ikke rart mer
ressurssvake ikke når fram. Nav-skandalen har et tydelig innslag av
klassejustis, fastslår
Anne-Grethe Krogh i Fagforbundet.
For
kompliserte regler
Likevel: Det holder ikke å forklare skandalen bare med at EUs regler er for kompliserte, og Nav for standhaftige. Som sjefredaktør Kaia Storvik viser i denne gjennomgangen, kommer det tydelig fram i en NOU, en stortingsmelding, flere dommer og en lærebok at det er lov å ta med trygdeytelser ut av landet. Mange har vært klar over dette lenge.
Derfor må vi også se på det politiske bakteppet. Få har snakket trygdeeksportens sak de siste årene, skriver forsker Cathrine Talleraas ved PRIO. Det har vært en politisk kampsak for en rekke partier å hindre folk i å ta med trygdepenger ut av landet.
Talleraas har forsket på nettopp såkalt trygdeeksport, og forteller at Navs internasjonale avdeling hele tiden har forstått reglene riktig og saksbehandlet deretter. Samtidig har lokale Nav-kontor avvist folks søknader og gått etter dem som har reist utenlands.
Mange forklaringer, men ingen enkle svar altså. Kanskje skyldes det at hele problemkomplekset havnet i det svarte hullet vi kaller «handlingsrommet», skriver Stian Bromark i denne ferske oppsummeringen.
