NATO nærmer seg sin niende utvidelsesrunde. Sveriges og Finlands tiltredelse,betyr at to solide demokratier og forsvarere av den internasjonalt regelbaserte orden – banker på døren til Alliansen. Dette vil styrke kjernen i det transatlantiske fellesskapet. Deres NATO-medlemskap åpner nye muligheter for å styrke regional avskrekking og forsvar i Nord-Europa, øke den transatlantiske byrdefordelingen og sikre Alliansen som helhet på måter som tidligere ikke var mulig. Dette skriver Anna Wieslander, Eric Adamson, Jesper Lehto i en analyse offentliggjort av The Atlantic Council. Et salg av førti jagerfly av typen F-16 til 20 milliarder dollars kan gi Finland og Sverige medlemskap i NATO, skriver Wall Street Journal.
Wall Street Journal skriver at Tyrkiakan godta et ja til finsk og svensk NATO-medlemskap dersom USA selger 40 jagerfly av typen F-16 til Tyrkia i en pakke til 20 milliarder dollars. Den amerikanske avisen skriver at avtalen trolig vedtas av den amerikanske regjeringen.
Står fortsatt utenfor EU
Den norske oljeformuen vil kunne bidra til styrke det nordiske forsvaret sammen med svensk industri. Nordens Nyheter har regnet ut at 20 milliarderkroner av fondet er plassert i Wallenberg-gruppens selskaper. Det er kjente merkevarer med lang erfaring på internasjonale markeder, legger Nordens Nyheter til i en helgekommentar etter at Sverige har overtatt formanskapet i EU. Sverige, Finland, Danmark og Norge har over 200 supermoderne jagerfly som står klar til å møte mulige russiske luftangrep.
Den politiske situasjonen i Europa minner mye om andre verdenskrig. Situasjonen i Norden er mer fordelaktig for gamle og nye medlemmer av NATO, der et angrep på et av landene i alliansen åpner for gjengjeldese ved bruk av NATO`s paragraf fem. Hele Norden er alliert med EU, mens britene står utenfor EU, men er med i NATO. Norge inntar en formell posisjon utenfor EU, tross bilaterale samarbeidsavtaler som knytter Norge og Sverige sterkere til britene gjennom NATO, skriver Nordens Nyheter i en kommentar til den nordiske analysen.
Risikoen for et redusert amerikansk engasjement i Europa, legger et større ansvar på Nord-Europa, som omfatter tettere samarbeid mellom Danmark, Norge, Island, Sverige, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tyskland og Storbritannia. Etter at Sverige og Finland slutter seg til NATO, har utsiktene økt for tettere politisk, militær og økonomisk integrasjon økt betydelig.
Tettere på allierte
Sverige og Finland ble invitert til å bli med i NATO på toppmøtet i Madrid 29. juni 2022. De vil gå inn i en allianse i overgang, fra å håndtere en verden preget av samarbeid til å navigere i et sikkerhetsmiljø preget av konfrontasjon. Som svar vil NATO betydelig styrke sin avskrekkings- og forsvarsstilling i Europa, spesielt langs dens østlige flanke. I tillegg vil NATO måtte håndtere Kina for første gang i landets historie. Dette har igjen implikasjoner for byrdefordelingen og USAs langsiktige engasjement, og hever baren for europeiske allierte for å opprettholde USAs interesse for et sterkt transatlantisk samfunn.
Til tross for militære tilbakeslag i Ukraina, har Russland bevist både vilje og kapasitet til å delta i en fullskala regional krig. Det er derfor den utgjør den «mest betydelige og direkte trusselen mot alliertes sikkerhet og mot fred og stabilitet i det euro-atlantiske området» i overskuelig fremtid. For å redusere risikoen for å bli trukket inn i krigen, søker NATO å til og med spillefeltet ved å styrke sin militære holdning. Bare fra en styrkeposisjon kan Europas sikkerhetsarkitektur gjenoppbygges.
På kort sikt har NATO allerede styrket sin avskrekking som svar på Russlands fullskala invasjon av Ukraina. NATOs østflanke har mottatt nesten en tidobling av tropper; multinasjonale kampgrupper har doblet seg fra fire til åtte og vokst til brigadestørrelse; NATO har som mål å opprette en pool på åtte hundre tusen soldater, hvorav tre hundre tusen vil være høyberedskap; og USA vil etablere et permanent hærhovedkvarter i Polen, skriver Anna Wieslander, Eric Adamson, Jesper Lehto.
En grunnleggende del av den amerikanske politikken for 2022 US National Security Strategy (NSS) og National Defense Strategy (NDS) er å jobbe tettere med allierte. Ved å anerkjenne USAs synkende makt i forhold til andre stigende globale aktører, forstår Washington at de ikke lenger kan bestemme betingelsene for verdenspolitikk alene. I tiåret som vil sette «vilkårene for geopolitisk konkurranse mellom stormaktene» og «konkurransen om fremtiden til vår verden» mellom demokratier vs autokratier, søker USA å investere i sine allierte, samtidig som de stiller høye forventninger til dem i konkurransen. mot motstandere.
Maktasymmetrien mellom Russland og nordeuropeiske stater har skapt en avhengighet av USA som garantisten for regional sikkerhet, ikke bare basert på dets utvidede avskrekking. USA forventes å lede og reagere raskt med konvensjonelle styrker i en krise. NATOs forpliktelser knytter USA til regionen. Derfor forlater den den aldri helt, men den fokuserer heller ikke fullt ut på den, som NSS og NDS gjør klart. Dens oppmerksomhet er avhengig av alvorlighetsgraden og det haster med enhver trussel mot dens allierte. Mens USA er fokusert på Russland på kort sikt, har et avtagende amerikansk engasjement i Europa på lang sikt betydelige konsekvenser for sikkerheten i regionen. Dette gjør at vi trolig må samordne sikkhets- og forsvarspolitikk i Norden, skriver Nordens Nyheter i en kommentar
Felles nordisk luftforsvar
Danmark, Norge, Sverige og Finland bør forme et felles nordisk luftvåpen av kampfly som kan operere på tvers av nasjonale territorier i Norden. Norges øverste luftforsvarssjef har foreslått etablering av et nordisk luftoperasjonssenter når Sverige og Finland slutter seg til alliansen. Et slikt operasjonssenter vil sørge for bruk av styrken på en helhetlig, felles måte. Det er imidlertid viktig at en slik styrke ikke bare utvikles som et verktøy for å beskytte Norden, men er en ressurs for hele Nord-Europa så vel som Alliansen i tilnærming til sikkerhet. I tillegg må et slikt senter integreres i NATOs kommando- og kontrollstruktur på en måte som ikke skaper et begrenset «NATO innenfor NATO» i nord, men som muliggjør operasjoner over Østersjøen, Arktis og Nord-Atlanteren, heter den ferske analysen av den nye sikkerhetspolitisske situasjonen i Nord-Europa..
«How allied Sweden and Finland can secure Northern Europe» Kilde: Anna Wieslander, Eric Adamson, Jesper Lehto, analyse offentliggjort av The Atlantic Council. Kilde: Wall Street Journal: Oversettelse til norsk: Erik Heming.
