Oppslutningen om medlemskap har økt, og det samme har troen på at NATO vil slå Russland i en potensiell konflikt. YouGovs undersøkelse er fra april 2022 med sammenliknav tende tall fra 2019. Nordens Nyheter offentliggjør tallene igjen fordi krigen i Ukraina fortsetter med uforminsket styrke.
Ukraina søkte først om å bli med i NATO i 2008, i håp om å unngå akkurat den situasjonen de befinner seg i nå. For mange nasjoner som allerede er medlemmer, har den russiske invasjonen av Ukraina gjentatt viktigheten av NATO-alliansen for deres sikkerhet, og har tvunget andre nasjoner som Sverige og Finland til å se igjen på å forbli utenfor organisasjonen. Finland og Sverige har som kjent søkt om beskyttelse i NATO.
En internasjonal YouGov-undersøkelse, utført i Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Spania, Italia, Polen og Sverige, utforsker hvordan holdningene til NATO har endret seg som svar på den nylige krisen.
Støtten til NATO-medlemskap har økt etter invasjonen av Ukraina
NATO-medlemskap ble generelt favorisert i de undersøkte landene som allerede var medlemmer, og har bare blitt mer siden den russiske invasjonen.
I Storbritannia økte støtten til NATO-medlemskap fra 59 % i mars 2019 til 68 % i mars 2022*, og i Tyskland fra 54 % til 64 %. Vær oppmerksom på at dette spørsmålet brukte en fempunktsskala, inkludert et «verken støtte eller motsette seg»-alternativet.
I Frankrike økte oppslutningen om medlemskap fra 39 % til 47 %, mens motstanden holdt seg konstant (15-16 %). Antallet som verken støtter eller motsetter seg NATO-medlemskap er stort sett det samme, på 25-27 %, mens antallet usikre har falt fra 20 % til 12 %.
I Sverige, som lenge har diskutert NATO-medlemskap, men holdt seg utenfor alliansen, hadde støtten for å bli med økt fra 36 % i 2019 til 44 % i begynnelsen av mars. Samtidig falt motstanden fra 27 % til 22 %, mens 22 % verken støtter eller er imot (stort sett uendret fra 21 %).
Selv om de ikke ble undersøkt i 2019, viser resultatene at støtten til NATO-medlemskap har økt i Spania og Italia siden de første dagene av invasjonen.
25.–28. februar var 44 % av italienerne for NATO-medlemskap og 14 % var imot. To uker senere, 10.–15. mars, hadde støtten for NATO-medlemskap steget til 51 %, med 16 % imot. Litt over en fjerdedel (26-27 %) verken støtter eller motsetter seg medlemskap, og antallet vet ikke faller fra 16 % til 5 %.
På samme måte i Spania økte støtten for NATO-medlemskap fra 53 % 25.–28. februar til 64 % 9.–10. mars. Opposisjonen lå på 12-15 % i begge meningsmålingene, mens antallet verken støttende eller motstandere falt fra 23 % til 18 %.
Dette var vår første meningsmåling om NATO utført i Polen, og finner at 77 % der støtter NATO-medlemskap. Én av åtte (13 %) verken støtter eller er imot, mens kun 3 % er imot.
Er folk villige til å forplikte seg til kollektivt forsvar?
Til grunn for NATO-alliansen er en mekanisme kjent som ‘Artikkel 5’, som sier at et angrep på ett NATO-medlem vil bli ansett som et angrep på alle medlemmer. Det har bare blitt påberopt én gang i historien, av USA etter terrorangrepene den 11. september.
Artikkel 5 forplikter NATO-medlemmene til å komme hverandre til unnsetning, og flertallet i hvert av de undersøkte landene (58-81 %) støtter at landet deres opprettholder denne forpliktelsen til å beskytte sine allierte i prinsippet.
Men er de villige til å gjøre det i praksis? Når vi spør europeere om deres land skal være villig til å bruke militær makt for å komme bestemte land til unnsetning i tilfelle et russisk angrep, faller disse tallene.
Europeere er mest villige til å se at landet deres beskytter Frankrike, det eneste landet vi spurte om hvor mer enn 50 % i hver undersøkte nasjon mener bør beskyttes (51–71 %). Tyskland kommer på andreplass, med 48-66 %.
Polen rangerer også høyt, med 44-59% villige til å forsvare det, sammenlignet med 42-61% for USA og 39-59% for Storbritannia.
Nederst på listen er Tyrkia, selv et NATO-medlem. Færre enn halvparten i hvert av de spurte NATO-landene ønsker å bruke sitt nasjonale militær for å beskytte Tyrkia mot russiske angrep (22-40 %).
Mens mange av disse tallene er under 50 %, er det ikke dermed sagt at folk ikke er villige til å hjelpe disse landene. I de aller fleste tilfeller er det flere som mener at deres land bør bruke militær makt enn ikke ved et russisk angrep på det andre landet. Unntaket er Tyrkia, som italienere, tyskere og franskmenn generelt ikke ville tålt å forsvare – og det med store marginer.
Sammenlignet med 2019 har det generelt vært små til moderate endringer i viljen til å beskytte de oppførte landene. Unntakene er i Storbritannia og Tyskland, hvor folk er mindre villige enn de var til å forsvare ikke-NATO-medlemmer Sverige og Finland, og i Frankrike, hvor folk er mindre villige enn de var til å forsvare Storbritannia.
