Boris Johnson har sagt ja til å inngå en avtale med det kinesiske mobilselskapet Huawei om utvikling av 5G-nettet i Storbritannia. Det vil trolig Donald Trump reagere på ifølge NrK. USA advarer mot at Kina bruker Huawei til å spionere på andre land og deres samarbeidspartnere, noe selskapet nekter for. Fondsfinans har analysert dette på en utmerket måte i sin prognoserapport for 2020.
Konflikten mellom USA og Kina har en viktig teknologidimensjon. En fabrikk under oppføring på Taiwan står sentralt, skriver Fondsfinans i sine «Utsikter for 2020». Taiwan Semiconductor Manufacturing Company’s (TSMC) nye anlegg vil med en prislapp på USD 17 milliarder bli verdens dyreste fabrikk. Her skal det produseres databrikker til bl.a. Apples nye iPhone.
TSMC har 90% av verdensmarkedet for tredjepartsproduksjonen av avanserte databrikker, og selskapet produserer mye av den infrastrukturen som den moderne verden bygger på. Fabrikkene er så avanserte at de vanskelig kan kopieres av andre uten mangeårig innsats og titalls milliarder dollar i investering.
Avhengige av Taiwan-fabrikk
Både USA og Kina er helt avhengig av fabrikkene på Taiwan. Samtidig viser begge land tendenser til å ønske å holde denne og andre viktige teknologier for seg selv. Hva vil konsekvensene kunne bli om president Donald Trump eller Xi Jangping gjør alvor av sine teknologitrusler?
I dag er det tette bånd innen vitenskap og teknologi mellom USA og Kina. Det er 400.000 kinesiske studenter i USA, mens amerikanske akademikere er Kinas viktigste utenlandske forskningspartnere. Teknologiverdikjeden for flere av de største kinesiske og amerikanske selskapene er tett vevd sammen ifølge Fondsfinans prognoser. Inntil nylig har USA hatt en stor fordel av Kinas teknologiutvikling og produksjonskapasitet. Etter hvert som Kina er blitt mer teknologisk sofistikert og oftere utfordrer det amerikanske hegemoniet, har bekymringen begynt å vokse i Washington D.C.
Boikott av Huawei
Det har bl.a. ført til boikott av Huawei, og gir en smakebit på hva som kan komme.
Kinas største teleutstyrsselskap er i praksis utestengt fra USA og land med tette bånd til USA. Huawei har også blitt nektet tilgang til nye versjoner av verdens største mobiloperativsystem (Android). USA kan relativt enkelt lamme kinesiske teknologiselskaper om ønskelig, men det får ofte utilsiktede konsekvenser.
Det er svært vanskelig for kinesiske selskaper å klare seg uten amerikanske innsatsfaktorer. Kina ligger anslagsvis 10 år bak USA i utviklingen av avanserte halvledere (teknologi og prosesser for produksjon av databrikker), og Kina importerer mer enn 90% av slike komponenter.
Det vil bli svært kostbart for Kina å bygge en helt egen teknologiverdikjede, og likeledes vil kostnadene være svært høye for USA. Om Kina og USA skal bygge separate frittstående teknologiforsyningskjeder vil prisen kunne nå ca. USD 2.000 milliarder, eller 6% av deres samlede BNP.
Viktig for global vekst
Teknologisk utvikling er den viktigste bidragsyteren til produktivitetsvekst i avanserte økonomier. Sunn konkurranse mellom stormakter fremmer utviklingen, men monopolisering av deler av de globale verdikjedene kan bli meget kostbart. Donald Trump og Xi Jinping risikerer betydelige økonomiske tilbakeslag om de forstyrrer det tett integrerte globale økosystemet for teknologi. Fabrikken på Taiwan bør kunne tjene begge supermakter, skriver Fondsfinans. Nordens Nyheter skriver i en egen analyse at Boris Johnson må ha fått til en avtale med Donald Trump om et samarbeid omkring Huawei. Dette kan være noe av det viktigste som kommer ut av Brexit, som trer i kraft om kor tid.
