I 2022 venter vi at veksten i verdensøkonomien vil bli 4,2 prosent. Det er noe lavere enn i fjor, men likevel høyere enn trendvekst. I årets første kvartal blir veksten noe dempet av omikron-bølgen. For 2023 anslår Fondsfinans en vekst på 3,5%. Det ligger an til strammere penge- og finanspolitikk, ikke minst i USA, men økonomiene vil ventelig håndtere det ganske godt nå som den økonomiske veksten er mer selvdrevet, skriver Fondsfinans i sin årsprognose for global økonomi.
Tradisjonen tro har selskapet også i år utarbeidet sine «Økonomiske utsikter». Formålet er å formidle tanker om hva vi forventer oss av internasjonal og norsk økonomi i 2022, og implikasjoner for aksje- og rentemarkedene.
Har spart opp midler
Det er mange husholdninger som har spart opp midler i løpet av koronaperioden, og det borger for et oppsving i tjenestekonsumet. Folk vil trolig bruke betydelig mer penger på reiser, restaurantbesøk og kulturopplevelser fremover. Ifølge det internasjonale pengefondet (IMF) har EU og USA annonsert eller vedtatt finanspolitiske pakker som kan bidra med over fire billioner dollar til globalt BNP mellom 2021 og 2026. I tillegg kommer eventuelle effekter fra 2022-budsjettene. Dette viser at finanspolitikken fortsatt støtter opp under gjeninnhentingen. Avanserte økonomier vil i år likevel oppleve en viss gjeninnhenting og fremgang.Internasjonal varehandel har vært svært viktig for å få verdensøkonomien i gang igjen etter koronavirusets inntog. I 2021 økte eksporten av varer med 10,8% – langt mer enn veksten i verdensøkonomien. Veksten ble drevet frem av en ekstraordinært sterk etterspørsel. 2022 blir annerledes.
Køer i verdens havner
Det er nå begrenset rom for vekst i verdens varehandel. Store køer i verdens havner, mangel på sjåfører, økte fraktkostnader, mangel på halvledere og korona-nedstengninger i Kina og Sørøst-Asia er blant utfordringene i verdens forsyningskjeder. Veksten i etterspørselen er også større enn trenden før korona, og det vil ta tid å øke kapasitet i produksjon og logistikk.
Verdens handelsorganisasjon (WTO) forventer en vekst i internasjonal varehandel på 4,7% i 2022, på linje med forventningene om global økonomisk vekst. Det er større forventninger til vekst innen tjenestesektoren, inkludert turistnæringen, ettersom pandemien etter hvert ebber ut. WTO.De viktigste risikofaktorene for 2022 anser vi for å være:
- Inflasjonen blir høyere enn ventet
- Lange renter stiger og finansielle forhold svekkes
- Geopolitiske spenninger øker
- Kinas eiendomsmarked fortsetter å svekke seg
- Sosial uro i store land
- Nye korona-mutasjoner og medisinske skuffelser
Situasjonen i Kinas eiendomsmarked er fortsatt bekymringsfull. Verdens største eiendomsutvikler, China Evergrande, har havnet i store økonomiske problemer. Evergrandes dollardenominerte obligasjoner omsettes nå for bare 10-20% av pålydende og indikerer at selskapet vil måtte restrukturere, om ikke selskapet skulle bli reddet av myndighetene. Selskapet har en samlet gjeld som tilsvarer cirka 2600 milliarder kroner, eller 1,9% av BNP. Også andre boligutviklere er havnet i store økonomiske problemer den siste tiden.
Kinesisk økonomi viktig
Boliginvesteringer er en viktig del av Kinas økonomi, og utgjør om lag 15 prosent av landets BNP. Boligutviklerne har generelt mye gjeld, som er finansiert av kinesiske banker. Eiendomssektoren i Kina er i en utsatt posisjon dersom finansieringskildene skulle tørke opp og Evergrande må kvitte seg med eiendeler via tvangssalg. Både salg og igangsetting av boliger er nå drøye 20% lavere enn for ett år siden. Lavere salg gir reduserte inntekter for boligbyggerne, og redusert evne til å betjene gjeld og betale leverandører. Stans av byggeprosjekter vil være en naturlig konsekvens.
En mulig gjelds- og likviditetskrise vil kunne dempe veksten i Kina betydelig. Eiendomssektoren står for nesten halvparten av Kinas ståletterspørsel, som igjen står for halvparten av den globale etterspørselen. Dette vil skape ringvirkninger for verdens stålprodusenter.
Rekordhøy gjeld
Angående risikoen for at økt gjeld vil vise seg vanskelig å betjene, er det verdt å minne om at både statlig og privat gjeld på global basis ble rekordhøy etter koronakrisen i 2020. I 2021 holdt statlig gjeld seg uendret på rundt 100% av BNP, ifølge IMF. Gjeldsgraden antas å synke bare marginalt de kommende fem årene, drevet av vekst i BNP.
I fjorårets «Økonomiske Utsikter» skrev Fondsfinans at sentralbankenes kjøp av statsobligasjoner, som senker renten på ny gjeld både for staten og private, grenser til sentralbankfinansiering av statlig forbruk («monetarisering») med mindre verdipapirkjøpene reverseres innen rimelig tid. Når Federal Reserve nå er i ferd med å avslutte verdipapirkjøpene, blir det interessant å se hvilke signaler som sendes med tanke på å redusere den utestående beholdningen av statspapirer på sentralbankens balanse.
Kan få sosial uro
Gitt den enorme størrelsen på bankens balanse, tror Fondsfinans at reduksjonen kan starte allerede til sommeren og gå raskere enn den gjorde i 2017-2018. Sosial uro kan oppstå blant annet som følge av at koronakrisen har redusert levestandarden til mange mennesker i verden. Ifølge IMF har mellom 65 og 75 millioner mennesker blitt kastet inn i fattigdom i løpet av året som har gått.
Vårt anslag for økonomisk vekst i 2022 legger til grunn at vi ikke får noen store negative overraskelser i løpet av året. Som risikofaktorene nevnt over antyder, mener vi at utfallsrommet er størst på nedsiden, skriver Fondsfinans i sin markedsrapport.
