Statsminister Alexis Tsipras fikk det greske folket til å si nei til «Triokaens» krav . Financial Times skrev har lest et to siders brev fra Tsipras til Europakommisjonen, som ble sendt tirsdag. I før valget søndag at den greske statsministeren kreditorenes krav med små justeringer. Den første justeringen omhandler skatteøkninger på de greske øyene. Tsipras godtar momssatsene EU foreslo, men vil opprettholde 30 prosents rabatt for de greske øyene. Dermed er det hjemmel for utsettelse av deler av den greske gjelden. Etter det Nordens Nyheter erfarer mener man i Berlin at andre EU-land kan ikke betale for greske skattesnytere.
Forhandler på nytt
MF sjef Christine Lagarde hadde tynnslitt tålmodighet etter at den greske regjeringen i realiteten har fått betalingsutsettelse siden begynnelsen av juni. Athen fikk endret de fire betalinger juni til et samlet beløp som skulle betales i slutten av måneden. I hadde av denne ordningen IMFs historie så langt bare ett land benyttet. Pressetalsmann Gerry Rice i IMF sier til Die Welt at Hellas nå er på etterskudd og at landet bare kan få ytterligere støtte dersom man betaler. Men IMF holder fortsatt døren åpne for å finne en løsning for å utsette tilbakebetaling med inntil fem år. I historisk perspektiv har dette skjedde to ganger: Nicaragua og Guyana fikk i 1982 innvilget en slik utsettelse.
Første europeiske mislighold
Hellas har ikke nedbetalt lån fra Det internasjonale pengefondet slik som avtalt. Det er tidligere bare land som Somalia og Zimbabwe som har misligholdt lån fra IMF. Det er første gang i Det internasjonale pengefondets historie at et vestlig industrialisert land har misligholdt tilbakebetaling. Så langt har Hellas ikke oppfylt sine økonomiske forpliktelser i tide. Den utestående summen er på € 1500 millioner av de og det er av de største utestående summene hos IMF-medlemmer. Dette er pinlig for Hellas, som er er en av grunnleggerne av IMF og økonomisk betydelig rikere enn de fleste av de totalt 188 medlemsstater i IMF, skriver Die Welt.
En dramatisk vending
Hellas mislighold representerer en ytterligere dramatisk vending i forholdet til EU, noe som er forbundet med konsekvenser. Finansielt spiller Hellas befinner seg nå i en økonomisk liga med mislykkede bananrepublikker som Zimbabwe, Somalia og Sudan. Aten er nå avskåret umiddelbart ytterligere hjelp fra IMF i form av lån. I praksis betyr det også ytterligere bankfinansiering av den europeiske sentralbanken (ESB). De sentrale bankfolk har til debatt om gresk betalingsmislighold har konsekvenser for soliditeten i kredittinstitusjoner. Nå møter grekerne en tøffere tone fra EU etter tirsdagens toppmøte iryssel.
En slags unntakstilstand
Dagens Næringsliv skriver i en kommentar at folkeavstemninger kan være et godt demokratisk redskap for å avgjøre store nasjonale spørsmål der skillelinjene går på tvers av partipolitikken. Folkeavstemninger kan også misbrukes.Den greske konflikten kunne egnet seg godt for folkeavstemning. Folket ønsker å beholde euroen, men på andre vilkår enn det institusjonene som gir kriselån tilbyr. Kreditorene sier Hellas ikke kan få begge deler. Folkeavstemningen i Hellas på søndag kommer for sent, mens landet er i økonomisk unntakstilstand. Det er knapt tid til offentlig debatt. Regjeringen og kreditorene har totalt forskjellig oppfatning av hva et «nei» vil bety. Spørsmålet på stemmeseddelen var ifølge Dagens Næringsliv en 72 ords ubegripelighet, der folket blir bedt om å si nei eller ja til to tekniske dokumenter fra EU, ECB og IMF, som foreløpig hverken er oversatt eller offentliggjort, skrev Dagens Næringsliv før det katastrofale valget i Hellas søndag.
