Denne uken ser det ut til at vi kan få de høyeste ukes-snittprisene i Norden for i år. Det er da systemprisen vi ser på, som er en slags snittpris for hele Norden. Lave temperaturer i hele Norden sørger for veldig høy etterspørsel av strøm, og mot slutten av denne uken ser det også ut til at det vil bli satt ny rekord i forbruk i Norden.
Høy kraftproduksjon, sammen med lite vindkraft og nedbør, sørger for at ressursbalansen reduseres til under normale nivåer denne uken. Det er ikke vann det skorter på, men snø. Ressursbalansen bergenes fra summen av alt vann i magasiner, snø i fjellet (som vil smelte til våren og renne ned i magasinene) og grunnvann. Vannmagasinene har fremdeles høyere fyllingsgrad enn normalt for årstiden, men det er vesentlig mangel på snø. Det betyr at produsentene (pr. i dag) ikke kan regne med den helt store snøsmeltingen til våren, og må disponere vannet i henhold til det.
Er vinteren over?
Hvor lenge denne kuldeperioden varer, vil ha mye å si for hvilken ressurssituasjon vi vil ha i Norden til sommeren og neste vinter. I starten av denne uken var værprognosene samstemte på at kulden kunne sitte i et stykke inn i mars, mens det i dag, onsdag, åpner seg muligheter for at været blir mildere og våtere den siste uken i februar. Forskjellen kan utgjøre mange TWh i ressursbalansen.
Prisene er sensitive både til de momentane endringene, men også for det markedsaktørene ser for seg for månedene og årene fremover. Vi opplever til dels store bevegelser i markedsprisene, hvor også landene utenfor Norden opplever store bevegelser is sine kraftpriser. Også i Europa svinger strømprisen med endringer i værprognosene – eller det vil si – gassprisen svinger i takt med endringer i værprognosene, men så beveger strømprisen seg i takt med gassprisen.
