Pehr G. Gyllenhammar mente at det svenske Volvo-konsernet tapte 700 milliarer kroner på at aksjonærene sa nei til det svenskene kalte » Norge-avtalen». Nå er den svenske industrihövdingen död. Volvo-avtalen oppsto i 1974 da pressen fikk presentert i en liste over svenske storkonsern som kunne kjöpes av nyrike Norge. Men dette var för den norske staten fant olje på Ekofisk-feltet i 1968. Det ble mye presseomtale omkring debattboken » Den svenske utfordring» i svensk og norsk presse, og ideen om å kjöpe Volvo ble lagt frem i aviser og TV i form av en «oppkjöpsliste» til den norske regjering. Her på denne listen finner vi selskaper som Volvo, Saab og Wallenbergs Investor AB.
Oljefondet ble först opprettet i 1990 som et finanspolitisk instrument for å sikre den norske statens petroleumsinntekter. Det var statsminister Odvar Nordli fra Arbeiderpartiet, som sammen med Pehr G Gyllenhammar löftet frem tanken om et norsk kjöp av 40 prosent av Volvo-konsernet. Men motstanden på Höyresiden i Norge og Sverige var trolig ned på å rive ned det som var bygget opp omkring avtalen. Her spilte tidligere statsminister Kåre Willoch en rolle som Nei-mann.
Volvo-avtalen var en plan for industrielt samarbeid mellom Norge og Sverige hvor Norge skulle få deleierskap (40 %) i Volvo-konsernet mens Volvo skulle få blokker på norsk sokkel., ifölge NrK
Odvar Nordli satset i 1978 stort på norsk-svensk samarbeid, der Sverige skulle gå inn i norsk oljeindustri, mens den norske stat skulle kjøpe opp 40 % av aksjene i Volvo. Han hadde forventninger om at dette ville skape 3.000-5.000 tiltrengte industriarbeidsplasser i Norge.
Olof Palme, Thorbjörn Fälldin, Gro Harlem Brundtland og Reiulf Steen stilte seg positive til prosjektet, men i Norge var den borgerlige motstanden stor. At Volvo-avtalen ikke ble noe av, var et hardt slag for statsminister Nordli og hans regjering, og for Ap som helhet.
Planen ble avvist i januar 1979 av et blokkerende mindretall av Volvos aksjonærer. Et argument mot avtalen var at Volvo ble solgt for billig, og at aksjonærene hadde liten tro på noen fremtidig petroleumsutvinning på norsk sokkel.[3] Det var også betydelig skepsis på Stortinget, skriver Wikipedia.
Både Volvo og Norge tapte hundretalls milliarder da de for 30 år siden takket nei til å investere i hverandre. Det viser beregninger gjort av Nordensnyheter.no. Dette skrev NrK på sine nettsider.
Volvo-avtalen kostet i 1978 1,4 milliarder kroner, men begge sider synes at det var for dyrt. Investeringen hadde i dag vært verdt 130 milliarder kroner.
Volvos tabbe var enda dyrere, oljen i avtalen var verdt 500 milliarder, ifølge Nordensnyheter.no.
Avtalen gikk ut på norsk deleierskap i det svenske Volvo-konsernet, mens Volvo skulle få blokk-andeler i norsk oljesektor.
Imidlertid gikk avtalen senere i vasken, nærmere bestemt januar 1979. Det var de svenske aksjonærene i Volvo som satte en stopper for samarbeidet, flertallet ønsket ingen norsk innblanding i den svenske bedriften.
Gullkantet oljefelt
Staten har tapt mer enn 130 milliarder på at det ikke ble noen Volvo-avtale og Volvo gikk glipp av det gullkantede oljefeltet «Gullfaks» i Nordsjøen.
Nordensnyheter.no har ikke beregnet industrielle spin-off-offekter inn i beløpet og har heller ikke beregnet den årlige avkastningen på en svært lønnsom aksje i det svenskeide Volvo AB med Renault som dominerende minoritetsaksjonær.
To selskaper
Volvo er i dag delt opp i to forskjellige selskaper med en rekke underselskaper.
Volvo AB, var eid med 21,8 prosent av franske Renault, er nær knyttet til Svenska Handelsbanken og investeringsselskapet Industrivärden. Det svenske Volvo omsatte for 248 milliarder svenske kroner i 2006 og økte overskuddet med 29 prosent til 16 milliarder kroner samme år.
Solgt til Ford
I 1998 ble Volvo Personvogner, Volvo PV, solgt til amerikanske Ford Motor Company, og er idag eid av kinesiske investorer.
Nordensnyheter.no skrev iflge NrK at Volvo PV omsatte for 150- 140 milliarder kroner i 2006 med et betydelig minusresultat mot pluss minus null året før. Ford solgte en halv million Volvo-biler verden over hvert år, ifölge NrK 18.mars 2008.
Pehr G. Gyllenhammar var toppsjef i Volvo fra 1971 til 1990 og styreleder fra 1990 til 1993, da han forlot det til da svenske industrieventyret. Gyllenhammars storstilte og siste plan for Volvo var sammenslåing med den statlige franske bilgiganten Renault. Idag er svenske og kinesiske interesser störst i både Volvo Personvagnar og Volvo AB som produserer busser og lastebiler.
Fotocredit: Dagens Industri, Willy Erlind.
