EU forlenger sanksjonene overfor Russland knyttet til Ukraina-krisen. Etter«en god diskusjon» klarte de 28 EU-ministrene torsdag kveld å bli enige. De opprinnelige EU-sanksjonene fra i fjor forlenges til september.Videre får EU-unionens utenrikstjeneste en uke på seg til å foreslå nye navn som skal svartelistes, slik at ministrene kan vedta utvidelsen allerede på neste møte i februar. Dette kan ramme deler av norske investeringer på 22 milliarder kroner i Russland gjennom 85 prosjekter i regi av Oljefondet, skriver Nordic News/Nordens Nyheter.
Kan ramme Norge
De nye restriksjonene kan ramme norske investeringer i Russland. Oljefondet har investert 5,5 milliarder kroner i en av Russlands største banker VTB Bank OJSC, der norske myndigheter eier 4,6 prosent. Den rusiske staten eier 60,0 prosent og stemmer for samme antall aksjer. den russiske staten eier 85 prosent av banken. Generalforsamlingen godkjente i september ifjor en beslutning om å øke bankens kapital gjennom utstedelse av registrerte preferanseaksjer på vegne av de største begunstigede aksjonærene i VTB i Russland. Norges Banks Investment Management har investert 3,3 milliarder kroner i Gazprom( eier 0,54 %), og 2,1 milliarder kroner i Lukoil. Oljefondet har investert 272 millioner kroner i Rosneft, men eier bare 0,06 %.
Enhet er vår styrke
– Jeg er glad vi bevarte enheten, det er vår styrke. Og vi har vist at EU er rede til å fatte ytterligere tiltak om situasjonen forverres igjen, sier EU`s utenrikssjef , italienske Federica Mogherini om kampene som fortsatt raser i Øst-Ukraina.Den nye, venstreorienterte regjeringen i Hellas skapte bølger før møtet i Brussel ved å så tvil om den ville si ja til noen forlengelse av sanksjonene mot russere og ukrainske separatister.
EUs svarteliste er rettet mot personer og selskaper som er innblandet i Russlands annektering av Krim og i kampene i Øst-Ukraina. Det står både russere og separatister på listen, og de ilegges innreiseforbud og får eventuelle penger i europeiske banker sperret.EU kalte inn til hastemøtet for utenriksministrene torsdag som følge av et rakettangrep mot den østukrainske byen Mariupol i helgen.
– Vi fordømmer på det sterkeste det vilkårlige bombardementet av boligområder, spesielt i Mariupol, og opptrappingen i regionene Donetsk og Luhansk øst i Ukraina, konkluderer ministrene. Prorussiske separatister anklages for å stå bak Mariupol-angrepet, som kostet rundt 30 sivile livet. Og Russland anklages fortsatt for å støtte opprørerne med både personell og våpen, skriver NTB.
Vil gjenskape fred
– Hellas jobber for å gjenskape fred og stabilitet i Ukraina og samtidig unngå splid mellom EU og Russland, var den knappe kommentaren utenriksminister Nikos Kotzias ga pressen på vei inn til møtet i Brussel ifølge NTB.
Vanskelig diskusjon
– Det var en lang og god diskusjon mellom ministrene, sier Mogherini etter at full splittelse tross alt ble unngått og grekerne ikke la ned noe veto. Danmarks utenriksminister Martin Lidegaard. Det var en vanskelig diskusjon fordi det var land som ikke hadde lyst til å si ting så direkte, sier ifølge nyhetsbyrået Ritzau og er uansett er fornøyd med utfallet.
– Det er gjort helt klart at EU stadig er i stand til å treffe beslutninger, sier han.
Uten noen forbedring på bakken setter EU også i gang forberedelsene til «ytterligere passende tiltak» som pressmiddel for å prøve å sikre at våpenhvileavtalen respekteres, skriver NTB.
