I Norge er vi heldig som kan kalle oss et flerkulturelt der målet er at det skal være plass til alle. Her finner vi nasjonaliteter, kjønn, legninger, religioner og språk av alle slag. I de seneste årene så ser det ut som at de som flytter til Norge selv tar med initiativ til å lære seg norsk. Stemmer det, og hva er i så fall grunnen til det?
Vi skal titte litt på om denne påstanden stemmer, og hva som eventuelt kan være grunnen til at det har blitt mer populært å lære seg norsk. Er det myndighetene som er grunn til at det er mer populært, er det noe kulturelt eller hva kan grunnen være?
Pålagt læring og integreringsloven
I Norge har vi noe som kalles for integreringsloven. Denne loven omhandler integrering for mennesker som kommer fra andre land gjennom opplæring, utdanning og arbeid. For noen kan dette kanskje høres ut som at det ikke er lov å komme til Norge med mindre man står på, lærer og jobber, og på en måte stemmer det. Likevel så handler integreringsloven om at de som kommer til Norge skal ha muligheten til å fungere i samfunnet helt på egenhånd og uten problemer.
I Norge er man derfor pålagt et visst antall timer med norskspråklig læring og samfunnskunnskap. For noen kan dette høres ut som en plikt og noe man er nødt til å gjennomføre uten spesiell interesse. For andre er dette en rett man gjerne takker for fordi staten tar seg av denne opplæringen. Her lærer man det man rekker av det norske språket, litt om norsk historie og generelt om hvordan Norge som land fungerer.
Skal vi tvinges til å få 6 i norsk?
I 2018 begynte diskusjonen for fullt rundt hvorvidt antall pålagte timer skulle økes. Siv Jensen (Frp) sto i spissen i denne diskusjonen og uttalte seg om at utlendinger, og spesielt asylsøkere, ikke var villig til å lære norsk og at de pålagte timene derfor burde være mer enn 600 timer. Jan Tore Sanner (H) stilte seg bak uttalelsen og sa følgende «Innvandrere som ikke har lært seg norsk må fortsette på norskkurset». For mange ble disse uttalelsene litt for harde, og det hørtes nesten ut som at alle som flytter til Norge skal få 6 i norsk for å bo her.
I 2020 ble derfor integreringsloven endret. Det ble ikke pliktig med flere norsktimer, men det ble krav om høyere norskkrav for å bli norsk statsborger. Derimot ble en justering gjort som absolutt kan ha ført til at mange har tatt tak og derfor har et ønske om å lære seg norsk. Alle med oppholdstillatelse i Norge, som ikke kommer seg i jobb fordi de ikke snakker norsk vil risikere kutt fra statsstøtten. Det er de siste årene flere som både er hos NAV og leter etter jobb, og flere i jobb, som har benyttet seg av tilbudet om 300 timer med norskopplæring.
Har det kulturelle bildet gjort det lettere?
I det norske media- og nyhetsbildet har det de siste 10 årene oftere blitt vist mangfold. Dette har nok også ført til at mange føler seg mer som en del av det norske samfunnet, og kanskje også mer velkomne – uansett hvilken verdensdel man kommer fra. De siste årene har vi også sett mer til utenlandsk kultur, og kanskje spesielt i musikk- og TV-bransjen.
Karpe har vist oss at du kan være nordmann på akkurat den måten du vil. Du kan snakke flytende norsk på jobb, og legge på aksent med en kompis. Du kan snakke flytende norsk på skolen og morsmålet hjemme. Rap-duoen har ikke bare gjort begrepet «nordmann» bredere, men også kanskje gitt norskfødte mer åpne for hva begrepet betyr og er. Dette gjelder også flere andre skuespillere, artister og kjente fjes. Uten at det er noe bevis for at dette er grunnen, så er det absolutt ikke utenkelig.
«Språk er nøkkelen til alt»
Andrea Gergeylova fra Slovakia flyttet til Norge fordi hun ønsket å jobbe. Som arbeidsinnvandrer slet hun i starten med å få seg jobb, uten at hun kunne forstå hvorfor når hun selv har god utdanning fra hjemlandet. Hun legger vekt på at det er tre ting som gjorde at det ble lettere for henne å få jobb, samt fungere best mulig i det norske samfunnet. Her kan du fortelle at språk er nøkkelen til alt.
Hun kan fortelle at hun selv tok ansvar for å lære seg norsk ta hun merket hvor stor påvirkning dette hadde på livet hennes. «Uten språket er det ikke mulig å bli fullt integrert. Da er det verken mulig å trives eller lykkes», forteller hun til NRK. Hun forteller at hun hyppig har brukt tilbudene som er tilgjengelig og gratis i Norge, og at dette gjorde det lettere for henne.
