Inflasjonspresset øker, og sentralbanken i USA økte renten med 0,75 %-poeng i både juni og juli. Stadig flere sentralbanker øker tempoet i å normalisere rentene. Sentralbanken i USA har «lovet» å gjøre alt som skal til for å dempe inflasjon, selv om det medfører resesjon. Vi tror Norges Bank også vil øke tempoet og heve renten med 0,5 %-poeng den 18. august. Mens veksten i pengemengde før pandemien lå på rundt 5% i Norge, har den siden pandemien lagt på 10%. Inflasjon oppstår når for mye penger jakter for få varer. Det skriver sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebak 1 i en kommentar,
Det er seks uheldige konsekvenser av de rekordlave rentene og den høye likviditetstilførselen de sist tiår; overinvestering i finansielle aktiva og for lite investeringer i produksjonskapasitet lokalt i vesten, feilallokering av kapital, manglende finanspolitisk disiplin, kraftig økt gjeld, zombi-bedrifter og økt konsentrasjon i markedet.
Norges Bank må navigere i nytt farvann
Den viktigste funksjon for pengepolitikken er å være et uavhengig korrektiv til finanspolitikken og lønnsdannelsen, for derigjennom å sikre verdien av penger. Som tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem pleide å illustrere det, så var sentralbanken «riset bak speilet». Ble det brukt for mye penger over statsbudsjettet eller lønnsveksten ble for høy, så ville responsen være høyere renter. Med Kinas inntreden i verdensøkonomien i 2001 svekket pengepolitikkens korrigerende rolle, siden vi importerte stadig billigere fra Kina. Med globalisering i revers og en svak kronekurs, importerer vi høye priser, samtidig som den svake produktivitetsveksten i norsk økonomi gjør at høyere priser og lønninger slår ut i høyere priser.. I tillegg preges mange av markedene i Norge av svak konkurranse, noe som gjør at prisene kan økes uten fare for at kundene forsvinner (som for eksempel i strømmarkedet). Den lange perioden med lave renter har bidratt til å svekke produktivitetsveksten. Pengepolitikken påvirker realøkonomien gjennom at renten og skatteregimet påvirker hva det lønner seg å investere i. Det norsk økonomi trenger er tiltak som kan øke produktivitetsveksten og produksjonskapasiteten. Greier en ikke å løfte produktivitetsveksten, øker risikoen for enda høyere renter.
Øker Norges Bank renten ?
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet har enstemmig besluttet å heve styringsrenten fra 0,75 til 1,25 prosent. Norges Bank skriver på sine nettsider at neste rentebeslutning offentliggjøres 18. august 2022.
– Slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp til 1,5 prosent i august, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Det er høy aktivitet og lite ledig kapasitet i norsk økonomi. Arbeidsledigheten har falt mer enn ventet og er på et svært lavt nivå. Inflasjonen er klart over målet. Den underliggende prisveksten har tatt seg raskt opp og vært høyere enn anslått. Med stigende lønnsvekst og høyere prisvekst på varene vi importerer, er det utsikter til at inflasjonen blir liggende over målet en god stund.
Styringsrenten er fortsatt på et lavt nivå, og pengepolitikken er ekspansiv. Komiteens vurdering er at det er behov for en klart høyere rente for å stabilisere inflasjonen rundt målet. Et stramt arbeidsmarked gjør at sysselsettingen trolig holder seg høy selv om renten økes fremover.
– Utsikter til mer varig høy prisvekst tilsier en raskere renteoppgang enn tidligere anslått. En raskere renteoppgang nå vil redusere risikoen for at inflasjonen holder seg høy og for at det blir behov for en kraftigere innstramming i pengepolitikken lenger frem, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
I drøftingen av risikobildet var komiteen opptatt av at lite ledig kapasitet i norsk økonomi, vedvarende prispress internasjonalt og en svakere krone kan føre til at prisveksten blir høyere enn anslått. Da kan renten bli satt mer opp enn vi nå ser for oss. På den annen side er det også en risiko for at en rask renteoppgang ute fører til en brå oppbremsing av veksten og at prispresset internasjonalt avtar raskere enn antatt. Renteoppgangen her hjemme kan også gi en større avdemping i boligmarkedet og i husholdningenes konsum enn ventet. Dersom inflasjonen og kapasitetsutnyttingen avtar raskere enn anslått, kan renten bli satt mindre opp.
Prognosen for styringsrenten ligger høyere enn i forrige pengepolitiske rapport og innebærer at renten øker til rundt 3 prosent frem mot sommeren neste år.
