Gå for internasjonal miljø- forskerpris

Norge etterlyses for en mer aktiv rolle innenkampen for klima. Det vi trenger er et fond som kan stimulere til eninternasjonal pris som Abel- og Kavli-prisene. Dette kan bli et viktigmiljø-signal fra Norge. Klima og miljøminister Ola Elvestuen fra Venstre representerte Norge under FN`s klimapanel i Katowice, fotografert av Bjørn Stuedal i KMD.

Av Charlotte Sletten Bjorå, førsteamanuensis Naturhist. Museum og

Tor Carlsen, seksjonssjef Botanisk have, Naturhist. museum

– Det finnes solid vitenskapelig belegg for at det pågår global oppvarming. Dersom vi ikke foretar oss noe, styrer vi mot vår egen katastrofe. Dette uttalte nylig lederen av FNs klimapanel (IPCC), Hoesung Lee.  

– Verden er ute av kurs, sa FNs generalsekretær,  António Guterres under åpningen av FNs klimatoppmøte som pågår i disse dager.

Behov for pålitelige data og forskning innen klimaendring  og økologi er større enn noensinne. Og, vi må vel ha lov å innrømme, at Norge de siste årene har mistet mye av sin lederposisjon som vaktbikkje og pådriver innen klima- og miljøspørsmål.

Vårt land var først ute med egen miljøvernminister (Olav Gjærevoll 1972), videre er det nok å nevne Brundtland-kommisjonen som innførte begrepet bærekraftig utvikling. I dag er disse ideene videreført som FNs bærekraftsmål, hvor Norge blant annet fronter arbeidet for å redde verdens hav. Vi har nylig fått presentert rapporten fra FNs klimapanel. Den etterlater ingen tvil, handling trengs nå. Det ene studiet etter det andre viser at det går nedover med verdens dyre- og plantearter. Ikke bare utrydder vi arter, men artene som fortsatt er her har mye mindre populasjoner, og er derfor mindre robuste om en katastrofe skulle passere. Og er det noe vi vet, så er det at været blir mer og mer uforutsigbart.

I en slik fremtid er den grunnleggende kunnskapen om livet på kloden viktigere og viktigere. Den vil gjøre oss i stand til å takle fremtidens utfordringer på den beste måten. Oppdagelsenes tid er nå. Skal vi ha mulighet for å bevare biomangfoldet, må vi ha mest mulig kunnskap om det. I gjennomsnitt blir det beskrevet 50 nye arter for vitenskapen hver eneste dag, hvor mange arter som forsvinner hver dag vet vi ikke.

Her trengs sterkere lut, eller som Kristin Halvorsen, tidligere finansminister og nåværende direktør Cicero, har sagt til avisa Klassekampen, nemlig at vårt land har et større ansvar enn andre i verden for å løse klimaproblemene. Som nasjon har vi bidratt mer enn andre til global oppvarming, noe vi hittil har hatt store fordeler av.

I et debattinnlegg i Aftenposten d. 29. aug. i fjor etterlyste fem tidligere Nobel-fredsprisvinnere en tydeligere markering for norsk side innen kampen for klima og økologiske spørsmål. Som tidligere fredsprisvinnere føler de en spesiell tilknytning til Norge. Og, med utgangspunkt i verdiene nedfelt nettopp i Nobels fredspris om rettferdighet og rettskaffenhet, mener de fem at dette også har relevans for spørsmål som går på klima og økologi. Og de etterlyser en mer aktiv handling fra Norges side. I mai i år publiserte det anerkjente tidsskriftet Science en artikkel hvor det ble tatt til orde for en Paris-avtale for naturen, siden menneskene bruker opp mer og mer av naturen hvor planter, sopp og dyr skal leve. Vi har flere internasjonale avtaler og konvensjoner, men de ser ikke ut til å klare å stoppe utryddelsen av jordens mangfold. Her trengs det sterkere lut.

– Norge har et større ansvar enn andre i verden for å løse klimaproblemene. Som nasjon har vi bidratt mer enn andre til global oppvarming, og vi har hatt store fordeler av det.

Nobelprisene i fysikk, medisin og kjemi setter ikke bare ære på viktige forskere, men de bidrar også til å gjøre forskning bedre kjent i samfunnet. Norge har opprettet en minnepris i matematikk etter Niels Henrik Abel, for å fremme en vitenskap som ikke fanges opp av Nobelprisene. Det samme gjelder de privatfinansierte Kavli-prisene. Det vi nå trenger er en pris som belyser og gir oppmerksomhet til vitenskapene som beskriver og tolker naturmangfoldet.

En naturvitenskapelig, internasjonal økologi-og biodiversitetspris som kan stimulere til aktiv forskning på områder som biomangfold og økologi, bør nå etableres.. Norge har gode kandidater til å gi navn til en slik pris. F. eks Christen Smith, vår første professor i botanikk (1814), og første bestyrer av Botanisk hage på Tøyen  Med dette som bakteppe  forslår vi at det opprettes et fond som hvert år deles ut til forskere som har gjort et spesielt viktig arbeid for å fremme vår forståelse av verdens naturmangfold. Særlig er det til Regjeringen vi appellerer, ikke minst på bakgrunn av de pågående regjeringsforhandlingene hvor KrF har pekt på klima som en prioritert sak. Men en økologipris bør også kunne støttes av private investorer, bedrifter og organisasjoner.

Neste år(2019) er Oslo utpekt til europeisk miljøhovedstad. La også dette bli en arenafor å sette grønne verdier på dagsorden og at arrangementet også kan gi bidragtil økt forskning og bredere kunnskap om natur som vi alle er helt avhengig av.