IMD- professor Nuno Fernandes analyserer den foreslåtte fusjonen mellom svetisiske Holcim og franske Lafarge for Nordic News, der det norske oljefondet og den amerikanske partneren BlackRock, er tett på en fusjon som kan gi verdens største sement- og byggekonsern. Fernandes mener at Den foreslåtte fusjonen til en verdi av 39 milliarder euro mellom verdens to største produsenter av sement, karakteriseres som en meget god fusjonsavtale. Han mener at den gjennomføres annerledes enn den gjennomsnittlige fusjoner, der de fleste som faktisk ødelegge aksjonærverdier .
Aksjonærverdiene i både Holcim og Lafarge,reflekterer samlet markedsverdi i de to selskapene,som økte omtrent 10 % etter ofentliggjøring av fusjonen i april. Det antyder denne avtalen kan skape betydelige verdier for Norge og oljefondet, som er inne med en investering på 4,6 milliarder kroner i de to selskapene(Kilde:NBIM 2013). Det norske fondet eier 1,9 prosent av franske Lafarge SA og 1,08 prosent av Holcim AG i Sveits. I Holcim har oljefondet og partneren BlackRock 4,54 prosent, som fjerde største eier. Den egyptiske investoren Nassef Safiri er største aksjonær i Lafarge, og sveitseren Thomas Schmidheimy eier 20 prosent av Holcim.
Gir bedre avkastning
I dette spesielle tilfellet,er synergiene store nok til å rettferdiggjøre en kombinasjon av de to selskapene, og for å skape verdier. Fernandes mener at synergiene ligger i de to bedriftenes utfyllende globale geografiske områder, innovasjon og produktporteføljer. Det vil også være kapitalbesparelserpå grunn av deres samlede investeringer i vekstregioner.
Holcim og Lafarge har startet bra, som opplegg til en fusjon, men viktige beslutninger må tas raskt slik at det kan tas de nødvendige grep. Ledere må sikre gjennomføring av synergier, og at fusjonen i siste instans gir bedre avkastning på sysselsatt kapital , og kontantstrømmer.
En vanlig feil
Hvis avtalen vedtas, bør man etter fusjonen fokusere på de elementene som rettferdiggjør den avtalte prisen transaksjonen og potensiell verdiskapning for Holcims og Lafarges aksjonærer i det lange løp. Denne kontinuiteten er viktig. En av de vanligste feilene i samband med Mergers and Aquisitions(M & As) er å distansere avtalen i en fase etter fusjonsperiode, noe som kan forklarer hvorfor de fleste slike avtaler ikke klarer å skape verdier. Det kan altså ende opp i bare rot. For eksempel bør forretningsenheter eller divisjoner ikke få lov til å definere integrering tilnærmet isolert etter at avtalen er inngått. Perioden etter fusjonen-prosessen må være grundig forber4edt og planlagt, skriver Nuno Fernandes, som er professor i finans ved den sveitiske handelshxøyskolen IMD , der han leder programmet for Strategic Finance. Han er og forfatter av boka «En praktisk Guide for ledere».(NBIM`s investeringer er hentet fra oljefondets beholdningsverdier 2013)
Det mest interessante med denne artikkelen er hvor stor innflytelse det norske oljefondet etter hvert har fått, ikke bare alene, men sammen med det amerikanske investeringsselskapet BlacRock. Derfor er det interessant å følge med på Norges Banks Investment Managements store investeringer. Selv om alle ligger under ti prosent som såkalte finansinvesteringer, er det en pekepinn for aksjeutviklingen. NBIM er særlig store i noen nordiske selskaper som Volvo, Stora Enso og UPM Kymmene, men også i selskaper som China Water Supply, og store sveitiske og britiske banker. NBIM er i dag største aksjonær i BlackRock som er meget stor i en rekke internasjonele selskaper. Dette omtales aldri i Dagens Næringsliv, Hegnar Online og E 24.
Med vennlig hilsen Erik Heming.