Forbundsleder Bent Ronny Mikalsen. Foto: Tone Rise, Hold Pusten.
– Mye som forventet etter lekkasjene i forkant, men positivt at finansieringen legges noe om og legger til rette for mer langsiktighet for investeringer innen medisinsk teknisk utstyr og IKT, sier forbundsleder Bent Ronny Mikalsen.
Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 ble i dag presentert av Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. Planen tar sikte på å forbedre helsetjenesten og samhandlingen mellom de ulike nivåene helsetjenestene.
Målet er å redusere ventetidene for pasienter og brukere. Dette inkluderer tiltak som rekruttering av kvalifisert personell og endring av finansieringsordninger for sykehusene.
Sykehusene får et redusert egenkapitalkrav, fra 30% til 10%, for investeringer i utstyr og bygg. Dette er gode nyheter og som bør legge til rette for mer langsiktige planer for drift og investeringer innen medisinsk tekniknisk utstyr (MTU) som CT, MR og avansert og kostbart utstyr innen stråleterapi.
I tillegg legges det opp til at sykehusene får en renteavlastning på sine lån. Samlet sett er dette et bedret utgangspunkt for at sykehusene kapasitetsmessig og finansielt kan møte en eldrebølge som tar til for alvor i det kommende 10-året.
Den Nasjonale Helse- og Samhandlingsplanen trekker videre fram seks hovedgrep, inkludert nevnte endringer innen finansieringsordningene. Hovedgrepene er innen; rekruttering av personell, nye organiseringsformer, ny strategi for digitalisering, forenkling av lover og regelverk, samt en videre styrking av allmennlegetjenestene.
For Norsk Radiografforbund er det spennende å se at mye av planen omhandler strategi for videre digitalisering ved avanserte IKT tjenester samt bruk av kunstig intelligens. Disse punktene rimer bra med det vi tidligere har gitt innspill til. I en tid da radiografrollen utvider seg innen flere felt, er ikke minst radiografene involvert og sentrale innen områdene IKT samt ved implementering av kunstig intelligens i tjenestene. Sammen med en styrket finansiering for sykehusene er dette spennende perspektiver for våre grupper i sykehus, ved de private instituttene, samt ledere og i ulike støttetjenester på IKT området.
Det var ventet at det kom noe mer i forhold til spesialistgodkjenninger for nye grupper helsepersonell; på dette området er planen noe vag i det den statuerer at spesialistgodkjenninger skal være et knapphetsgode som må målrettes mot de sentrale behovene i tjenestene. I kommende hørings- og innspillsrunder er dette temaer vi som forbund må se nærmere inn i.
