Rekordhøy inflasjon og økende renter fortsetter å tynge utsiktene for de nordiske økonomiene. Ledende eksperter forventer negativ BNP-vekst i 2023 for de nordiske landene, med unntak av Norge, skriver det norske meglerhuset Fondsfinans i sin rapport for oktobe.Det første halvåret 2023 har Sverige formannskapet i EU`s ministerråd. Det betyr att Sverige kommer til å lede arbeidet i rådet, skriver Nordens Nyheter.
Svensk inflasjon (CPIF) økte til 9,7% å/å i september, opp 0,7%-poeng fra foregående måned. Det svenske finansdepartementet presenterte i slutten av måneden sine framskrivinger for svensk økonomi. Hovedscenariet for 2023 er nå resesjon og et fall i bnp på 0,4%-poeng, samt høyere arbeidsledighet. Finansdepartementet forventer at styringsrenten er på 2,7% ved slutten av neste år. De svakere vekstutsiktene for 2023 er også reflektert i den svenske innkjøpssjefindeksen (PMI), som falt for tredje måned på rad og nådde et nytt bunnpunkt (46,8). De initielle lønnsforhandlingene mellom industrien og arbeidsgiverne i Sverige er nå i gang (lønnsoppgjøret settes i mars 2023). Lønnsutspillet fra industrien er på 4,4%, noe som eventuelt vil være det høyeste tariff-oppgjøret siden 1997. Et rekordhøyt lønnsoppgjør vil gå direkte imot Riksbanken, som har formanet moderasjon for å få bukt med inflasjonen.
Svensk og dansk inflasjon opp
Dansk inflasjon endte på 10,0% å/å i september, det høyeste på 40 år, og opp fra 8,9% i august. Kjerneinflasjonen falt imidlertid med 0,1%-poeng, til 5,9%. Ledende eksperter forventer at toppen for dansk inflasjon er i ferd med å nås, på bakgrunn av fallende energipriser og matvarepriser. Å komme tilbake til et normalnivå for inflasjonen er likevel forventet å ta tid. I likhet med ECB hevet også den danske sentralbanken styringsrenten i oktober. Den danske sentralbanken hevet dog renten med bare 0,6%-poeng (vs. ESB`s 0,75%-poeng), for å motvirke en sterk dansk krone mot euro. På den politiske siden gjorde Mette Fredriksen og Sosialdemokratene et godt valg. Det er forventet at Mette Fredriksen vil forsøke å samle et mandat rundt en sentrumsregjering. Historisk har dansk politikk ligget sentrumsnært og således vært stabilitetsorientert. Ledende eksperter forventer mye av det samme fremover, og liten endring i økonomien.
Finsk inflasjon landet på 8,1% å/å i september, opp 0,5%-poeng fra måneden før. Den finske sentralbanken hevet i likhet med ECB styringsrenten med 0,75%-poeng, naturlig nok siden Finland er del av eurosonen. I likhet med i de øvrige nordiske økonomiene fortsatte sentimentet blant forbrukerne å være svakt i oktober. De siste målingene er de laveste noen gang, siden målingene startet i 1995. På den sikkerhetspolitiske fronten har Tyrkia og Ungarn fortsatt ikke ratifisert Finlands og Sveriges Nato-medlemskap, noe som skaper ekstra usikkerhet på kort sikt.
Moms øker i Norge
Et budsjett for trygghet og rettferdig fordeling» var overskriften da statsbudsjettet for 2023 ble lagt frem den 6. oktober. Krig, energikrise og økte priser skulle møtes med et «ansvarlig og rettferdig» budsjett, med mål om bedre fordeling og trygghet i en vanskelig tid. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) uttalte:
-De som har sterkest rygg, må bidra litt mer, samtidig som vanlige folk med vanlige inntekter, får skattelette.
Definisjonen på «vanlige folk» og «vanlige inntekter» er litt uklar, men den økte arbeidsgiveravgiften på fem prosentpoeng for de som tjener over 750 000 kr kan være en indikasjon på hvem som ikke er det. Det er uklart hvorvidt innslaget er fra første krone eller marginalkronen, men estimatet er at omtrent 7,7 mrd. skal inndras fra den såkalte høyinntektsgruppen (eller deres arbeidsgivere). Til sammenligning vil elektrifiseringen av norsk sokkel koste ca. 50 mrd.
Fra næringslivet er retorikken skarp. Flere selskaper har allerede meldt om store ekstrakostnader knyttet til den økte arbeidsgiveravgiften, og på sikt kan politikernes grep føre til færre ansettelser. Den økte avgiften sees på som et angrep på kunnskapsbedrifter, og flere hevder at konkurransen fra utlandet nå blir tøffere og konkurransevridende.
Globale aksjemarkeder steg markant i oktober, og er fortsatt preget av store svingninger. Det er stor usikkerhet omkring den makroøkonomiske utviklingen, hvor høy inflasjon og økte renteforventninger fortsatt ikke har gjenspeilet seg i et svakere amerikansk arbeidsmarked. Korte og lange markedsrenter økte gjennom måneden, men på tross av dette falt altså risikopremiene i aksjemarkedet. Verdensindeksen (MSCI World totalavkastning) var opp 7,2% målt i amerikanske dollar.
Kilder: Fondsfinans rapport for oktober. Regeringen.se
