Nordens Nyheter har gjennomgått Forsvarskommisjonens rapport og vi savner en fordypning av de muligheter det nordiske samarbeidet gir oss. Generalsekretær Jens Stoltenberg i NATO går inn for å samordne forsvaret av Norden, før han går av i løpet av høsten. Norden har idag 250 jagerfly totalt og dermed vil Norge, Sverige, Danmark og Finland være et lite fristende angrepsmål for Russland. Norden vil i løpet av 2023 være samlet i en forsvarspolitisk enhet. Krav om en grundig diskusjon av dette savnes i kommisjonens rapport,selvom mer samarbeid i Norden etterlyses. . Kanskje fordi vi har en svak norsk krone, k opan vi bygge opp store verdier i utenlandsk valuta. Bare verdien av NBIM`s (oljefondet) aksjer i det danske legemiddelselskapet Novo Nordisk A/S, der tidligere konsernsjef som Helge Lund er styreleder, ligger idag på 30 milliarder kroner. Dette tilsvarer det beløpet som Forsvarskommisjonen etterlyser på vegne av forsvaret. Vi vil med et oljefond på 15.000 milliarder kroner være i stand til å sette av store poster til forsvaret. Et samarbeid med Sverige, vil kunne legge opp til felles overvåkning av de nordiske grensene, der det finske forsvaret allerede spiller en sentral rolle som buffer mot Russland. Vi presenterer et sammendrag av Forsvarskommisjons arbeide nedenfor. Denne artikkelen er å betrakte som en kommentar til kommisjonens arbeid. Oljefondet har investert over 1 milliard norske kroner i den svenske jagerflyprodusenten Saab AB i Linkøping. Her bør det legges opp til et bredt og utvidet samarbeid i regi av NATO.
Her er noen hovedmomenter i Forsvarskommisjonens rapport:
Det er 30 år siden forrige forsvarskommisjon. Forsvarskommisjoner blir nedsatt når Norge og norsk sikkerhet står overfor særlige veivalg og omveltninger. Vi lever i en ny sikkerhetspolitisk tid preget av uro, usikkerhet og konfrontasjon.
Forsvarskommisjonen mener at en kraftig, langsiktig og helhetlig satsing på sikkerhet, forsvar og beredskap bør sikres gjennom et bredt politisk forlik mellom partiene på Stortinget. Forliket må inneholde en forpliktende avtale om en økt ambisjon for forsvaret av Norge sammen med en konkret økonomisk opptrappingsplan.
En ny ambisjon for forsvaret av Norge bør nås gjennom tre samtidige løft:
Det første løftet er umiddelbare tiltak for Forsvarets egenevne gjennom å dekke kritiske sårbarheter og mangler og forberede Forsvaret på et høyere og mer krevende aktivitetsnivå. Vi må få de kapasitetene vi allerede har til å virke.
Det andre løftet er en nasjonal maritim satsing som involverer hele bredden av Forsvaret og forsvarssektoren i samarbeid med samfunn og næringsliv. Store deler av norske og våre alliertes verdier, interesser og sårbarheter er knyttet til det maritime. Forsvaret må kunne bidra til at Norge tar større ansvar for egen og alliert sikkerhet i nord til sjøs, i lufta og på land.
Det tredje løftet er en helhetlig styrking av forsvarsevnen ved å utvikle et gjennomgående større forsvar med større dybde med tettere kobling til det øvrige totalforsvaret, med sterk offentlig og privat involvering og med flere felles løsninger i en nordisk og alliert ramme.
I rapporten fremgår en rekke konkrete anbefalinger og utviklingsmuligheter i Forsvaret som svarer til ambisjonen. Blant disse er behovet for en snarlig beslutning om ny overflatestruktur, en omfattende satsing på luftvern med beskyttelse av ikke bare Forsvaret, men sentrale befolkningssentra og infrastruktur og en sterkere landmakt i hele landet.
Dette løftet for forsvarsevnen vil koste, og det haster. Forsvarskommisjonen anbefaler en omfattende og tredelt økonomisk opptrappingsplan:
- Forsvarsbudsjettet bør hurtigst mulig løftes med 30 milliarder kroner over gjeldende budsjettbane.
- Ytterligere 40 milliarder kroner per år i ekstrabevilgninger i en tiårsperiode.
- En permanent budsjettøkning med 10 milliarder kroner når perioden med ekstrabevilgninger er over for å sikre balanse mellom investeringer og drift.
Et slikt politisk forlik forutsetter en mer samlende, langsiktig og helhetlig tilnærming til forsvaret av Norge. Norge kan ikke forsvares alene eller bare med militære virkemidler. Alliert integrasjon, internasjonalt samarbeid og et styrket totalforsvar er en forutsetning for en styrket forsvarsevne. Kommisjonen ønsker at denne rapporten skal informere og inspirere til diskusjon og til handling.
Forsvarskommisjonen ble oppnevnt av regjeringen Støre i 2021 for å vurdere hvilke sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg og prioriteringer Norge kan ta for best å ivareta norsk sikkerhet i et 10-20-årsperspektiv. Regjeringen har bedt om flere råd om hvordan vi skal trygge landet framover. Før sommeren leverer også totalberedskapskommisjonen sin rapport og forsvarssjefen gir sitt fagmilitære råd.
Takker kommisjonen
Storberget ønsker å rette en stor takk til kommisjonsmedlemmene og sekretariatet som har jobbet med rapporten siden januar 2022.
Dette er en gjeng jeg har blitt glad i. Jeg er lettet over at vi er ferdige, for det har vært krevende med et så omfattende mandat og med begrenset tid til disposisjon. Jeg kommer til å savne denne gjengen. Alle har bidratt med nyttige perspektiver fra ulike ståsteder og det har vært veldig mange gode diskusjoner. Det har vørt viktig for meg at en så bredt sammensatt kommisjon kan enes om det aller viktigste, og det har vi lykkes med. Vi er ikke enige i alt, men i det meste.
Har laget podkast
Rett før helgen ble det klart at kommisjonen har laget det de tror er Norges første NOU-podkast. Hele rapporten er lest inn og presenteres som podkast samtidig som rapporten blir offentliggjort.
– Vi har lest inn hele rapporten og presenterer den på en måte som gjør at vi tror og håper flere vil få nytte av den. Kanskje er dette med å sette standarden for hvordan slike rapporter tilgjengeliggjøres i fremtiden, avslutter Storberget.
Lytt til podkasten på Apple Podcasts: https://podcasts.apple.com/forsvarskommisjonen
Lytt til podkasten på Spotify: https://open.spotify.com/Forsvarskommisjonen
