Daglig leder Stine Glibstrup i Proff AS
rdiske forretnings- og kredittinformasjonsfirmaet Enento Group har sammen med sine lokale virksomheter Proff AS i Norge, Suomen Asiakastieto Oy i Finland og UC AB i Sverige, sammenlignet nøkkeltall fra 2024 og begynnelsen av 2025 for å gi en oversikt over regionens økonomiske utvikling. Rapporten, Forretningsklimaet i Norden 2024, gir et innblikk i det nordiske forretningslandskapet og utviklingen når det gjelder konkurser og etablering av nye virksomheter. I løpet av 2024 nådde antallet konkurser i Finland og Sverige sitt høyeste nivå på hele 2000-tallet, hovedsakelig drevet av krisen innen bygg- og detaljhandelssektoren. I Norge var situasjonen noe bedre, selv om konkurstallene var høye, lå de fortsatt under rekordårene 2003, 2018 og 2019. Samtidig var nesten 30 prosent av alle konkursrammede selskaper innen byggsektoren.
– Konkurser i Sverige og Finland forblir på kritiske nivåer, med bransjer som bygg, detaljhandel og hotell- og restaurantnæringen som står overfor pågående utfordringer. Mens det i Sverige er tidlige tegn på bedring, forblir situasjonen tøff, og vi forventer også at dette året blir vanskelig for bedrifter som sliter med økonomiske problemer. Finland, derimot, har sett litt flere konkurser i begynnelsen av 2025 enn i rekordåret 2024 på samme tid, sier Stine Glibstrup, Daglig Leder i Proff AS.
Sverige og Finalnd rapporterer rekordhøye konkurstall i løpet av 2024.
I 2024 opplevde både Sverige og Finland rekorder i antall konkurser i det 21. århundre med over 10 000 svenske selskaper og over 3 000 finske selskaper som gikk konkurs. Sverige opplevde nesten 21 prosent økning i konkurser sammenlignet med 2023, mens økningen i Finland var nesten 12 prosent. Over 4500 norske selskaper gikk konkurs i fjor, men situasjonen i Norge var litt bedre enn i nabolandene. Rekordåret for konkurser i det 21. århundre i Norge var 2003, med 2018 og 2019 som nære etterfølgere.
Selv om de fleste selskapene som gikk konkurs i alle tre land i fjor hadde en årlig omsetning på under 1 million €, var det også et betydelig antall større selskaper som gikk under. I Sverige gikk over 800 selskaper med en omsetning på over en million € konkurs i 2024, mens tallet i Finland var over 360. Norge skiller seg ut fra sine naboer også i denne sammenhengen – i fjor gikk litt under 150 norske selskaper med en omsetning på over en million € konkurs.
– Det lavere antallet konkurser blant større selskaper i Norge kan skyldes at norske bedrifter ofte har bedre økonomiske buffere. Norske selskaper drar også nytte av statlig støtte og et generelt stabilt miljø. Det er viktig å huske at Norge har færre store selskaper, men mange små og mellomstore bedrifter. Et mindre hjemmemarked og høye kostnader krever at norske selskaper er ganske robuste for å overleve, minner Glibstrup om.
De samme tre bransjene – bygg, detaljehandel og restaurantnæringen – opplever utfordringer
– 2024 var et utfordrende år for mange bransjer, med byggsektoren som den hardest rammede i alle tre landene, spesielt i Norge. De andre to bransjene som slet i fjor var detaljhandel og hotell- og restaurantnæringen, bransjer som er spesielt sårbare for redusert privat konsum. Konkursnivået i 2025 er omtrent det samme som i fjor i alle tre landene, og dessverre forventer vi ikke at trenden i de mest sårbare bransjene vil snu raskt. Mens den private økonomien vokser noe i Norge, forblir finske forbrukeres tillit til økonomien lav til tross for positive utviklinger, som lavere renter og avtagende inflasjon. I Sverige har tegn på bedring dukket opp i årets første måneder, med sentralbanker som senker rentene, fortsetter Glibstrup.
Nesten 30 prosent av alle selskaper som gikk konkurs i Norge i fjor var fra byggsektoren. Bransjen sto også overfor betydelige utfordringer i Finland og Sverige, hvor byggeselskaper utgjorde 22,5 prosent av de finske og nesten 19 prosent av de svenske konkursene. Detaljhandelen møtte utfordringer i alle land – nesten 19 prosent av alle konkursrammede selskaper i Sverige tilhørte detaljhandelen, mens andelen var 16 prosent i Finland og 18 prosent i Norge.
– Hotell- og restaurantnæringen har hatt flere tøffe år bak seg. Høy inflasjon, økende renter og redusert privat konsum, i kjølvannet av pandemien, har gjort det vanskelig for mange selskaper innen bransjen. Det er derfor ikke overraskende at mange hotell- og restaurantbedrifter har gått konkurs. I fjor var omtrent 10 prosent av alle konkursrammede selskaper i alle tre landene innen hotell- og restaurantnæringen. Utsiktene for bransjen i 2025 avhenger virkelig av om forbrukerne begynner å bruke mer penger eller ikke, sier Glibstrup.
Økt privat konsum er nødvendig for at mange bransjer skal kunne komme seg
I løpet av de første månedene av 2025 har antallet nye selskapsdannelser i alle tre landene ligget noe etter tallene for 2024. I januar ble det i Sverige stiftet litt over 4 000 nye aksjeselskaper, mens Norge så nesten 3 000 nye aksjeselskaper og Finland litt over 2 400.
– De siste årene har vært tøffe for mange entreprenører, noe som har skapt en følelse av usikkerhet. Selv om det finnes positive tegn på bedring i alle tre økonomiene, kan det fortsatt ta tid før forbrukernes holdning snur. En oppgang i konsumet vil ha en positiv innvirkning på utsiktene for høyrisikobransjer som hotell- og restaurantnæringen og detaljhandelen. Dette vil sannsynligvis også oppmuntre til etablering av nye selskaper, noe som er svært nødvendig i alle tre landene etter et rekordhøyt år med konkurser. For øyeblikket peker tallene ennå ikke på positive utviklinger, men det er viktig å huske at mange andre økonomiske indikatorer peker på bedre tider fremover, avslutter Stine Glibstrup.
Mer informasjon og statistikk finnes i den vedlagte statistikkpakken Nordic Bankruptcy Statistics Report 2024.
Kontakt
Linn Messel Williamsen (pressekontakt), presse@proff.no
