Norge besluttet i februar å forsterke det norske styrkebidraget til NATO enhanced Forward Presence i Litauen med om lag 50 personell for om lag tre måndeder. Nå forlenges dette økte bidraget for ytterligere tre måneder. Den norske styrken på til sammen om lag 200 personer blir stående i Litauen til august.
– Sikkerhetssituasjonen i Europa er fremdeles svært krevende, og har forverret seg siden februar. Vi forlenger bidraget til NATO-styrken i Litauen for å vise samhold og solidaritet med våre allierte, sa forsvarsminister Odd Roger Enoksen før han gikk av som forsvaarsminister. Norge planlegger å bidra til eFP også etter august.Den russiske invasjonen av Ukraina har endret den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. NATO og allierte har forsterket den østlige delen av alliansen. Blant annet er det opprettet multinasjonale bataljonsstridsgrupper i Romania, Bulgaria, Slovakia og Ungarn. Disse kommer i tillegg til de som allerede er i Estland, Latvia, Litauen og Polen.
Fakta om bidraget:
Det norske bidraget inngår i en tyskledet bataljonsstridsgruppe. Norge har siden 2017 hatt ulike bidrag fra Hæren.I 2022 skulle Forsvaret i utgangspunktet stille med ett mekanisert kompani med stridsvogn-kapasitet på om lag 140 personell. Dette ble i februar forsterket med én tropp og nødvendige støttefunksjoner, i størrelseorden 50-60 soldater. Det vil si at størrelsen på det norske bidraget nå er på snaut 200 soldater.Bidraget er med på å opprettholde og videreutvikle det tette hærsamarbeidet med Tyskland og Nederland. eFP-styrken i Litauen har i tillegg styrker fra Belgia, Island, Tsjekkia og Luxembourg.Les mer her: https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/operasjoner-og-ovelser/internasjonale-operasjoner/litauen.
Tirsdag viste statsministeren fram sine nye statsråder. Bjørn Arild Gram blir ny forsvarsminister. Sigbjørn Gjelsvik blir kommunalminister.
Gram og Gjelsvik er begge fra Senterpartiet (Sp). Gram tar over etter Odd Roger Enoksen. Enoksen slutter som følge av et forhold til en ung kvinne. Forholdet skjedde for flere år siden.
Gram var fra før kommunal- og distriktsminister. Sigbjørn Gjelsvik overtar altså for Gram.
Gram er siviløkonom. Han har også studert historie, økonomi, ledelse og administrasjon.
Gjelsvik er utdannet i økonomi fra NMBU. Han er fra Naustdal i Vestland.
Talte til Stortinget
De siste ukene har den Zelenskyj holdt taler for folkevalgte i flere land. Både USA, Tyskland og i går Danmark. Alle på Stortinget var enige om at han også skulle få holde tale for norske folkevalgte. Det sier Masud Gharahkhani. Han er stortings-president.
– Dette er den største krigen og humanitære katastrofen i Europa siden 2. verdenskrig. Alle står sammen om å vise solidaritet med det ukrainske folket, sier han til nyhetsbyrået NTB. Regelen er at det bare er folkevalgte fra Norge som får tale i Stortinget. Det er svært få som har fått unntak. I 2021 var det flere politikere som ønsket å invitere Greta Thunberg til å tale. Men flere politikere sa nei, og minnet om hvilke regler som gjelder Nelson Mandela var viktig for å få slutt på raseskillet i Sør-Afrika. Han var også president i landet. Men han måtte sitte på plassene for publikum da han var på besøk i Stortinget i både 1999 og 2005. Men de folkevalgte reiste seg og klappet for ham, selv om det også var et brudd på reglene.
Fram til 2014 var det bare én mann som hadde fått tale til politikerne i Stortinget. Det var sir Winston Churchill. Han var leder for opposisjonen i Storbritannia i 1948, da han ble invitert til Norge av kong Haakon. Han ble takket for sin innsats under krigen.
– Det kan egentlig virke rart at Churchill fikk tale. Han var jo ikke engang statsminister i 1948. Det var som leder av kampen mot nazistene og redningsmann under andre verdenskrig han slapp til og ble hyllet, sier Bjørn Arild Steine. Han er historiker og jobber på Stortinget.
I 2014 feiret Norge 200 år med egen grunnlov. Da fikk en dansk og svensk politiker holde hver sin tale. Begge var leder for hvert sitt parlament.
