Regnskap Norge foreslo for flere år siden et felles eierskapsregister for hendelsesbasert innrapportering. – Ett felles register forenkler, gir løpende oversikt blant annet over hvem som eier aksjer og eiendommer og sparer næringslivet for 115 millioner kroner i administrative byrder. Dessverre har ikke forslaget fått gjennomslag hos myndighetene, sier Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.
Finansdepartementet, Kommunal og distriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet ønsker å kartlegge hvordan myndighetene egentlig bruker opplysninger om eierskap.
– Det er bra at departementet har bedt sine etater, Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og Kartverket kartlegge hvordan myndighetene i dag bruker opplysninger om eierskap. Dette er opplysninger som i dag delvis eksisterer i ulike registre og der opplysningene oppdateres med ulik hyppighet. Mest kjent er kanskje aksjeeierboken som alle aksjeselskap plikter å føre, men som ikke har løpende oppdatering tilgjengelig, sier Regnskap Norge-direktøren: – Senest for et drøyt år siden ble det i tillegg bevilget midler over statsbudsjettet til å lage et register over reelle rettighetshavere. Intensjonen er god. Dessverre kompliserer registeret oversiktsbildet som ikke automatisk ses i sammenheng med aksjeeierboken.
Det enkle er ofte det beste
– Regnskap Norge foreslår at kravet om aksjeeierbok erstattes med en plikt til hendelsesbasert innrapportering til aksjonærregisteret, og aller helst til et sentralt eierskapsregister som erstatter både aksjeeierbok, aksjonærregister og register over reelle rettighetshavere. Et helhetlig register vil oppdateres fortløpende, og det offentlige vil både få bedre kontroll og oppdaterte opplysninger om eierforholdene i et AS, forteller Aale-Hansen: – Samtidig reduseres rapporteringsbyrdene ved at selskapene kun rapporterer opplysningene ett sted.
– En hendelsesbasert innrapportering gjør det for eksempel også mulig å holde kontroll på den skattemessig innbetalte kapitalen på den enkelte aksje i selskapet. Uten hjelp fra et godt og løpende innrapporteringssystem er det unødvendig komplisert for selskapet og aksjonærene å holde oversikt over den skattemessig innbetalte kapitalen på aksjenivå. Og, ikke minst, lett å gjøre feil, påpeker Aale-Hansen.
Sparer næringslivet for 115 millioner kroner
– Et helhetlig register som Regnskap Norge foreslår vil blant annet bidra til mer åpenhet og skattemessig kontroll fra myndighetenes side, som flere etterlyser i disse dager. Dessuten vil et felles register effektivisere næringslivets rapporteringsbyrde og medføre reduserte administrative kostnader med rundt 115 millioner kroner. Dette vil være et godt bidrag til regjeringens mål om å redusere administrative byrder for næringslivet, avslutter Regnskap Norge-sjefen.I Regnskap Norge skriver virdere at i statsbudsjettet er det under «klimasatsinger» først og fremst rettet oppmerksomhet mot «å redusere klimagassutslipp». Tiltakene regjeringen viderefører er gode. Regnskap Norge savner imidlertid bruk av flere virkemidler og satsing på sirkulærøkonomi.
Fototekst: Ett felles register forenkler, gir løpende oversikt blant annet over hvem som eier aksjer og eiendommer og sparer næringslivet for 115 millioner kroner i administrative byrder. FOTO: CF-Wesenberg/kolonihaven.no
