Styringsrentenspås å kunne stige med 1,65% frem mot 2022. Det vil kunne gjøredet vanskeligere å betjene forbrukslån, skriver Nordens Nyheter.
Høsten2018 hevet Norges Bank styringsrenten med 0,25 prosentenheter til0,75%. Det representerte den første økningen i styringsrenten siden2011. Statistisk Sentralbyrå (SSB) anslår på sin side at det vilgjennomføres totalt seks rentehevinger innen utgangen av 2021. Detinkluderer hevingen som ble foretatt i løpet av høsten 2018.
Sentralbanken har varslet at det vil kunne komme ytterligere renteøkninger i tiden fremover. Den såkalte «rentebanen», som er Norges Banks rentespådom, viser at styringsrenten kan nærme seg 2,40 prosent i løpet av 2022. Slår denne spådommen til vil mange ende opp med økte renteutgifter per måned.
Snittrente på ca. 14%
Usikret kreditt inkluderer låneprodukter som forbrukslån og kredittkort. Lån til forbruk har en snittrente på omtrent 14% i følge undersøkelser gjort av Norges Bank. Rentesatsene varierer derimot mye i henhold til låntakers kredittverdighet.
Den norske forbrukslånportalen Forbrukslån.no lister opp veiledende rente for ulike lån uten sikkerhet. Her ser man at prisene varierer mellom alt fra 6,9% til 40%, avhengig av hvilken bank man velger og utfallet av kredittvurderingen.
Den reelle rentekostnaden vil være noe lavere ettersom skatten reduseres iht. fradraget for gjeldsrenter. For øyeblikket ligger denne satsen på 23%, men det har tradisjon for å variere fra år til år.
Mange låntakere vil uansett merke at det blir mindre til overs i lønningsposen hver måned.
Nordmenn har høy gjeld
En økning i renten vil gjøre det vanskeligere for norske husholdninger å betjene gjelden sin. Mest utsatt er de med økonomiske fordringer knyttet til opptak av usikret kreditt. Det er en av årsakene til at regjeringen innfører nye og strengere krav for innvilgelse av forbrukslån og andre typer lån uten sikkerhet.
Nordmenns gjeld har vokst betraktelig de siste årene. En viktig pådriver har vært stigningen i boligprisene, kombinert med et høyt opptak av usikret kreditt. En undersøkelse viser at vi nå skylder over 100 milliarder kroner i usikret gjeld.
Bind renten
I kjølvannet av fjorårets renteheving rykket flere eksperter ut med følgende beskjed til bekymrede låntakere. Anbefalingen er at man binder renten. Dette lar seg først og fremst gjøre hvis man har store boliglån og er en forsikring mot at rentene skal forsyne seg altfor mye av husholdningsbudsjettet i årene fremover.
Vurder å bruke lånemegler
Mange vil fortsatt velge å ta opp forbrukslån i tiden fremover. Skal man først skaffe seg et forbrukslån uten sikkerhet er det smart å undersøke renten flere steder før man fatter et endelig valg.
Et verktøy mange benytter for å sammenligne forbrukslån er det som kalles en lånemegler. Her finner du en oversikt over noen av de beste lånemeglerne i Norge – https://www.forbrukslån.no/beste-lån/.
2 mulige løsninger
Hvis du sitter med mye gjeld knyttet til forbrukslån, kredittkort eller lignende er det lurt å nedbetale disse så fort som mulig. Det innebærer at du setter til side større beløp til nedbetaling av forbruksgjeld sammenlignet med andre forpliktelser.
Mange unge nordmenn har i dag forbruksgjeld, kombinert med blant annet studielån. Et alternativ er å søke om midlertidig utsettelse på studielånet, inntil man har fått betalt ned forbrukslånet til et akseptabelt nivå.
Et siste alternativ er å søke om refinansiering av gjelden, hvor man sletter alle de mindre lånebeløpene til fordel for ett stort lån. Fordelen med en slik løsning er klar: Du forholder deg kun til én bank, samtidig som renteutgiftene dine blir lavere. Skal refinansiering ha noen effekt er det viktig at du betaler ned gjelden din i samme fart som før.
Den store forskjellen blir at du betaler ned et større avdrag per måned. Når andelen til avdrag overgår rentekostnadene vil du kunne kvitte deg med lånet tidligere. Ergo så ender du opp med å spare penger i det lange løp.
Lovpålagt renteeksempel: Lån: kr 100.000,-, over 5 år, eff.rente: 14,93%, renter & gebyrer: kr. 39.613,-, totalt: kr. 139.613,-.
Denne artikelen er betalt innhold. Red.AS Nordens Nyheter
