Fondet bør kunne eie mer enn ti prosent

Et ekspertutvalg mener at 70 prosent av oljefondet bør settes i aksjer. Oljefondet bør kjøpe mer aksjer, mener utvalget, men skriver ingenting om at eierandelen i hvert enkelt selskap bør kunne økes til mellom 10 og 20 prosent. Men kommunikasjonssjef Thomas Sevang i Oljefondet sier til Nordens Nyheter at man ikke har vurdert å øke eierandelen i hvert enkelt selskap som oljefondet har investert i. Tirsdag fikk finansminister Siv Jensen (Frp) rapporten fra et ekspertutvalg som har vurdert aksjeandel i Oljefondet. Nordens Nyheter mener fondet bør kunne eie mer enn ti prosent i et enkelt selskap utenfor Norge.

Mer enn ti prosent

Finansminister Siv Jensen nedsatte et utvalg i januar som skulle vurdere om aksjeandelen til Oljefondet burde økes. I dag kan Oljefondet eie 60 prosent aksjer, og utvalget skriver at fondet bør kunne ha 70 prosent aksjer. Når aksjeandelen økes, innebærer dette at andelen obligasjoner senkes fra dagens nivå på rundt 35 prosent. Utvalgsleder Knut Anton Mork, makroøkonom i CARN Capital og professor II ved NTNU, er uenig i flertallets innstilling: Han vil senke aksjeandelen til 50 prosent. Nordens Nyheter mener at andelen bør økes til 70 prosent og at eierandelen i hvert enkelt globale selskap bør kunne økes utover 10 prosent. Dette innebærer større risiko

Bør øke eierandelen

Utvalget tar utgangspunkt i nasjonalformuen. Her utgjør fremtidig nåverdi av skatteinntekter 80 prosent, realaktiva som eiendom og infrastruktur 10 prosent, Oljefondet fem prosent og olje i bakken tre prosent. Olje i bakken har blitt mindre verdt, både på grunn av pris og at mye av oljen er hentet opp. Risikoen knyttet til olje i bakken er dermed lavere og da kan man øke risikoen i Oljefondet ved å jekke opp aksjeandelen uten at det øker risikoen totalt sett.

– Utvalget har jobbet i ni måneder. Det er like lenge som et svangeskap. Og vi har fått tvillinger, sier Knut Anton Mork med henvisning til at to anbefalinger ligger på bordet. Handlingsregelen legger opp til at politikerne kan bruke opptil fire prosent av fondet for å få statsbudsjettet til å gå i balanse. Utvalget har analysert forventet avkastning og risiko i fondet med ulike aksjeandeler. Utvalget har vurdert dette opp mot fondets målsetting, tidshorisont, størrelse og forventede uttak fra fondet.Konklusjonen er at det selv med økt aksjeandel ikke er realistisk med fire prosent avkastning. Tre prosent er mer realistisk, ifølge utvalget. Mindretallet, altså Mork, vil ha lavere aksjeandel for å sikre en mer stabil strøm av penger fra fondet til å dekke underskuddet i statsbudsjettet. Han mener dessuten at finanspolitikken bør tilpasses en lavere avkastning fra fondet.

– Valget av aksjeandel er den beslutningen som har størst betydning for forventet avkastning og risiko på lang sikt i fondet. Utvalget har fått en sammensetning av personer med bred innsikt i finans og samfunnsøkonomi og forståelse av fondets rolle i norsk økonomi og politikk, sa finansminister Siv Jensen da utvalget ble satt ned. Vurderingene utvalget kommer med tirsdag, tas videre med i stortingsmeldingen om Oljefondet for 2017.

Staker ut ny strategi

Foruten Knut Anton Mork er øvrige medlemmer i utvalget de to tidligere finansministrene Kristin Halvorsen (SV) og Sigbjørn Johnsen (Ap), sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank, professor i samfunnsøkonomi ved BI Hilde Bjørnland, investor Harald Espedal, finansprofessor Karin Thorburn ved NHH, førsteamanuensis i finans ved BI Espen Henriksen og konserndirektør Kari Olrud Moen i DNB.Tilbake i 2007 var det eks-finansminister Kristin Halvorsen som overfor Stortinget foreslo å øke aksjeandelen i Oljefondet fra 40 til 60 prosent.

– Jeg gikk gjennom alle sider som begrunnet et slikt forslag. Nå har jeg også noen perspektiver på klima som jeg kan bidra med. Mandatet til utvalget er å vurdere aksjeandelen, men klimarisiko er et moment, sa Halvorsen, sosm er sjef i Cicero Senter for klimaforskning, til Dagens Næringsliv i januar.