I Høyre har få fått med seg at det blir helt feil når noen sier at det svenske kampflyet Gripen er ”en Lada” som vi kan ”klare oss med”. Gripen er ingen Lada men tvert imot topp høyteknologi; men bare den høyteknologien småstaten trenger for sitt forsvar. F-35, derimot, er i tillegg all den ultra høyteknologien supermakten trenger for at flyet skal kunne inngå i en storstilt og til det aller ytterste kompleks og mangeartet global angrepsstrategi; sammen med et arsenal av andre våpensystemer og kapasiteter som Norge verken trenger eller noen sinne vil få råd til. Sitter poenget nå, Høyre-folk? Aner dere hva all F-35 supermaktsteknologien vil koste Norge – i anskaffelse og drift 30-40 år fremover? Sure penger for teknologi vi ikke trenger, på bekostning av forsvarsevne vi trenger?
Spørsmål til økonomer
To spørsmål til Høyre-økonomer: I USA er en stor flykonkurranse i emning. Vi tar ikke detaljene, men Lockheed Martin (LM) og Northrop Grumman har linet opp. Verdens største sivil-militære flyindustri, Boeing, har tenkt klart og har jaktet på en partner med kompetansen amerikanere mangler; evne til å finne bare den teknologi prosjektet trenger og integrere den på optimal og billigste måte. Hvem valgte giganten Boeing? Saab. Hvorfor? Boeing har studert Gripen.Forskjellen på ca. 50 Gripen og F-35 over 30-40 år handler om godt over 100 milliarder kroner. Forskjellen på ca. 50 Eurofighter Typhoon og F-35 blir trolig rundt 30-40 milliarder. Kanskje noe mer.
Mer for Høyre-økonomer: Trolig er det for sent å gå ut av F-35 – men vi kan ennå redde store penger ved å kutte F-35-flåten til 20-24 fly og gå for 30-40 Gripen eller 20-30 Typhoon. Hvordan dette kan gjøres, og de brennviktige industrielle perspektivene, kan Høyre-økonomer og –industrifolk lese om i forrige Forsvar 2020, nr. 3/2016 ”Forsvaret styres gjennom tilbakeholdelse av informasjon”, siste del, fra mellomtittel ”Mest respektinngytende”. (Derfor vedlagt denne gangen også, Aforsvar029.)
Han hadde veltet skrivebordet
Statsråden er godt likt, respektert og har renommé for å være arbeidsom og grundig. Og snill. Noe for snill (les: blåøyd). Det siste hun har gjort – uten at det har vakt påtagelig oppsikt bortsett fra et oppslag i VG – er å hive svenskene ut av ubåtprosjektet. Igjen; Norden og svenskene ut – og dermed også det fremtidsrettede ubåtprosjektet SaabKockums A26 som vi kunne ha fått betydelig medinnflytelse i, med våre høye og særnorske krav, og likeledes ut med den mest moderne produksjonsteknologien og det klart beste industritilbudet; hvis man vil drive moderne, europeisk forsvarsindustriell strategi og se mulighetene for norsk undervannsteknologi på verdensmarkedet. (Igjen; les ”Forsvaret styres gjennom tilbakeholdelse av informasjon”, mellomtittel ”Mest respektinngytende” og ut. Hadde tidligere forsvarsminister Otto Grieg Tiedemann blitt presentert for noe sånt, ville han mometant ha tent på alle Spitfire Rolls-Royce Merlin-motorens 24 plugger; fløyet lavt inn til FDs harde kjerne og veltet skrivebordene deres. For her er vi ved ”the bottom line”:
Hvem ryddet i UD?
Siden den litt godslige embetsmannen som mente at Grieg Tidemand ikke var ”militær”, har FD utviklet en imperiebygging uten like i lille Norge, og en fryktkultur som får Lindstrøm-saken i UD for noen år siden til å virke som en kosetime. (Høyre bør kanskje erindre hvem som ryddet opp i UD, og hvem som ikke gjorde det.) ”The bottom line” er hele veien at hvis vi skal samarbeide med svensker om virkelig store prosjekter, vil svensk industrikultur komme inn på arenaen og da vil FDs harde kjerne miste kontroll.
Storstilte samarbeid om Gripen og/eller A26 ubåter ville ha skapt et sterkt press om statlig nedsalg i Kongsberg til negativt flertall, med Investor (som kontrollerer Saab) som kjøper. Innvendingen fra forrige korsvei, at nedsalg kan kompromittere Kongsberg teknologi, er med respekt tull og tøys. Ute i Europa drives det slike forsvarsindustrielle nedsalg hele tiden, uten problemer. Den egentlige innvendingen er at et slikt nedsalg vil bringe en ny, sterk og profesjonell eier inn; og ødelegge symbiosen FD-Kongsberg og dermed den harde kjernes kontroll.
Statsråden blir styrt
Som sine forgjengere, har ikke statsråden klart å ta kommandoen. Dette så vi også da hun reorganiserte materiellanskaffelser ad gammelsosialistisk vei ved å gi mer kontroll til byråkratiet; til FDs harde kjerne som er hovedansvarlig for fiasko etter fiasko – hele veien fordi kontroll har vært overordnet.
Det riktige – og Høyre-politikk – hadde naturligvis vært å åpne prosessene ved å bringe inn på toppnivå tyngst mulig kompetanse fra norsk, internasjonal næringsvirksomhet (men uhildet og dermed uten tilknytning til norsk forsvarsindustri). Men imperiebyggerne fikk det som de ville.
Hvorfor var det så viktig å få svenskene ut av ubåtprosjektet før det egentlig har begynt? Fordi imperiebyggerne fryktet svenske sonderinger blant vanskeligstilt norsk industri med undervanns kompetanse, følere som ikke vil komme fra tyskerne og franskmennene. Høyre synes ikke å ha luktet lunten og statsråden synes ikke å være sjef.
Farlig fremtid for Norge
Hvis vi skal kunne forsvare oss, står vi foran store investeringer i – foruten artilleri, luftvern og ubåter – helikoptre for å gi hær- og spesialstyrker mobilitet til å nå et åsted i tide; videre i maritime strategiske droner eller fly og et spekter av droner for land- og kystforsvarets behov; mindre, høyteknologiske oppklaringsfly slik andre land anskaffer, og mye annet. Blankt umulig hvis gigainvesteringen i 52 F-35, og drift i 30-40 år, opprettholdes. Ta vennligst til forstanden, Høyre.
Utdrag fra Artikkelserie Forsvar 2020 nr. 4/2016: Forfatter er forsvarsanalytiker John Berg. Redaksjonen i Nordens Nyheter har redigert ned dette innlegget.
