Statsminister Ulf Kristersson besøkte fredag Finland for samtaler med landets statsminister Sanna Marin og president Sauli Niinistö. Besøket til Finland er tradisjonelt det første bilaterale utenlandsbesøket for en nyutnevnt svensk statsminister. I forbindelse med deres møter understreket statsminister Ulf Kristersson viktigheten av de sterke båndene mellom landene. Finland og Sverige står sammen om siine NATO-søknader i forhandlinger med Tyrkia, skriver Nordens Nyheter.
– Det er en fryd å kunne komme til Finland på mitt første bilaterale besøk som statsminister, og som understreker det helt spesielle forholdet mellom landene våre.
En fersk undersøkelse i Norden utført av Bilendi.com, viser at et stort flertall (omtrent litt under 80 %) av finner, nordmenn og dansker følte seg positivt innstilt til nordisk NATO-medlemskap, mens «bare» 65 % av svenskene følte det samme.
Sverige har EU`s formannskap
På agendaen sto den sikkerhetspolitiske utviklingen og landenes NATO-prosesser, situasjonen i Ukraina og det forestående svenske EU-formannskapet.Mandag 24. oktober besøkte den svenske forsvarsministeren forsvarsminister Pål Jonson Finlands forsvarsminister Antti Kaikkonen i Helsingfors. Besøket var Pål Jonsons første utenlandsbesøk som forsvarsminister.
Forsvarsminister Antti Kaikkonen var vertskap for besøket. Sveriges og Finlands medlemssøknader til NATO var i fokus for ministersamtalene. Ministrene bekreftet den særstilling Sverige og Finland har i både svensk og finsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.
– Sveriges og Finlands medlemssøknader til NATO er regjeringens viktigste utenriks- og sikkerhetspolitiske prioritet akkurat nå og at Sverige sammen med Finland raskt skal bli fullverdige medlemmer, sier forsvarsminister Pål Jonson.
De to ministrene diskuterte også andre saker som Sveriges og Finlands bilaterale samarbeid, trilateralt samarbeid som de to landene har med henholdsvis Norge og USA, samt fortsatt militær støtte til Ukraina.
Sverige og Finland står sammen
Finlands statsminister Sanna Marin sa fredag at Tyrkias president hadde fortalt henne at han hadde flere spørsmål til Sverige enn til landet hennes. Men hun sa at hun ikke ville legge Sverige bak seg i prosessen.
«Det er veldig viktig for oss, selvfølgelig, at Finland og Sverige vil slutte seg til NATO hånd i hånd,» sa Marin til journalister på en felles pressekonferanse i Helsingfors med sin svenske motpart.
Tyrkias president Tayyip Erdogan sa så sent som 6. oktober at landet hans fortsatt er imot Sveriges bud.
Svenskene er mindre positive
Svenskene føler seg mindre positive til nordisk Nato-medlemskap enn andre nordiske nasjoner. Finnene har mest tro på at krigen i Ukraina ikke sprer seg til andre europeiske nasjoner, mens danskene er mest bekymret for den.
Forskningsorganisasjonen Bilendi spurte folk i nordiske land (Danmark, Sverige, Finland og Norge) om deres mening om ulike aktuelle saker. Det er noen interessante forskjeller mellom ulike land i hvordan folk tenker om noen av problemene Europa står overfor.
Størrer NATO til 80 prosent
Et stort flertall (omtrent litt under 80 %) av finner, nordmenn og dansker følte seg positivt innstilt til nordisk NATO-medlemskap, da «bare» 65 % av svenskene følte det samme.
Menn følte seg mye mer positive til Nato enn kvinner i alle de nordiske landene. Bare 58 % av svenske kvinner følte seg i det minste ganske positive til det, og samtidig hadde 24 % ingen mening om saken (mot bare 8 % av svenske menn som ikke hadde en mening)
Følelser om Nato så ut til å korrelere med alder, eldre mennesker var mer sannsynlig å føle seg positive til nordisk Nato-medlemskap.
Rike svensker støtter NATO
Personer som tjener mer enn 30 000 euro per år, følte seg betydelig mer positive til nordisk Nato-medlemskap enn de som tjener mindre enn det.
Danskerne var mest bekymret for klimaendringene da 77 % rapporterte å være i det minste noe bekymret for det (81 % av kvinnene). Nordmenn var minst opptatt av at «bare» 53 % av folk var i det minste noe bekymret for det.
Kvinner er klart mer bekymret for dette problemet i alle nordiske land enn menn.
50+ år gamle respondenter i Norge er minst bekymret for klimaendringer (generelt er den eldste aldersgruppen (60+) mest bekymret for problemet i andre nordiske land).
I Norge og Danmark ser det ut til at folk som eier boligen sin (snarere enn husleie osv.) er mindre bekymret for klimaendringer enn leietakere.
Finnene følte seg minst pessimistiske over at krigen i Ukraina spredte seg til andre europeiske land, mens danskene var mest bekymret for den.
Generelt sett var kvinner mer pessimistiske om dette problemet enn menn var. Bare i Norge var det ingen signifikant forskjell mellom kjønnene på dette spørsmålet.
Finnene frykter krig
I Finland var personer over 60 år minst bekymret for at krigen spredte seg, mens i andre nordiske land var denne aldersgruppen mest bekymret for dette.
Danmark var det eneste landet der inntekter ikke så ut til å ha noen betydelig innvirkning på folk som var bekymret for spredningen av krigen. I andre nordiske land var folk som tjener mindre enn 30 000 euro i året mer optimistiske enn folk som tjener mer enn det.
Når det gjaldt virkningen av inflasjonen, har nordmenn og svensker blitt mer påvirket enn finner og spesielt danskene.
Finnene ble minst påvirket av strømkostnadene.
Økninger i levekostnader (boliglån eller husleie) har påvirket nordmenn og svensker mer enn finnene og danskene, skriver direktør Steen Agerskov i Bilendi.com.
For mer informasjon, vennligst kontakt:
Steen Agerskov, nordisk administrerende direktør
s.agerskov@bilendi.com, telefon +45 3088 8894
Kilde for artikkelen: Regeringen.se, Regeringskansliet i Helsingfors. Oversettelse til norsk: Erik Heming
