Mens Solberg-regjeringen både innførte skatteskjerpende og -lettende tiltak, har Støre-regjeringen utelukkende tatt grep i skatteskjerpende retning. FOTO: CF-Wesenberg. Samtidig som stadig flere nordmenn flytter til Sveits, pågår diskusjonen om formuesskatten er høyere under Støre-regjeringen enn den var under Solberg-regjeringen. Regnskap Norges ferske analyse gir svar. – Den samlede skatteregningen har økt kraftig de siste to årene, og doblet seg siden regjeringsskifte. Våre beregninger viser samtidig at dagens formuesskatt på børsnoterte aksjer er omtrent på samme nivå som under Stoltenberg-regjeringen. Når det gjelder næringseiendom er skattebyrden økt i hele perioden, sier Rune Aale-Hansen adm. direktør i Regnskap Norge.
Regnskap Norge har nylig analysert utviklingen av den samlede skattebelastningen siden 2013.
– Det er korrekt at samlet skatteregning totalt sett har økt kraftig de siste to årene. Det stemmer også at virksomheter i år må betale mer i skatt i form av utbytteskatt og selskapsskatt, for å finansiere formuesskatten. Samtidig er det riktig at det samlede formuesskattenivået nå er omtrent på samme nivå som da Solberg-regjeringen tiltrådte. Det som nyanserer bildet, er at Solberg-regjeringen både innførte skatteskjerpende og -lettende tiltak, mens Støre-regjeringen utelukkende har tatt grep i skatteskjerpende retning, sier administrerende direktør i Regnskap Norge, Rune Aale-Hansen.
– Regnskap Norge er opptatt av at skattereglene skal være forutsigbare. Spesielt er dette viktig for eiere av små og mellomstore bedrifter, som tross alt utgjør 99 % av norsk næringsliv. Vi savner større utredninger og hensyn til SMB-sektoren i skattedebatten og endring av regelverket. Små og mellomstore bedrifter har gjerne mindre marginer og større utfordringer ved å finansiere økte skatter, uten at det går ut over driften, sier Regnskap Norge-direktøren.
Høyets skattegrunnlag for børsnoterte aksjer
– I denne diskusjonen må det skilles mellom børsnotert aksjer og ikke-børsnoterte aksjer. Den positive utviklingen på Oslo Børs siden 2013 har på generelt grunnlag bidratt til at verdien av børsnoterte aksjer, og dermed skattegrunnlaget, har økt. Børsnoterte aksjer hadde imidlertid ingen verdsettelsesrabatter før skatteforliket i 2017 og innføring av begrepet «arbeidende kapital». De økte skattesatsene fra 2022 virket på sin side klart skatteskjerpende, sier Regnskap Norge-sjefen.
– Når det gjelder ikke børsnoterte-aksjeselskaper skjedde det en årlig økning i perioden 2013 til 2017 som følge av årlige reduksjoner i verdsettelsesrabatten på bl.a. næringseiendom. Fra 2017 kom dessuten regelen om forholdsmessig avskjæring av gjeldsfradraget, som for blant annet eiere av næringseiendom virket generelt skatteskjerpende. Spesielt for selskaper med middels eller høy gjeldsgrad har dette vært klart skatteskjerpende, påpeker Aale-Hansen: – Skattebelastningen motvirkes imidlertid av en høyere kalkulasjonsrente, spesielt i 2022, som reduserer beregnet formuesverdi av næringseiendom.
Kompliserte skatteregler krever grundig analyse
Regnskap Norges beregningen av skattebelastningen tar hensyn både til endring av satser og innslagspunkt på formuesskatt, utbytteskatt og selskapsskatt. I tillegg er det tatt hensyn til endringer i verdsettelsesrabatter og kalkulasjonsrente.
– Skattereglene er kompliserte, og debatten rundt formuesskatt er tidvis unyansert. Vi har derfor grundig vurdert viktige faktorer som påvirker den endelige skattebelastningen som næringslivet møter. Samtidig har vi valgt å se utviklingen over et større tidsrom, forteller Aale-Hansen.
Fakta: Grafisk fremstilling i utvikling av formuesskatt siste ti år hhv for aksjeformue og eiendom
Regnskap Norges utredningen er tilgjengelig her
Utredningen innholder grafisk fremstilling av følgende:
Figur 1 (se utredningen) Børsnoterte aksjer med løpende verdiutvikling
Diagrammet viser at skattetrykket reduseres frem til 2021, før det bykser opp igjen i 2022. Nivået de siste to årene blir ikke rekordhøyt, men omtrent på samme nivå som i 2014 og 2015.
Når den totale skatteregningen (formuesskatt, utbytteskatt og selskapsskatt) i 2021 sammenlignes mot 2022 og 2023 ser vi at den blir henholdsvis 81 prosent høyere i 2022, og 104 prosent høyere i 2023.
Figur 2 (se utredningen): Formuesskatt på aksjer som investeres på Oslo børs i 2013 og deretter vokser
Diagrammet viser at økte: børsverdier langt på vei utlignes av høyere verdsettelsesrabatt og reduksjon i skattesatser frem til 2021. En stadig økende formue gir derfor ikke utslag i økt skattebelastning.
Dette endrer seg i 2022, hvor verdsettelsesrabatten reduseres, mens formuesskatt og utbytteskatt økes. Den totale skattebelastningen i 2022 er 85 prosent høyere sammenlignet med 2021. Og i 2023 er skattebelastningen 105 prosent høyere enn i 2021.
Figur 3 (se utredningen): Formuesskatt på aksjer i ikke-børsnoterte selskaper som eier næringseiendom og med lav gjeldsgrad
Diagrammet viser at skattebelastningen øker betydelig fra 2013 til 2017, mens den deretter ligger relativt stabil frem til 2020. Økningen i perioden 2013-2016 skyldes årlige reduksjoner i verdsettelsesrabatten på næringseiendom. I 2013 ble det gitt 50 % rabatt. Samtidig fikk man fullt fradrag for gjelden. I 2014 var rabatten på næringseiendom redusert til 40 %. Deretter ble rabatten videre redusert til 30 % i 2015, og til 20 % i 2016, som for øvrig var siste inntektsåret hvor det ble gitt fullt fradrag for gjelden.
Økningen i 2017 henger sammen med at det ved innføringen av rabatten på aksjer og driftsmidler mv. («arbeidende kapital») samtidig ble innført et regelverk som avskjærer full fradragsrett for gjeld. Fra 2017 skal det gjøres en forholdsmessig reduksjon av gjelden mellom verdien av de enkelte eiendeler med. Nordens Nyheter henviser til rapporten hos Regnskap Norge.
Samtidig som stadig flere nordmenn flytter til Sveits, pågår diskusjonen om formuesskatten er høyere under Støre-regjeringen enn den var under Solberg-regjeringen. Regnskap Norges ferske analyse gir svar. – Den samlede skatteregningen har økt kraftig de siste to årene, og doblet seg siden regjeringsskifte. Våre beregninger viser samtidig at dagens formuesskatt på børsnoterte aksjer er omtrent på samme nivå som under Stoltenberg-regjeringen. Når det gjelder næringseiendom er skattebyrden økt i hele perioden, sier Rune Aale-Hansen adm. direktør i Regnskap Norge.
Regnskap Norge har nylig analysert utviklingen av den samlede skattebelastningen siden 2013.
– Det er korrekt at samlet skatteregning totalt sett har økt kraftig de siste to årene. Det stemmer også at virksomheter i år må betale mer i skatt i form av utbytteskatt og selskapsskatt, for å finansiere formuesskatten. Samtidig er det riktig at det samlede formuesskattenivået nå er omtrent på samme nivå som da Solberg-regjeringen tiltrådte. Det som nyanserer bildet, er at Solberg-regjeringen både innførte skatteskjerpende og -lettende tiltak, mens Støre-regjeringen utelukkende har tatt grep i skatteskjerpende retning, sier administrerende direktør i Regnskap Norge, Rune Aale-Hansen.
– Regnskap Norge er opptatt av at skattereglene skal være forutsigbare. Spesielt er dette viktig for eiere av små og mellomstore bedrifter, som tross alt utgjør 99 % av norsk næringsliv. Vi savner større utredninger og hensyn til SMB-sektoren i skattedebatten og endring av regelverket. Små og mellomstore bedrifter har gjerne mindre marginer og større utfordringer ved å finansiere økte skatter, uten at det går ut over driften, sier Regnskap Norge-direktøren.
Høyets skattegrunnlag for børsnoterte aksjer
– I denne diskusjonen må det skilles mellom børsnotert aksjer og ikke-børsnoterte aksjer. Den positive utviklingen på Oslo Børs siden 2013 har på generelt grunnlag bidratt til at verdien av børsnoterte aksjer, og dermed skattegrunnlaget, har økt. Børsnoterte aksjer hadde imidlertid ingen verdsettelsesrabatter før skatteforliket i 2017 og innføring av begrepet «arbeidende kapital». De økte skattesatsene fra 2022 virket på sin side klart skatteskjerpende, sier Regnskap Norge-sjefen.
– Når det gjelder ikke børsnoterte-aksjeselskaper skjedde det en årlig økning i perioden 2013 til 2017 som følge av årlige reduksjoner i verdsettelsesrabatten på bl.a. næringseiendom. Fra 2017 kom dessuten regelen om forholdsmessig avskjæring av gjeldsfradraget, som for blant annet eiere av næringseiendom virket generelt skatteskjerpende. Spesielt for selskaper med middels eller høy gjeldsgrad har dette vært klart skatteskjerpende, påpeker Aale-Hansen: – Skattebelastningen motvirkes imidlertid av en høyere kalkulasjonsrente, spesielt i 2022, som reduserer beregnet formuesverdi av næringseiendom.
Kompliserte skatteregler krever grundig analyse
Regnskap Norges beregningen av skattebelastningen tar hensyn både til endring av satser og innslagspunkt på formuesskatt, utbytteskatt og selskapsskatt. I tillegg er det tatt hensyn til endringer i verdsettelsesrabatter og kalkulasjonsrente.
– Skattereglene er kompliserte, og debatten rundt formuesskatt er tidvis unyansert. Vi har derfor grundig vurdert viktige faktorer som påvirker den endelige skattebelastningen som næringslivet møter. Samtidig har vi valgt å se utviklingen over et større tidsrom, forteller Aale-Hansen.
Fakta: Grafisk fremstilling i utvikling av formuesskatt siste ti år hhv for aksjeformue og eiendom
Regnskap Norges utredningen er tilgjengelig her
Utredningen innholder grafisk fremstilling av følgende:
Figur 1 (se utredningen) Børsnoterte aksjer med løpende verdiutvikling
Diagrammet viser at skattetrykket reduseres frem til 2021, før det bykser opp igjen i 2022. Nivået de siste to årene blir ikke rekordhøyt, men omtrent på samme nivå som i 2014 og 2015.
Når den totale skatteregningen (formuesskatt, utbytteskatt og selskapsskatt) i 2021 sammenlignes mot 2022 og 2023 ser vi at den blir henholdsvis 81 prosent høyere i 2022, og 104 prosent høyere i 2023.
Figur 2 (se utredningen): Formuesskatt på aksjer som investeres på Oslo børs i 2013 og deretter vokser
Diagrammet viser at økte: børsverdier langt på vei utlignes av høyere verdsettelsesrabatt og reduksjon i skattesatser frem til 2021. En stadig økende formue gir derfor ikke utslag i økt skattebelastning.
Dette endrer seg i 2022, hvor verdsettelsesrabatten reduseres, mens formuesskatt og utbytteskatt økes. Den totale skattebelastningen i 2022 er 85 prosent høyere sammenlignet med 2021. Og i 2023 er skattebelastningen 105 prosent høyere enn i 2021.
Figur 3 (se utredningen): Formuesskatt på aksjer i ikke-børsnoterte selskaper som eier næringseiendom og med lav gjeldsgrad
Diagrammet viser at skattebelastningen øker betydelig fra 2013 til 2017, mens den deretter ligger relativt stabil frem til 2020. Økningen i perioden 2013-2016 skyldes årlige reduksjoner i verdsettelsesrabatten på næringseiendom. I 2013 ble det gitt 50 % rabatt. Samtidig fikk man fullt fradrag for gjelden. I 2014 var rabatten på næringseiendom redusert til 40 %. Deretter ble rabatten videre redusert til 30 % i 2015, og til 20 % i 2016, som for øvrig var siste inntektsåret hvor det ble gitt fullt fradrag for gjelden.
Økningen i 2017 henger sammen med at det ved innføringen av rabatten på aksjer og driftsmidler mv. («arbeidende kapital») samtidig ble innført et regelverk som avskjærer full fradragsrett for gjeld. Fra 2017 skal det gjøres en forholdsmessig reduksjon av gjelden mellom verdien av de enkelte eiendeler med. Nordens Nyheter henviser til rapporten hos Regnskap Norge.
