Felles nordisk forsvar må opp til debatt

Ser ikke Finnmarks politikere, og media, behovet for et sterkt kontra-hybrid-krig forsvar nordi i Norge? Hvorfor slåss de for gårsdagens løsninger og ikke for et moderne og integrert, sivil-militært forsvar som ledd i en strategisk viktig utbygging av all infrastruktur i nord? Ser ikke Oslo-regionens politikere, og media, behovet for et sterkt kontraterror forsvar av landets sårbaresentrum; militære styrker innen regionens grenser sammen med politi og sivile etater?Og hvor er politikerne i resten av Nord- Norge, spør den uavhengige forsvarsanalytikeren John Berg i en debattartikkel i Nordens Nyheter

Trekk inn finner og svensker

I Hitlers gamle test- og øvingsfelt Grafenwöhr, gjennom hele den kalde krigen øvingsfelt for USAs 7th Army, går styrker fra østlige NATO-land nå gjennom krevende leksjoner i hybrid-krig, med et såkalt JIIM (Joint, Interagency, Intergovernmental, Multinational) perspektiv. Omsatt til Finnmark betyr det at alle samfunnsinstitusjoner må engasjeres, og at vi må trekke innfinnene og trolig også svenskene og være forberedt på at motparten trekker inn nøye utvalgte sivile, og slett ikke bare fra Murmansk-regionen. Dette må vi øve med rollespillere. Mens Norges engasjementer i internasjonale operasjoner fra Balkan av begynte med at hjelpeorganisasjonene markerte revir og insisterte på at de skulle agere separat, og at våre styrker skulle avstå fra humanitær innsats – en særnorsk grensedragning som angivelig skulle forhindre uheldig sammenblanding – er sivile hjelpeorganisasjoner fullt integrerte i treningen i Grafenwöhr. Det må de også bli i Finnmark. Hvis de ikke vil, får man frata dem statsstøtte deretter. Har de ikke øvd hybrid-krig, har de lite i hybrid-krig å gjøre.Kanskje Stortingets Utenriks- og forsvarskomité, og Justis- og beredskapskomitéen, skulle avlegge en visitt og se hva som foregår? I samband med slaget om den norske langtidsplanen for forsvaret må vi erkjenne hvordan vi undervurderer den klart mest sannsynlige trusselen; overraskende og store, komplekse og kanskje langvarige terror-scenarioer som langt overstiger politiets ressurser. Vi overser også at den nest mest sannsynlige trusselen er hybrid-krig i nord, skriver John Berg videre.

Brukeer kriminelle

Hjelpeorganisasjonenes rolle understrekes av at i scenarioene i Grafenwöhr forutsettes at noen av dem har vært engasjerte i regionen før hybrid-krigen brøt ut, og at de derfor har lokalkunnskap og personalkunnskap som de forutsettes å gi fra seg som etterretningsinformasjon. Dette kan blant annet handle om organisert kriminalitet i regionen. Kriminelle vil trolig bli planmessig brukt i motpartens fremstøt; og i Grafenwöhr spilles scenarioene slik at hjelpeorganisasjoner og andre som ikke samarbeider med politi og militære som rykker inn, kan fratas beskyttelse. (For et hybrid-krig scenario på fiskefeltene, se de første kapitlene i boken: John Berg ”Kampflyene som bomber forsvarsevnen” [Spartacus 2012].) Konseptene fra Grafenwöhr er langt fra direkte overførbare til Finnmark, men hovedtrekkene er det.

Hybrid-krig på nettet

I Grafenwöhr omfatter scenarioene ryktespredning, demonstrasjoner og opptøyer, infiltrasjon i sivile etater, politiet inkludert, trusler og press som man også kan se for seg at rammer lokale media. Via et Simtelink web-verktøy spilles løgner og rykter inn sammen med ”ekte”, lokal informasjon, og avdelinger vil kunne se ”i nyhetene” hvordan ting de gjør kan forvrenges og fåvirkninger i opinionen som kan skape vansker i deres videre operasjoner. Huw Williams i Jane’s International Defence Review forteller hvordan man bruker USAs e-tjenesters Intellipedia autentiske OSINT (open-source intelligence) online tjeneste, slik at rollespillere kan observere en ”trafikkulykke” med et militært kjøretøy eller en ”skuddveksling med sivile tap”; fange øyeblikket på smarttelefon og få det ut på sosiale media. Dette kan deretter bli plukket opp av motparten og utpenslet videre på nettet. Via Intellipedia kan avdelingene også få lokal, åpen informasjon, eksempelvis om lokale politikere. Omsatt til Finnmark vil det bety at aktører vil måtte bruke alt fra bl.a. kommunale og til statlige kilder for å fremskaffe informasjon de trenger under en øvelse.

Forutsetning for å vinne

Det tåler å gjentas; premissene for øvelsene i Grafenwöhr,som er Øst-Europas vanskelige randsoner, og ikke Finnmark. Norge har imidlertid ikke noe som helst som ligner på det man driver med i Grafenwöhr, i Storbritannia og andre steder. Så la oss få med oss poenget: Det ultrateknologiske miljøet og det tåkete grå som styrer vår forsvarsplanlegging utøver sin makt ut fra en helt annen virkelighetsoppfatning. Man er fiksert på et apokalyptisk scenario der russerne vil utfordre det totalt overlegne USAs interesser, spesielt e-interesser, i nord så mye at de er dømt til å tape. Så dumme er ikke russerne! De vil ved påkommende behov og/eller ambisjon velge langsom hybrid-krig som glir utenom USAs vitale interesser i regionen, i håp om å holde supermakten unna på den måten. Det er nærmest uvirkelig hvor lite dette erkjennes av norske teoretikere. Norske spesialstyrker er mye rundt og deltar i litt av hvert av øvelser, og kan formodes å ha sine egne opplegg. Men det sivil-militære kontra hybrid-krig forsvaret av Finnmark, Svalbard og øvrige norske interesser i nord eksisterer knapt. Pengene går til kampflyog apokalypse.

Nordflanke det svakeste ledd

Det hører med at Russlands Sørlige Militærdistrikt er det klart sterkeste av de fem militærdistriktene, med bl.a. mer enn tyve fly/helikopterbaser, derav fire på Krim, én i Sør-Ossetia, én i Abkhazia og én i Armenia, og i tillegg Latakia-basen (Hmeimim) i Syria. Nest sterkest er Fjerne Østen Militærdistrikt. Nordflankens nabo, Det Nordlige Militærdistrikt, er svakest. Russerne, som er verdensledende innen militærteori og doktrineutvikling, utformer nå sine konsepter for hybrid-krig, som de kaller ”neste generasjons krig”. Forutsetningene for å vinne ligger i tiden før og etter striden, doseres det i Grafenwöhr. Til Huw Williams sier Dr. James Deleth, Senior Inter-Agency Training Advisor ved 7th Army’s JMRC (Joint Multinational Readiness Center): ”The Russians (i Øst- Ukraina, Georgia etc.) are not using high-speed operations, they’re using influence operations, building resistance groups behind the lines, training home country security forces, etc.

Kontraterror i Oslo

Terror mot den vestlige verden er inne i en fase preget av enkeltaktører, noen av dem løse kanoner, og mindre grupper som kan operere langsiktig og planmessig, men ikke på spesielt høyt nivå. Tror man nivået i Paris, Bryssel, München, Nice var høyt, har man noen stygge lekser å lære. Vi må forvente at terroren utvikler seg og blir mer sofistikert, koordinert og kompleks, med større dimensjoner og mulig varighet over tid. 22. juli-tragedien var uten grenser, men drittgutten fra Hoff er ingen målestokk på fremtidige utfordringer. Hva bør vi observere i andre land? Ved minste indikasjon på forestående terror, eller når terror bryter løs, dukker både væpnet politi og soldater opp i Paris, Bryssel, London og andre steder. ommer til fordi politiet ikke makter oppgaven alene. Men hvor fort kan soldater komme for å støtte politiet i Oslo, Trondheim, Tromsø, i Vennesla, Stryn og Båtsfjord? Marinejegerne kan nå Bergen fort, med det lille de har, men ellers? Det argumenteres med at Forsvarets Bell helikoptre nå samles på Rygge. Men hvis ikke noen av Bell-ene er på Rena for øvelse når noe inntreffer, må de først fly fra Rygge til Rena for å hente spesialstyrker, før de kan sette kurs mot åstedet. Start med én times beredskap. Flytid Rygge-Rena ca. 50 minutter. Flytid Rena-Oslo ca. 35-40 minutter. Følgelig vil politiet stå alene lenger enn i sammenlignbare land; og politiet kan heller ikke forvente særlig rask helikopterstøtte fra Rygge til egne behov. Og henter politiet beredskapshelikoptrene på Rygge direkte til egne operasjoner, kan de ikke samtidig fly til Rena og hente soldater. Sverige, med mer konsentrert bosetting og lettere tilgjengelighet enn hos oss, skifter nå ut politiets seks helikoptre, samme type som vi har to av, med syv nye og større. De blir stasjonert i Stockholm,Göteborg, Malmö, Östersund og Boden.

Mer krevende utfordring

En av regjeringens utflukter er at vi kan bruke de nye Merlin redningshelikoptrene og NH90 maritime helikoptrene. Det svenske forsvaret sluttfører nå innføring av 53 nye, lette og middelstunge helikoptre; og i tillegg mener svenskene altså at de trenger syv politihelikoptre. Vi innfører 30 Merlin og NH90. Men på havet har Norge mye mer krevende utfordringer enn svenskene, og våre helikoptre vil bare leilighetsvis kunne støtte Hæren, spesielt i nord. Det store, akutte behovet som tårner seg opp er minimum 12-15 nye, middelstunge taktiske helikoptre til direkte støtte for landforsvaret. Det må bli helikoptre med romslig bakluke for rask inn- og utlasting under krevende forhold. Mye tyder på at opposisjonen på Stortinget erkjenner behovet. Men slike behov munner gjerne ut i konkrete forslag i andre land, spesielt i USA. Der følges forslag alltid av spesifiserte finansieringsplaner. Vi får se hva som skjer under behandlingen av langtidsplanen.

Neste generasjons krig

Både kontraterror og kontra ”neste generasjons krig” krever at politiets og Forsvarets ressurser, helikoptre inkludert, ses under ett, slik man gjør i andre land. Her er det mye å gripe fatt i. Det er imidlertid Oslo-regionen som er landets sårbare sentrum. Hvorfor tar man ikke opp forslaget om å styrke Garden med en stor og sterk tropp vervet personell; spesialtrent for strid i tettbebyggelse, i store og komplekse bygninger og lommekjente i Kongehusets og regjeringens fasiliteter, i stortingsbygningen, rådhuset, og medieredaksjoner, T-banenettet og annen utsatt infrastruktur? I tett, godt øvet samarbeid med alle etater som vil bli involvert ved en stor katastrofe. Troppen bør verves blant personell fra Oslo-området, med lokalkunnskaper og fortrolige med miljøet. Troppen, som bør være på ca. 70 personell eller mer, bør ha pansrede kjøretøyer, egnet for bymiljø, og tilgang til raske fartøyer. Den må ikke bygges opp ved å hente stillingshjemler fra andre avdelinger; det må friske penger og nye stillingshjemler til der forslagsstiller må anvise pengebruken.

Fortsatt ubevæpnet politi?

En livsviktig digresjon: Det er uvirkelig at vi her i den norske boblen ikke innser hvordan dette tolkes av IS såvel som av , at norsk politi fortsatt er ubevæpnet i det daglige. At det etter Paris, Bryssel, Nice ikke har reist seg et ramaskrik for slik bevæpning, blir bemerket. Vil Stortinget for alvor gripe fatt i dette og aksjonere ? Hva med media ? Klassekampen er fortsatt ledende; men bør snart bli litt mer aktpågivende så den ikke blir brukt av kildene. Dagbladet og flere andre har gode, men oftest løsrevne, innslag. Det har Aftenposten også, men Norges ledende og mest innflytelsesrike avis skriver ledere og kommentarer på det jevne; og kronikk- og debatt-juntaen går heller utfor lemenstupet enn å gi spalteplass til faktaunderbygget forsvarsanalyse, selv om det kastes et og annet lite bein til ulvene). Hva går for seg i Aftenpostens redaktørkollegium? De er eksempelvis hovedansvarlige for at Hege Storhaug har fått flere hundre ganger så mye oppmerksomhet som hennes bok fortjener( Red. John Berg kaller den tøvete). Samtidig har avisen et smått nordkoreansk syn på fakta og analyse i forsvarsdebatten. Realitetsdebatt frabes! Dette er ikke befordrende – men komikken i det er jo til stede, skriver John Berg i dagens nordiske debattartikkel.

PS John Bergs artikkel er av redaksjonelle hensyn  noe forkortet.