Dollarsmell kan gi ny votering i Stortinget

Klassekampen skriver torsdag at sterk dollar gir jagerflyet F-35 en kostnadsmell på ti milliarder kroner. Dermed kan hele saken havne i Stortinget igjen. Forsvarsanalytiker John Berg har flere ganger omtalt dette i debattartikler i Nordens Nyheter.   Mandag ble artikkelen nedenfor lagt ut på nettavisen nordensnyheter.no

Felles nordisk forsvar

I en større sammenheng må man nå erkjenne at ingen av de nordiske landene i lengden vil kunne opprettholde nasjonale forsvar. En storstilt nordisk strategi kan best initieres ved å utrede en sammenslåing av de svenske og norske jagerflyvåpnene, parallelt med en ambisiøs tilnærming mellom svensk og norsk forsvarsindustri. Dette kan også utvikle seg til et definerende initiativ i den videre utforming av Sveriges forhold til NATO, skriver forsvarsanalytiker John Berg i et debattinnlegg i Nordensnyheter.no, en avis som i flere år gått inn for at oljefondet og folketrygdfondet(les den norske stat) bør kjøpe en dominerende minoritetsandel i strategiske sselskaper i Wallenberg-gruppen som Saab og det svensk-sveitisketeknologkonsernet ABB(Asea Brown Boveri).

Dollarkrasj for F-35

Milliardsprekk kan gi omkamp på Stortinget om kjøp av amerikanske jagerfly. Klassekampen skriver torsdag at sterk dollar gir jagerflyet F-35 en kostnadssmell på ti milliarder kroner. Holder dagens kurs seg, tvinges Stortinget til å behandle flykjøpet på nytt. Klassekampen skriver at Norgeshistoriens største offentlige anskaffelse er i ferd med å bryte prismuren. I departementts siste beregninger viser det seg at kampflyene blir 10 milliarder dyrere enn planlagt. Kostnadssmellen er så stor at den er like ved å krysse smertegrensa som Stortinget satte i 2012 da kampflykjøpet ble vedtatt, skriver Klassekampen torsdag.

Ny forsvarsutredning

Tiden er mer enn moden for en ny, uavhengig forsvarsutredning; men ikke skåret over gammel lest. Denne gangen bør sikkerhetspolitiske forskere og politikere erstattes med teknologisk ekspertise fra NTNU etc., polarforskere – og ikke minst unge løver med erfaring fra fremste linje i harde internasjonale operasjoner. De gamle maktstrukturene må permitteres. Dette må ikke bli anledningen for professorer som mener at vernepliktige er ”amatører” og pensjonerte generaler som blankt avfeier alt annet enn profesjonelle eliteavdelinger. Helt siden 20. november 2008 har problemstillingen vært klar: Kampflyet F-35 vil ødelegge Forsvarets økonomi. Men når ingen svarer, og det derfor må gjentas og gjentas, fremstår det etter hvert som en fiks idé og kan avvæpnes som sådan. Forsvarsdepartementet er et av universets imperier, med magiske evner til å tie ut og tie ut, tåkelegge og tåkelegge og på siste skanse å drukne i ord, ord, floskler, flesk, fjesk, faktafusk, fagre formuleringer, finter, fabler, forunderligheter og enda flere ord, skriv er Berg. Hittil har magien lyktes; men nå har Venstre og Sp åpnet for å kutte antallet F-35. (Husk det, Trine og Trygve; mange i Forsvaret og miljøet rundt leser Forsvar 2020.) Det som mangler, er en alternativ forsvarsplan som treffer forsvarsmiljøet hjemme. Det er ikke vanskelig, for aldri har manglene og behovene ropt så høyt.at ropene høres helt til Kreml. Desverre, skriver John Berg.

Aftenposten, Dagbladet, Klassekampen

Berg skriver at alle disse tre avisene har fine tilslag – men det bærer rett i mørkesekken hvis man baserer seg på at de dekker Forsvaret på en fyldesgjørende måte. Eksempelvis meldte Aftenposten 23. mai at mindre enn en tredjedel av budsjettene går til ”operative soldater”; menholdt da utenfor bl.a. ”Redningstjeneste, utenlandsstyrker og kystvakt” og e-tjeneste, mens ”sanitet og cyberforsvar” var slått sammen med høgskolen. Dybdekunnskaper, innsikt og helhet mangler. Noe ufrivillig komisk blir dessuten avisens revirforsvar, og aldeles klarer den ikkeå skjule hvordan trynefaktoren gjør seg gjeldende, skriver John Berg videre. Han mener at Dagbladet skal ha all ære for avsløringen av Nigeria-båtene. Men hvis man hadde vært litt mer lydhør og innstilt på å gå dypere, ville man ha oppdaget at det ca. år 2000 forelå en studie som viste at Hauk-klassen missil-torpedobåter med overhaling og oppdatering kunne ha seilt til ca. 2014. Isteden endte flere Hauk’er i Nigeria; fordi sterke krefter mot to forsvarssjefers vilje ville ha Skjold-klassen. Den var angivelig så fin at den ville bli en stor eksportsuksess. Det ble aldri eksportert en eneste Skjold. Ingen ville ha dem, skriver Berg.

Klassekampen er best

Svenskene anskaffet i sin tid noen Hauk’er og en av dem, overhalte og oppdaterte ”Jägaren”, seiler fremdeles og brukes til uttesting av siste versjon av svenskenes evigvarende Bofors kanon. Høsten 2014 deltok ”Jägaren” i ubåtjakten i svensk skjærgård.Ved å gå dypere kunne Dagbladet ha nærmet seg de virkelige maktstrukturene som er i ferd med å ødelegge Forsvaret. Klassekampen er regjerende norgesmester i inngående, faktaunderbygde dybdeanalyser. Hvis avisen satser på Forsvaret, og inntar en litt mer avslappet holdning til USAs rolle – barelitt – vil det bli den som ligger på bordene i messene og skytterhusene landet over. Trine og Trygve vil måtte studere forsvarsdekningen i Klassekampen meget nøye, skriver John Berg.

Sårbare jagerfly

Debatten forut for Forsvarets langtidsplan viser at Høyre og Arbeiderpartiet fortsatt tier ut dokumenterte fakta om kampflyet F-35. En flåte på 52 F-35 vil ødelegge Forsvarets økonomi, uansett budsjettvekst innenfor det muliges ramme. Skal de to partiene ha noen troverdighet,må de forholde seg til følgende, som de er vel kjent med: Man hevder at F-35 vil bli uovertruffent i luftforsvar. Men US Air Force påpeker at flyet har begrensninger i luftkamp og at det aldri var ment som et ”air superiority” fly. Det utvikles for bakkeangrep inne på godt forsvart fiendtlig område, støttet av andre flytyper Norge verken har eller vil få. Forsvarskomitéen i Representantenes Hus har nå bedt US Air Force om å kostnadsberegne ny produksjon av F-22, jagerflyet som må vinne luftkampene F-35 ikke kan klare. Dette, og det nye bombeflyet B-21, innvarsler trolig slutten for F-35s topp prioritet, hevder Berg. Han sksriver at F-35s tekniske støtteapparat er så kostbart at vi bare vil kunne drifte én base, Ørland. En US Air Force studie viser at med ballistiske missiler kan en slik base slås ut i en krigs første timer. Saab Gripen, og i stor grad også Eurofighter Typhoon, kan operere fra alternative baser. De kan spres og stadig flytte slik at det blir nær umulig å ødelegge dem på bakken. Det hevdes at Norge ikke kan klare seg med færre enn 52 F-35. Dette er ikke problemstillingen. Ved å kutte antall F-35 til ca. 20 vil vi frigjøre store ressurser. Noe av dette vil kunne brukes til 30-45 Gripen eller opp mot 30 Typhoon. Det vil da bli midler til overs til andre kritisk viktige behov. Det hevdes at Gripen ikke klarer norske krav. Men hvis Gripen ikke kan forsvare norsk luftrom, kan den heller ikke forsvare svensk luftrom. Da ligger svensk luftrom åpent for angrep mot Norge den veien. MenNorge bruker ikke en krone på å gardere seg mot dette. Vi forutsetter bekvemt at Gripen kan forsvare svensk luftrom men ikke norsk, understreker John Berg.

Samarbeid med Saab

Han understreker til slutt at man bortforklarer F-35s kostnader med at militær teknologi ”alltid” blir stadig dyrere. Dette blir for enkelt. Gripen er internasjonalt anerkjent for å bryte kostnadsspiralen. Verdens største flyindustri, Boeing, har gått inn i et strategisk samarbeid medSaab for å lære av svenskenes suksess. Norsk debatt avslører svak teknologiforståelse, noe tidligere forsvarssjef, general Sverre Diesens alltid like skråsikre artikler er eksempler på. Et viktig våpen for bakkestyrker i USA, NATO og Norge, 12,7 mm mitraljøse, kom i produksjon i 1933, som en større versjon av et våpen fra 1917. Svenske Carl Gustav 84 mm bærbar kanon er fra 1948. I fjor valgte US Army Carl Gustav som et grunnvåpen for lette divisjoner. Teknologien blir ikke ”alltid” dyrere, men like ofte mer og mer fleksibel og egnet  for oppdateringer, av gammelt utstyr såvel som nytt. Noe andre utnytter bedre enn oss.” PS Reds anmerkning: Nordensnyheter.no har i årevis forelått at oljefondet bør kjøpe seg inn i Wallenbergs Saab(ikke bilprodusenten) for å være med på utviklingen av svensk høyteknologi. Dette forslaget om en «Saab-avtale» er overhodet ikke drøftet i norsk eller svensk presse.

Kilde for denne debattartikkelen: Forsvarsanalytiker John Berg,Artikkelserie Forsvar 2020 nr. 7/2016. John Bergs artikkel er noe forkortet av plasshensyn.