Når Nobelpristageren i øknomi Bengt Holmström fikk svenske YLE` korrespondent Christian Vuojärvi på besøk i sitt hjem i Boston,USA sier han at han først nå begynner å forstå hva som har skjedd. Yle er Finlands svar på NrK og SVT, og er et Public Service-medieserskap som lever av tilskudd fra staten i kamp med EU som ønsker markedsbaserte medier, skriver Nordens Nyheter.
Bengt Robert Holmström (67) forsker i økonomi innehar «Paul A. Samuelson Professor of Economics» ved Massachusetts Institute of Technology i USA. Han er finlandssvensk og ble i 2016 tildelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel. Nå får han Nobelprisen i økonomi sammen med Oliver Hart ved Harvard School of Economics.
– Det har vært en flott dag med masse intervjuer, e-post og telefonsamtaler. Jeg har ikke hatt tid til å svare alle, sier Bengt Holmström i intervjuet natten mellom mandag og tirsdag da han visste at han hadde fått Nobelprissen i økonomi.
-Hva har Finland betydd for din suksess som forsker?
– Det har betydd mye, både grunnskole og studier ved Universitetet i Helsinki og Helsinki University of Technology, i dag Aalto University. Jeg besøker Finland flere ganger i året, og følelesesmessig betyr landet for mye, og jeg er fortsatt en finsk statsborger.
Jeg kan også en dag tenke meg å vende tilbake til Finland, sier han.
– Finland er også interessant økonomisk. Det er som en miniatyr av USA. Om jeg ønsker å snakke med en prest, så jeg kan gjøre det. Jeg har ikke prøvd, men om jeg ber om å møte med presidenten, tror jeg han sier ja til det.
Kan du forestille deg at en dag kommer tilbake til Finland?
– Vi diskuterer hvert år om vi skal returnere til Finland. Under den mest intense perioden av forskningen tenkte jeg ikke så mye på det, men jeg antar at vi på et tidspunktflytter tilbake til Finland. Eller så lever begge steder. Vår sønn bor i Amerika og det holder oss selvsagt fast her.
Hvordan ser du for deg at nyutdannede forskere skal klare seg etter at finske politkere har foretatt alvorlige kutt i universitetenes budsjetter?
– Jeg forstår at det må gjøres men personlig har jeg vært kritisk til kutt i utdanning. Det er veldig viktig å investere i fremtiden. Hvis vi mister ungdommen går det dårlig for Finland.
– Landet er i en vanskelig situasjon økonomisk, som mange andre land, og det vil bli endringer på arbeidsmarkedet og i finanspolitikken sier Bengt Holmström.
Hvis ungdom er tapt eller uten rett type trening, går det dårlig for Finland.
Du male et heller dystert bilde av de industrialiserte landenes økonomi, ser du ingen løsning på problemene?
– Situasjonen for de vestlige verdier som kommer fra to forskjellige retninger. Den ene er globalisering og den andre er teknologien. Det er en form for teknologisk revolusjon bak situasjonen.
– I det lange løp, tror jeg at den teknologiske utviklingen vil være en god ting, men ingen av oss kan vite med sikkerhet.
– Når du snakker med unge mennesker så suspenderer de vanligvis optimistisk på situasjonen. Og de tror at de sakene som foreningen og lignende er helt foreldet.
Jeg er helt overbevist om at rollen til fagforeningene vil fortsette å endre seg, jo raskere de tilpasse seg, jo bedre.
Er du enig med de unge i at fagforeningene ikke lenger spiller så stor rolle?
– Vel, jeg tror definitivt de må tilpasse seg. Situasjonen i dag er ganske annerledes enn tidligere.
– Jeg er helt overbevist om at rollen til fagforeningene vil fortsette å endre seg, jo raskere de tilpasse seg, jo bedre.
Nobelpris for avtalestudier
Holmström er særlig kjent for sine arbeider omkring insentiver om asymmetrisk informasjon, eller ulike typer avtaler, som han i år fikk Nobelprisen for. Han har også forsket på likviditet i selskaper under finanskrisen. Holmström er godt kjent med Norge, der han holdt den første Karl Borch forelesningen ved NHH i 2002.I år var det Oliver Hart og Bengt Holmström fikk denprestisjetunge Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel. Det er det svenske vitenskapsakademiet som gjør vurderingen av hvem som skal vinne prisen, som er finansiert av Sveriges Riksbank.De fikk altså prisen for sitt bidrag til økonomisk kontraktsteori. Oliver har er ansatt ved Harvard University, mens Bengt Holmström jobber for MIT.
Gjelder alle mennesker
– Årets pris handler om kontrakter. Mye i våre liv handler om kontrakter, det kan handle om en kontrakt med forsikringsselskap, med en bank eller med en arbeidsgiver, forklarer Per Strömberg i komiteen.
– Kontrakt er bredt. Den politiske konstitusjonen er en kontrakt. Det er veldig fundamentalt, sier han.Oliver Hart er en britiskfødt økonom med amerikansk statsborgerskap og professor ved Harvard. Hart er ekspert på kontraktsteori, bedriftsteori, selskapsfinansiering og forretningsjus.Han er spesielt kjent for sitt arbeid med eierskapsstrukturer og kontraktsstrukturer i skillelinjen mellom det offentlige og private.Bengt Holmström er finsk statsborger og professor ved Massachusetts Institute of Technology (MIT). Hans arbeid inkluderer forskning om incentiver under asymmetrisk informasjon (ulik informasjon mellom kjøper og selger i en transaksjon). Holmström har ellers forsket på blant annet kontraktsteori,selskapsledelse ogsom nevnt likviditet under finanskriser.Begge vinner prisen for sitt bidrag til kontraktsteori. I sin begrunnelse skriver komiteen at Bengt Holmström har demonstrert hvordan aksjeeiere bør designe en optimal kontrakt for selskapets toppsjef, skriver han med utgangspunkt i sin erfaring fra en tidligere jobb i Nokia, skriver Nordens Nyheter.
