Norge bør satse på samarbeide med svenske Saab og amerikanske Boeing i tillegg til Lockheed Martin, som skal levere 52 jagerfly av typen F-35 til det norske luftforsvaret. Forsvarsanalytiker John Berg setter endringene i forsvarsbudsjettet i sammenheng med kampflysaken og reiser krass kritikk mot den sittende regjeringen i denne ved . Feil og store kostnadsoverskridelser med det amerikanske jagerflyet F-35 kan svekke andre norske forsvarsgrener.
Av John Berg , forsvarsanalytiker
Kampflyet F-35 har fremdeles 1151 datafeil, skriver Pentagon. USAs Riksrevisjon slårfast at F-35`s motor feiler 5 – fem – ganger oftere enn forventet. US Navy skriver at de tviler på stealth, og Royal Air Force tar forbehold om F-35 i «air defence» rolle;US Air Force gamle F-15 fordi F-35 ikke kan fylle «air defence» rollen;
Norge: Intet sett eller hørt. Alt vel. Alle tror fremdeles at vi kan finansiere både F-35 og en balansert forsvarsevne. FDs F-35 junta – best kjent som Mørkets Fyrster – får makten over materiellprosjektene.
Når ble det Høyre-politikk å samle mest mulig makt i det statlige byråkratiet; der utviklingen i Europa går mot strategiske samarbeider mellom militærfaglig sektor og en flernasjonal industri? Forsvarsanalytiker John Berg reiser spørsmålet om forsvrsminister Ine Eriksen Søreide er blitt gammelsosialist i en ny debattartikkel om det norske forsvaret i Nordic News. John Berg skriver at Saab, Flygvapnet, Wallenbergene og Sverige ler seg halvt ihjel .
Problemene med F-35 dreier seg om de samme som vårt forsvarsdepartement i fjor erklærte for gamle, velkjente og forlengst løst; noe man også erklærte i forfjor og i 2012 og kommer til å erklære til neste år og i 2017 og – –
Vedvarende feil
Det er Pentagons viktige kontrollinstans D, OT&E (Director, Operational Test & Evaluation), pt Michael Gilmore, som i en rapport lister 1151 vedvarende feil ved Block 2B programvaren. Dette er programvaren som skal i Marinekorpsets F-35B STOVL (Short Take-off Vertical Landing) versjon som etter planen skal erklæres initielt operativ senere i år. Å få skikk på Block 2B er en forutsetning for å komme videre med Block 3i (interim) og deretter Block 3F som US Air Force og Norge skal ha i sine F-35A. Et problem som nå har husert i flere år er at fordi man ikke kommer i mål med Block 2B, klarer man heller ikke å følge planene for overføring av ingeniører og programmerere til Block 3i og 3F.
Kritisk feil
En del av de 1151 feilene karakteriseres som kritiske, mens ca. halvparten reduserer Block 2Bs kapasitet. Sentralt står problemer med F-35s sterkt oppskrytte «sensor fusion»; kapasitet til å sette sammen data fra flere forskjellige sensorer til ett klart bilde for flygeren. Dette gjelder også data fra andre F-35, med andre ord datalink mellom flyene. Det kan minnes om – og her vil nok noen lesere sove dårlig i natt – at først i verden med effektiv datalink mellom kampfly, mange år før amerikanerne, var svenskene.
Vedvarende dataproblemer er det også med ALIS (som blir det samme på norsk: Autonomt Logistikk Informasjonssystem) som skal sende feilrapporter og rapportere om hva som trengs av drivstoff, våpen etc. fra flyene allerede før de lander etter tokt. Ideen er at alt skal stå klart når flyet takser inn – men dette går treeegt, melder D, OT&E.
Motoren svikter
Versjonen av Pratt & Whitney F-135 motoren som skal i «vår» F-35A versjon av flyet, går bare 21 prosent av stipulert «Mean Flight Hours between failure» før det oppstår kludder. Planen er at tidlig på 2020-tallet skal motoren være såpass moden at den går mer enn 250 timer mellom hver feil, og dette skal deretter blir enda bedre. Forutsetningen var at motoren i dag skal gå noe under halvparten av tidlig 2020-målet; men den klarer altså bare 21 prosent av denne 2015-målsettingen; rundt 9 prosent av 2020-målet. Det er USAs Riksrevisjon GAO (Government Accountability Office) som melder dette.
Tårnet seg opp
Det kan minnes om de første årene med F-16, da Pratt & Whitney F-100 motoren var belemret med stadige «flame out» stopp og annet trøbbel. Pratt & Whitney fikk ikke fart på seg før Kongressen bevilget penger til den konkurrerende General Electric F-110 motoren, som i dag sitter i ganske mange F-16 (ingen norske). Denne erfaringen førte til at Kongressen opprinnelig bevilget midler til en konkurrerende F-35 motor, General Electric F-136. Men etter hvert som F-35 kostnadsoverskridelsene tårnet seg opp, så man seg tvunget til å terminere F-136 – –
Tviler på stealth
Neste generasjons kampfly, foreløpig kjent som F/A-XX, vil trolig bli mindre avhengig av stealth og mer av SEAD (Suppression of Enemy Air Defences) sa sjef US Navy, admiral Jonathan Greenert, på Naval Future Force Science & Technology Expo i Washington D.C. Han mente, som flere ganger tidligere, at «stealth may be over-rated.»
«If something moves fast through the air and disrupts molecules in the air and it puts out heat – I don’t care how cool the engine can be – it’s going to be detectable.» sa han om F/A-XX. Og: «I don’t see that it’s going to be super-duper fast. You can’t outrun missiles. You can’t be so stealthy that you become invisible. You are going to generate a signature of some sort. You have to be able to deal with that and be able to employ weapons that are going to have longer range and be smarter and more of them …. overwhelming of defences – confuse it – or suppress it.» (Rick Burgess, Air International mars 2015)
US Navy strever for tiden også med diverse problemer med å skulle drifte F-35C på sine hangarskip. Dette relaterer seg mye til Pratt & Whitney F-135 motoren som ikke bare er den kraftigste, største og tyngste jetmotoren noen sinne i operative kampfly, men også den mest larmende og varmeste. Støyen utfordrer miljøet og varmen sikkerheten.
Den nye F/A-XX vil trolig kunne operere både bemannet og ubemannet, sa Greenert. Tidligere er det ofte påpekt at en overordnet målsetting er å bryte med det sterkt kritiserte mønsteret fra superjageren F-22 og spesielt fra F-35; denne gangen skal det være klare målsettinger fra starten av, god ledelse, organisasjon og fremdrift, kvalitets- og økonomikontroll og det skal ikke tas noen uvettig teknologisk risiko.
Britisk tvil om F-35
Royal Air Force No. 17(R) Squadron, for tiden på Edwards flystasjon, California, er første britiske enhet som arbeider selvstendig med oppkjøring av F-35. Ledet av Wing Commander Jim Beck har offiserer fra skvadronen gitt et innblikk i hvordan de ser for seg den operative bruken av flyet. Her legger de stor vekt på F-35 i ISR (Intelligence Surveillance Reconnaissance) rolle men ymter frempå med noen forbehold om flyet i «air defence» rolle i britisk luftrom.
Konseptet som avtegner seg minner noe om et konsept som synes å bli vurdert i US Navy, for alle roller (også mot bakke- og sjømål), der 5. generasjons F-35 vil bidra mest med sine sensorer mens det for en stor del blir 4. generasjons F/A-18E/F Super Hornet som skal skyte. På spørsmål om F-35s rolle i luftforsvar av Storbritannia refererer 17 Squ. til Eurofighter Typhoon i «air defence» rollen og svarer, om F-35: «It can do it. It’s a role we are evaluating, without question. We are looking at how fourth-fifth gen integration can assist the Typhoon Force with its threats. The Typhoon Force has conducted a lot of interoperability work with F-22 Raptors, the results from which are held as a percursor of what the F-35 can deliver. Some of the F-35’s radar capabilities are similar to those of the F-22 so in terms of air defence it’s got a role. Is it going to do it stand-alone? Who knows, but what it offers the Typhoon Force is massive.» (Mark Ayton, Air International mars 2015)
US Navy’s og RAFs håp om å kunne utnytte F-35s sensorer i ISR støtterolle synes å stå i motstrid til D, OT&E’s kritikk. Trolig bygger man på at problemene før eller senere skal la seg løse fullt ut. Foreløpig virker det imidlertid som om man stanger og stanger i taket, år ut og år inn. Man får ikke til den aller mest krevende programmeringen; og man får følgelig heller ikke utført de aller mest krevende testflygingene.
F-22 vs. Typhoon
Lockheed Martin F-22 Raptor er utvilsomt verdens beste jagerfly, selv om den kom i initiell operativ tjeneste alt i desember 2005. Den er så ultrateknologisk at det er eksportforbud på den. Den er også ultrakostbar, det opprinnelige plantallet var 750 fly, senere 648, så 381 og til sist 250 før det stoppet på 187, hvorav 182 fremdeles er i tjeneste. Et oppdrag for F-22 er å forsvare F-35 i de hardeste luftkamp scenarioene. Både sjefen for US Air Force, general Mark Welsh, og nylig avgåtte sjef for de taktiske flystyrkene, general Michael Hostage, har gitt uttrykk for at USA har for få F-22 for «air dominance»; og har slik bekreftet F-35s begrensninger i luftkamp.
F-22 har også kapasitet mot bakkemål og ble brukt i kamp første gang i september 2014, mot IS-mål i Irak. Testingen mot Eurofighter Typhoon begynte med simulerte, elektronisk registrerte luftkamper med få fly på kortere avstander. Typhoon kom godt ut og en tid fløy en tysk Typhoon med tre elektronisk «nedskutte» F-22 malt på skroget. På lengre avstander anses F-22 for overlegen. Selex utvikler imidlertid en AESA (Active Electronically Scanned Array) radar for Typhoon, parallelt med en noe mindre versjon for nye Saab Gripen E. Typhoon og Gripen E får dessuten MBDA Meteor luftkampmissiler som et hovedvåpen. Meteor har ramjet motor og opp mot fem ganger så lang rekkevidde som USAs (og vår) Raytheon AMRAAM, i AMRAAMs nå operative versjoner.
Fordi US Air Force bare har 182 av superjageren F-22, kommer man til å beholde gode, gamle men betydelig oppgraderte F-15C Eagle i «air defence» rolle i overskuelig fremtid, skriver Jamie Hunter i Jane’s International Defence Review. Etter hvert vil flyene imidlertid bli samlet i ANG (Air National Guard). Antallet F-15C i USAF er i dag 213 (og 35 F-15D tosetere). Opprinnelige planer var å skifte ut F-15C/D med F-35A.
Er det Høyre-politikk ?
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har overført myndighet i materiellprosjekter fra Forsvarssjefen og FLO (Forsvarets logistikkorganisasjon) og til departementet. To ting har skjedd: FDs sivile embetsverk fortsetter å samle formell og uformell makt på sine hender. Og makten er nå enda mer konsentrert hos F-35 juntaen; assisterende departementsråd Morten Tiller og ekspedisjonssjefene Frithjof Søgaard og Anders Melheim.
Dette er formelt uryddig. Og de tre – best kjent som Mørkets Fyrster – har pådratt seg konflikter på alle bauger og kanter, de utøver uhemmet makt og er hovedansvarlige for at departementet styrer gjennom tilbakeholdelse av informasjon.
Det overraskende er at statsråden gir enda mer makt til det lukkede statlige byråkratiet; der andre land utvikler åpne og fleksible, lett kontrollerbare, samarbeidsordninger mellom fagmiljøer og et flernasjonalt næringsliv.
Og svenskene?
Saab fortsetter sitt Gripen-samarbeid med den brasilianske, meget avanserte flyindustrien Embraer, med gode muligheter på hele det søramerikanske markedet; og med verdens største flyindustri, Boeing, på US Air Force-markedet. Flygvapnet og industrien på den internasjonale arena.
Kilde:Artikkelserie Forsvar 2020 7/2015. Artikkelen er noe forkortet. Red.
– Russland vil være den sentrale faktoren i norsk forsvarspolitikk i uoverskuelig fremtid. Norge må forvalte naboskapet med Russland klokt basert på felles interesser, understreker Rolf Tamnes i ekspertgruppa som har vurdert det norske forsvaret til Nordens Nyheter.
– Russland vil være den sentrale faktoren i norsk forsvarspolitikk i uoverskuelig fremtid. Norge må forvalte naboskapet med Russland klokt basert på felles interesser, understreker Rolf Tamnes i ekspertgruppa til Nordens Nyheter.
