Forbrukere har endret kjøpsadferd( Foto: Pixabay)

Vi har undersøkt hvilket syn mer enn 10 000 mennesker i 9 forskjellige europeiske land har på mat, dagligvareinnkjøp og bærekraft.

Vi har også spurt europeerne om hvordan det økte fokuset på hygiene under COVID-19 har påvirket innkjøpsvanene deres.

Klikk her for å lese mer og laste ned kunnskapsdokumentet

Hva legger europeerne mest vekt på når de kjøper dagligvarer?

Hvis man ser nærmere på europeernes kriterier for dagligvareinnkjøp, finner man toppkriterier som produktets kvalitet (88 %) og gode priser (82 %).

Bærekraft anses derfor som mindre viktig (53 %), men det er betydelige forskjeller mellom landene. Italienere (72 %), tyrkere (72 %) og spanjoler (70 %) legger i større grad vekt på bærekraftig produserte varer, mens dette er mindre viktig for befolkningen i Norge (29 %), Danmark (39 %) og Finland (41 %).

For 57 % av europeerne er sosialt og miljømessig ansvar et kriterie og 63 % nevner utvalget av lokalproduserte varer – dette gjelder særlig italienere (80 %) og spanjoler (79 %).

Hvordan avspeiles de europeiske forbrukernes holdning til bærekraft i hverdagen og forbruket deres?

I en europeisk sammenheng er folk i Tyrkia (77 %), Italia (77 %) og Frankrike (67 %) mest tilbøyelige til å svare at tanker omkring bærekraft og miljø påvirker mat- og innkjøpsvanene deres. I de nordiske landene er folk langt mindre tilbøyelige til å svare det samme – 63 % av nordmennene og 50 % av danskene angir derfor at tanker omkring bærekraft ikke påvirker mat- og innkjøpsvanene deres.

Koronapandemiens innflytelse på dagligvareinnkjøp

Under pandemien har mange forbrukere endret kjøpsadferd. 1 av 4 europeere angir derfor at de kjøper større mengder med mat (26 %) og oftere kjøper nonfood-produkter (f.eks. klær, kosmetikk og pleieprodukter) på nett (25 %) siden koronapandemien brøt ut.

I de 9 landene hvor undersøkelsen ble foretatt, svarte dessuten 32 % av de som vanligvis bruker lang tid på dagligvareinnkjøp i fysiske butikker, at de bruker mindre tid på disse innkjøpene nå.

Overraskende nok er antallet forbrukere som angir at de bestiller færre ferdigretter via et leveringsservice siden pandemien brøt ut, større enn antallet som angir at de gjør det oftere: 23 % vs. 12 %.

Undersøkelsen er basert på intervjuer med 10.467 representativt utvalgte personer i alderen 18+ år fra YouGovs panel i perioden 26. januar til 12. februar 2021. Herav 1025 i Danmark, 1194 i Finland, 1092 i Frankrike, 1028 i Italia, 1019 i Norge, 1014 i Sverige, 1055 i Spania, 2052 i Tyskland og 1004 i Tyrkia.

Nasjonale forskjeller

Hvis man ser nærmere på de enkelte landene i undersøkelsen, vil man oppdage at det er store nasjonale forskjeller.

Tyrkerne ligger konsekvent på toppen når det gjelder å gjøre følgende oftere: kjøpe dagligvarer på nett (39 %), bestille ferdigretter (22 %), kjøpe inn stort (38 %), kjøpe større mengder med mat (fordi de spiser mindre ute på restaurant) (47 %) og kjøpe nonfood-produkter på nett (49 %).

Sammenlignet med det europeiske gjennomsnittet er franskmenn (24 %) og spanjoler (20 %) mer tilbøyelige til å svare at de sjeldnere kjøper  dagligvarer på nett siden koronaen startet. Det samme gjelder for ferdigretter, der hhv. 32 % og 31 % angir at de sjeldnere  kjøper ferdigretter og nettbaserte nonfood-produkter (25 % og 27 %).

Om undersøkelsen

Undersøkelsen er basert på intervjuer med 10.467 representativt utvalgte personer i alderen 18+ år fra YouGovs panel i perioden 26. januar til 12. februar 2021. Herav 1025 i Danmark, 1194 i Finland, 1092 i Frankrike, 1028 i Italia, 1019 i Norge, 1014 i Sverige, 1055 i Spania, 2052 i Tyskland og 1004 i Tyrkia.

Undersøkelsen er basert på intervjuer med 10.467 representativt utvalgte personer i alderen 18+ år fra YouGovs panel i perioden 26. januar til 12. februar 2021. Herav 1025 i Danmark, 1194 i Finland, 1092 i Frankrike, 1028 i Italia, 1019 i Norge, 1014 i Sverige, 1055 i Spania, 2052 i Tyskland og 1004 i Tyrkia.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*