Ferske tall fra NRK viser at 36 milliarder norske kroner har blitt smuglet ut av landet de siste fem årene. Ifølge NRK kommer kontantene fra svart arbeid og kriminalitet. – Et kontantfritt samfunn kan redusere omfanget av økonomisk kriminalitet. Samtidig anslår Regnskap Norge at det kan redusere næringslivets kostnader med over 10 milliarder kroner, sier Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge. Direktör Rune Aale Hansen i Regnskap Norge sier til Nordens Nyheter at han samarbeider med Økokrim og er opptatt av å redusere økonomisk kriminalitet.
Penger fra svart arbeid og kriminalitet kan ikke uten videre settes i banken. Bankene skal ha oversikt over hvor pengene kommer fra. Derfor er sedler å foretrekke. De er vanskelige å spore, forteller NRK.
– Regnskap Norge samarbeider med Økokrim og er opptatt av å redusere økonomisk kriminalitet. Et kontantfritt samfunn vil ha flere fordeler. Blant annet kan det bidra til å redusere omfanget av økonomisk kriminalitet, sier Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge, og fortsetter: – Samtidig har vi respekt for at enkelte ikke er fortrolig med digitale betalingsløsninger og at beredskapshensynet er viktig. Vi mener derfor at myndighetene i første omgang bør åpne opp for kontantfri handel på de fleste tjenester, men skjerme dagligvarehandelen.
Det koster å håndtere kontanter
Norges Bank har beregnet at en kortbetaling samlet sett koster 4,8 kroner å behandle, mens kontantbetaling koster hele 19,2 kroner – fire ganger mer.
– Faktisk har vi i Regnskap Norge beregnet at næringslivet kunne spart nesten 10 milliarder kroner (eller 5,1 dersom dagligvarehandelen holdes utenfor) dersom regjeringen lot næringsdrivende selv velge om de bare vil godta elektronisk betaling, forteller Regnskap Norge-direktøren og henviser til Regnskap Norges forenklingsrapport 2023.
– Blant jurister er det stor enighet om at næringslivet faktisk har denne valgfriheten, men regjeringen og embetsverk stritter fortsatt imot, sier Aale-Hansen og avslutter: – Selv om mynter og sedler nå bare utgjør rundt 1,4 prosent av pengene i daglig bruk i Norge, insisterer regjeringen fortsatt på at butikker og næringsdrivende må akseptere kontanter som betalingsmiddel. Det mangler imidlertid ikke på restriksjoner i hvordan bedriftene selv kan bruke de samme kontantene: Bedrifter kan for eksempel kun utbetale lønn på konto, og hvis en bedrift betaler kontant for noe som koster over 10 000 kroner, får de ikke momsfradrag eller gjøre avskrivninger på det de har kjøpt (blant veldig mye annet).