Statsbudsjettet for neste år er mindre stramt enn det Norges Bank så for seg. Med en prisvekst i september på hele 6,9% ligger det an til en ny renteøkning på 0,5%-poeng i november og desember.
Etter kraftig utgiftsvekst i forbindelse med Covid, økte offentlig sektors andel av økonomien til 65%. I budsjettet for neste år vil andelen reduseres til 60%, godt over våre naboland som har en offentlig sektor som ligger rundt 47% av økonomien.
I en krevende tid for næringslivet, med økte utgifter til lønn, strøm og drivstoff, øker skattene for næringslivet med 47 mrd. Særlig hardt blir familieeide bedriftene rammet av at både satsene for formuesskatt har økt, i tillegg til at grunnlaget for å beregne formuesskatten har økt, og på toppen øker utbytteskatten med hele 2 %-poeng. Spesielt krevende er det for familieeide oppdrettsfirma, som har fått justert opp verdien av konsesjoner til full markedsverdi i beregning av formuesskatt. Med grunnrenteskatt, selskapsskatt, produksjonsavgift, formuesskatt og utbytteskatt vil den effektive skattesatsen øke til over 80%.
Statens utgifter vil øke i årene fremover i møte med eldrebølgen. Usikkerheten i næringslivet, og for investorer, er hvilke nye skatter som kommer på næringslivet for å balansere statsbudsjettene. Denne usikkerheten vil dempe investeringsviljen, og føre til at flere selger seg ut i frykt for at bedriften skal bli rammet av en ny krise. Investeringer for 20 milliarder er allerede lagt på is.
Den langsiktige konsekvensen kan bli en videre svekkelse av produktivitetsveksten, og en videre svekkelse av kronekursen. Kronen har om lag halvert seg i verdi siden 2008, målt mot USD. Mindre kapital investert i Norge, gjør kronen sårbar for uro i finansmarkedet, slik vi opplevde i mars 2020.
Svakere krone øker importert prisvekst. Med svak produktivitetsvekst øker prissmitten inn i norsk økonomi. Prisene i Norge har steget 6,9% fra september i fjor, og underliggende prisvekst er på hele 5,3.
Vi tror Norges Bank vil måtte heve renten med 0,5 %-poeng på de to resterende møter i år, slik at styringsrenten når 3,25% ved utgangen av året, og at rentetoppen neste år blir rundt 3,5%. Risikoen er stor for at rentetoppen blir betydelig høyere om kronen svekker seg videre.
Norges Bank leverte et nytt dobbelt rentehopp i dag, og uttalte at det er behov for en klart høyere rente for å dempe presset i norsk økonomi og bringe inflasjonen ned mot målet, skrev Elisabeth Holvik i sin kommentar 18- august i år.
Uttalelsen om at det er behov for en klart høyere rente kan bety at de vil komme med dobbethopp på flere av de neste rentemøtene i år. Det er rentemøter i september, november og desember. Om de leverer dobbelthopp på alle møtene vi det si at styringsrenten kan komme opp i 3,25% ved utgangen av året. Med et normalt påslag vil det si at et typisk boliglån vil få en rente på over 4%.
Vi tror det er behov for denne type tydelig signal fra sentralbanken, for å få rask effekt på realøkonomien. Fortsatt er veksten i pengemengde en god del høyere enn i årene før pandemien. Inflasjon skapes når for mye penger jakter på for få varer. For å få produsert mer varer når det er skrikende mangel på arbeidskraft, må noen av de minst produktive bedriftene legges ned, og aller helst burde en frigjøre arbeidskraft også fra offentlig sektor og over i produksjon av varer, energi og til industrien. Høyere renter bidrar til en mer disiplinert kapitalbruk, og investorer vil prioritere investeringer med høy og trygg avkastning. Regjeringes store investeringstilskudd til det grønne skiftet har økt investeringer og dermed et betydelig økt arbeidskraftsetterspørsel etter fagarbeidere og ingeniårer og teknologer. Dette er det i dag stor mangel på.
Et så tydelig signal til regjeringen før budsjettet legges frem, vil kunne føre til at regjeringen i større grad må holde igjen på generell økt pengebruk, men og at de må øke tempo i å få utdannet flere med riktig kompetanse i Norge. Når kronekursen er så svak som den er i dag, er det mindre attraktivt for arbeidsinnvandrere å komme til Norge. I år var det rundt 20 000 kvalifiserte søkere til ingeniørstudier i Norge, med kun 6 000 fikk plass. Skal vi dempe lønnspresset må det utdannes flere med den kompetanse som næringslivet etterspør. Dette er viktige strukturgrep regjeringen kan ta for å bidra til å dempe inflasjonspresset, og for å få fortgang på det grønne skiftet.
